Fastr â enda en sosial greie bygget på Flickrs bildedatabase. Fastr er et spill der du skal gjette på hvilke stikkord bilder som kommer poppende opp på skjermen er tagget med. Ser du et bilde av en hund, så skriver du så kjapt du kan «dog». Jo raskere hvor flere poeng. En runde varer 300sec (mener jeg), så alle har muligheten til å komme opp på topplisten, som kontinuerlig oppdateres til venstre i bildet.Spillet er tilsynelatende ganske slapt, enig, men prøv, og se om du klarer å bare spille en runde Fastr..
Måned: januar 2006
Silent hill blir film.
Ja, jeg er av den typen som liker at dataspill blir filmatisert. FF7 og Resident Evil er eksempler jeg liker av denne typen konvergens. For å bruke et ord man får poeng for i medievitenskapen… Mange spill har stort potensial for filmformatet. Andre ikke. Nå er det i alle fall Silent Hill som skal til pers.Jeg sier ikke at filmene på noen måte kan bli like bra som spillene, for denne sammenlikningen ville være helt på jordet. Men å ta vare på en god historie og fortelle denne på en ny måte synes jeg er en god ting. Og fra en spillers synspunkt synes jeg det er stas å se Jill Valentine og Cloud, Barret og Nanaki i 16:9.Silent Hill har jeg et veldig vagt forhold til. Har ikke spilt det, bare observert fra «over skulderen». Men at det har en nerve som gir spilleren det to trøtte typer kaller «kosenoia» er det ingen tvil om. Kosenoia er bra.Det er sonypictures som står for moroa, og at de virkelig kan trenge en boost er det vell ingen tvil om. Om denne filmen er det som skal til setter ikke jeg pengene mine på. Men på kino, det skal jeg.Synes at måten sony bruker flash bak filmvinduet på traileren funker fint.
Gentlemen, start your engines.
Det blir dataspill dette semesteret, og jeg, som en overiverig unge på julaften, må bare kommentere en tanke jeg har funnet i pensum. Før første forelesning.Det har seg slik at første forelesning kolloidere med at annet fag jeg tar, så jeg får ikke med meg denne forelesningen med følgene tema: Introduction: What is a computer game? The lecture will introduce the major research areas in the field of computer game studies, briefly present some key issues and debates in computer game theory, and provide an overview of the central components of computer game analysis. Central reading:»¢ Salen/Zimmerman chapters 3, 4, 5, 7, 8, 9, 10, [20, 22]»¢ Digital Play chapter 2. (30 pages)»¢ Friedman, Ted. 2002. Making Sense of Software: Computer Games as Interactive Textuality.Jeg har kjøpt bøkene og gleder meg (!) til å lese dem, men som vanlig begynnner semesteret med en smell. Hvordan i all verden skal jeg kunne lese 10 kapiteler og en artikkel så raskt? Jeg skal gjøre et forsøk på lese så mye som mulig gjennom uken. Jeg begynnte med å lese artikkelen av Friedman. Det var her jeg fant det første poenget jeg vil kommentere.Making Sense of Software: Computer Games as Interactive Textuality (Friedmans artikkel)Fiksjonsskribent og Byte magazine spaltist Jerry Pournelle argumenterer: (sitert av Friedman)
«The simulation is pretty convincing – and that’s the problem, because … it’s a simulation of the designer’s theories, not of reality … [M]y point is not to condemn these programs. Instead, I want to warn against their misuse. For all too many, computers retain an air of mystery, and there’s a strong temptation to believe what the little machines tell us. »But that’s what the computer says» is a pretty strong argument in some circles. The fact is, though, the computer doesn’t say anything at all. It merely tells you what the programmers told it to tell you. Simulation programs and games can be valuable tools to better understanding, but we’d better be aware of their limits».
Denne tanken om at de fleste former for interaktivitet (veldig varmt nye media tema dette) er forutbestemt av uviklere er et standardargument i alle oppgaver jeg har skrevet ved UiB. Jeg er lei denne tankegangen. Ikke at jeg ikke er 100% enig, men når dette faktum handteres slik at tanken om at vi ikke interagerer med en «dum» maskin, men med smarte utviklere blir noe negativt. Jo det kan det være, men å automatisk fordømme denne kommunikasjonsmetoden som subliminal påvirkning og injeksjon av ideologi missliker jeg sterkt. Jeg påstår ikke at det er det Jerry Pournelle gjør, men jeg føler det til en hvis grad slik.I denne artikkelen omtales Sim City (2000) hvor spillet ikke er over før vi har totalt gjennomskuet spillets algoritmer, regler, slik at vi uten problemer alltid kan ta de riktige avgjørelsene.Hva med tanken om at spilleren er smart og gjennomskuer, ikke (bare) spillets evnt. underliggende ideologi, men spillets algoritme, og «slår spillet» ved å gjennomskue det. Og ved å anta at spilleren er smart, så klarer den også å skille ut spillets gode egenskaper fra hva nå enn vi er redd skal ligge under og være skummelt. Pourelles artikkel er fra 1990, og Friedmans er først utgitt i 1995 og så i 2002. Jeg antar overnevnte skribenter er «godt voksne». Jeg føler at jeg tilhører en generasjon som har dataspillet som en viktig del av oppveksten, og liker av den grunn å tro at «nåtidens gamer» hele tiden utvikler seg. Jo mer erfaring og forståelseshorisont gameren har, så kan vi også forvente at gameren lettere knekker spillenes algoritmer, og lettere kan skille ut viktig fra uviktig informasjon og påvirkning i dataspill.Bare en tanke. Skal garantert får tenkt mer i disse baner dette halvåret :)
å sage noen i to â ikke en metafor, dessverre.
I den vanlige nyhetssurferunden (vg, db, ba, bt, aab, itavisen) i dag fant jeg en sak som både skuffet og overrasket. Det handler om å ordlegge seg som en tabloid overskriftsjeger. Det var i BT jeg fant denne overskriften: Byråd splitter BT-redaktør. Dette forteller meg jo egentlig ingen ting, er hun blir schizofren? Så kom overraskelsen. « Fredag kveld fikk reklamebransjen heder for kreativt arbeid. Finansbyråd Henning Warloe, benyttet anledningen til å sage BTs politiske redaktør i to.» JESS! Bergensere av alle, har en fin tendens til å smøre litt på i verbal tvekamp, og jeg så for meg en adjektivorgie av skjellsord. Skuffelsen kom derfor raskt da dette er en kuriosasak hvor Finansbyråd Henning Warloe leker tryllekunstner og gjør det gamle «sage blondine som ligger i en kasse opp i to deler før hun settes sammen igjen trikset». Jeg burde kanskje ha luktet lunten da lenken videre fra forsiden het «Se video« og ikke «les mer», men dog. WebTV fra BT funker btw sjeldent bra. (med windows)
Et bilde med smaken av hjemme.
Forsov meg i dag, måtte skyndte meg de 108 skrittene til jobb. Trøtt og sulten surfet jeg rundt, og fant et bilde som fikk meg til å lengte etter sommeren.Dette bildet, ligger som bakgrunnsbilde hos Randi, lenket fra Kristin. Jeg ser av filnavnet at dette er «Eidene». Men for meg minner dette om Risørhalsen, kanalen inn til Pjåltæ Bay, hvor Risør mototbåtforening har hytte. Der selger de is, langt fra fastland. Det er ikke mange steder man kan padle på flytemadrass til en kiosk på en holme for å kjøpe is. Av bildet kan jeg også se at det er 21grader i vannet og at det smaker salt av solgangsbrisen. Det er merkelig hvor mye lukt og smak det er i dette bildet..