Er vi klar for en politisk debatt – minutt for minutt?

NRK2s Hurtigruten minutt for minutt blei en brak-suksess. Hvem hadde trodd det? Debatten om god eller dårlig TV lar jeg ligge, men vil ta tak i det faktum at det Norsk TV-publikumet muligens er mer tålmodige enn det vi kollektivt tror. MTV-generasjonen er voksen nå. Kan vi tillate oss et lavere tempo i andre formater også?

Det innlysende området der et lavt tempo vil ha en direkte demokratisk fordel er politikk, og politiske debatter. TV-formatet som benyttes i denne sjangeren blir stadig likere andre fortellerformater, som i hovedsak er konflikt-drevet. Dette skaper god TV der høyreekstreme kan kjefte på venstreekstreme eller politiske kjemper kan snakke nedlatende om hverandre i fiffige ordelag. Debatten er underholdning, ikke opplysning.

Så vil jeg trekke inn Michael Wesch, som jeg har gjort flere ganger før. I en forelesning han har delt på youtube sier han følgende (link til øyeblikket i forelesningen):

på 1850-tallet ble det holdt debatter mellom Douglas og Lincoln. Disse var svært ulike fra det vi kjenner til i dag: hver kandidat hadde minst en time på deg til å snakke ut, så fikk den andre svare i minst en time.

Et slikt format ville vært en tøff kamel å svelge for enkelte TV-folk som kun tenker seertall og tror at lange trege sendinger vil være døden for TV. Si et program der 2, 3, 4, 5 partiledere fikk 45 minutter hver, og 5 minutter til å kommentere på hverandres innlegg.

Er det et format som passer for TV?
-Nei vil nok mange si. «Det ville jo ta 2-5 timer!»

Men: nå tok Hurtigruten 134 timer, og Bergensbanen 7 timer og 16 minutter. Publikum har mer tålmodighet enn jeg trodde.
Så hva med partiledere, tror vi at Jens og Erna, Siv og Liv-Signe, Trine og Knut Arild klarer å sitte stille så lenge? Tror vi at de klarer å holde en politisk debatt der målet er å fortelle det Norske folk og hverandre hvorfor deres måte er den beste å styre landet på?

– Jeg tror det.

– Jeg tror at vi kan hente inn igjen litt det den holdningen vi hadde for noen år siden da finansministeren (husker ikke hvem) sier at «vi kan kjøre i gang med dette prosjektet nå, men det ville være uansvarlig med tanke på den neste finansministeren som blir valgt om noen uker». Målet med en debatt burde være å finne ut om man kunne enes på enkelte punkter, ikke ydmyke og fornærme motstanderen.

– Jeg tror partilederdebatten minutt for minutt gjennom 5 timer en fredagskveld ville være glimrende TV, og en glimrende utnyttelse av TV-mediet som en fremmer av demokrati.

Jeg tror vi er klare for politiske debatter med substans på TV.

Se hele forelesningen til Wesch her (31:02 ut snakker han om Lincoln & Douglas):

MMS & 3G med onecom på iPhone

Lenge har jeg hatt iPhone, men uten datatrafikk. Det er litt som å ha en PC uten internettilkobling. Etter både å ha rådført meg med andre iPhone-eiere, mac1 og onecalls support tror jeg endelig jeg har kommet meg ut av uløkka. Her er hva jeg gjorde.

Jeg fikk et fint lite blått 3G ikon, men alltid beskjed om «cannot open page» når jeg åpne safari. De vanlige instillingene til onecall funke(r/t) ikke.

Etter en mail fra onecall (det tok noen dager før jeg fikk svar, og ikke på første forsøk, men dog til slutt) fikk jeg et tips om å fjerne max-størrelsen på MMS (skjønner ikke helt hvorfor det skulle stoppe gprs/3g-trafikk, men ok). I tillegg fant jeg en «andre» måte resette nettverksinnstillingene (å resette under «Network -> Cellular Data Network» har ikke hatt noen effekt).

Så:

Klikket på:
Settings -> General -> Reset ->Reset Network Settings
Telefonen restartet så av seg selv (regner med den skal det)
Skreiv inn igjen informasjonen herfra, men lot MMS Max Message stå tom under:
Settings -> General ->Network -> Cellular Data Network

… det er mulig det er «den andre» måten å resette nettverksinnstillingene på som er nøkkelen, og at de registrerte innstillingene jeg hadde reelt var noe annet enn det som vistes i GUIet. Men, dette virket i alle fall.

Et mediert liv er evig og flyktig

For viktig til å la ligge i en skuff, men for personlig til å la ligge på nett? – Hva skal vi gjøre med privat media av våre liv?

Google har en vakker film om hvordan en oppvekst dokumenteres – kanskje der vi alle bidrar mest som digitale innholdsprodusenter.

Dear Sophie:

Under videoen på youtube dukker kommentarene opp, jeg mener denne som er stemt fram blandt youtubes kritiske publikum er spessielt viktig:

Dear Sophie:

I’m sorry we publicized so much of your private life on the Internet where total strangers could see stuff about you that only family should know. But I’m in Marketing, and you’ll soon understand what that means.

Love, Dad.
moeskido

Resultatet er et stort spørsmålstegn, og svarene må vi desverre pønske ut selv.

The Past Always Tries To Control The Future

Han har selvsagt rett, Brett Gaylor. Men er det et problem?
A remixers manifesto

A remixers manifesto.

  1. Culture Always Builds On The Past
  2. The Past Always Tries To Control The Future
  3. Our Future Is Becoming Less Free
  4. To Build Free Societies You Must Limit The Control Of The Past

Ja.

Uunngåelig? -Nei.

Vil vi ha det sånn? Ikke med mindre vi selv eier en stor innholdsprodusent eller distributør.

Hva gjør vi?

Så vidt jeg kan se: ingen verdens ting.

Gjør det noe?

Les historien på ideas.4brad.com/hitler-tries-dmca-takedown

Og se filmen (Enda en Hitler-bunker-rant, denne gangen i über-meta-copyright-youtube-takedown-versjon):

Og på tross av Godwin’s law (Hitler-loven), er dette morsomt og inderlig tragisk på samme tid.

Google translate vs ordnett.no (1-0)

I mange år har jeg vært en flittig bruker av ordnett.no. Blå ordbøker gjennom et søkefelt, og med muligheten til å søke i mange ordbøker samtidig er virkelig en god ting.

Det jeg bruker ordnett mest til å oversettelse og stavekontroll. Norwengelsk er en stygg sykdom, men den kan bekjempes. Synonymordbok og stavekontroll er den reseptfrie medisinen, og her er ikke lenger ordnett sjefen.

Stavekontrollen i tekstbehandlingsprogrammer er egentlig grei nok. Den erstatter ikke ørekontrollen, utskrifter på papir og ekstern kritikk, men gjør nok mer godt enn skade.

Google translate gjetter hvilket språk jeg skriver på, oversetter etter beste evne og gir alternative oversettelser. Ganske stilig, veldig nyttig.

Google translate gjetter hvilket språk jeg skriver på, oversetter etter beste evne og gir alternative oversettelser. Ganske stilig, veldig nyttig..

Synonymordbok innebygd i de fleste tekstbehandlingsprogramvarepakker*, uten at de er så gode som f.eks. ordnett. Det er også her google translate har kommet til kort, hittil. Ved å knaste inne et norsk ord i google translate nå, ikke bare gjetter tjenesten seg fram til at ordet er norsk (nesten hver gang), men oversetter mens du knaster og gir et preferert svar med (dette er nytt) alternative oversettelser.

Jeg har lenge vært ganske sikker på at jeg kom til å lures til å bli kunde av Kunnskapsforlaget vannvittige abonnementer (500kr + i året for å leie tilgang til en bok?!), men nå ser jeg en lysere framtid i møte. Dessverre uten de små blå, men fortsatt ikke uten godt mot. Googles idé om statistisk oversettelse ser ut til å stikke av med et midlertidig siste stikk.

*det ordet er muligens feil, men det ble så langt at jeg valgte å la det stå. Jeg misunner nesten tyskerne deres imponerende ordlengder.