Hva skal til for at du skal bruke Linux?

Spør Harald Brombach for digi.no. Den som spør skal få svar.

Hva skal til for at du skal bruke Linux?

  • * Hva skal så til for at Linux oppnår en tilsvarende kritisk masse og dermed blir en reell utfordrer til Windows på PC-ene til andre enn entusiastene og folk med spesielle behov?
  • En distribusjon med ”dette både funker & ser bra ut”, slik som konkurrenten i Apple klarer. Installering, konfigurering og annet teknisk knot må ned til det absolutt minimale. Terminal er for nerder. Så fort brukeren må åpne terminalen er løpet kjørt.
  • * Hva skyldes det at ikke flere tar i bruk et operativsystem som i alle fall Linux-entusiastene selv mener er både sikrere og mer stabilt enn Windows?
  • Kunnskap. Hvem vil bruke tid på å lære teknologi? Datamaskinen er bare verktøyet, det er stort sett andre ting enn å leke med operativsystemet folk vil. Chatte, sende mail, skrive brev, surfe, se på bilder/film og høre på musikk. Eventuelt jobbe. Da vil sjefen at vi gjør andre ting.
    • De fleste ønsker seg jo en problemfri PC-opplevelse.
      • Nettopp
  • * Er det for lite Linux-kompetanse der ute, blant naboer og familiemedlemmer, slik at folk som vurderer å prøve Linux, er redde for ikke å komme videre dersom de støter på et problem?
  • Ja.
  • Vanlige Windows-brukere tyr jo svært ofte til bekjentskapskretsen når de trenger hjelp.
  • Ja.
  • * Skyldes det at Linux er for ulikt Windows, slik at brukerne ikke kjenner seg igjen eller finner fram?
  • Nei. De fleste Linux GUIene jeg har testet likner svært mye på windows. WIMP og startmeny. Dessverre er det ingen som har klart å gjøre det helt helhetlig enda. Her er det bare å stjele fra enten windows (xp, som folk kjenner) eller OSX (som ikke SÅ mange kjenner, men er mer logisk?)

    Noen ulike ting er også langt mer geniale, som ”søk her for å finne ny programvare” – installeringsprosessen. Det tror jeg ”folk flest” vil sette pris på. Kanskje iPhones App Store og alternativet hos Android kan påvirke dette?

  • * Enkelte kritiserer jo Linux-miljøene for ikke å gjøre annet enn å etterape Windows. Er ikke disse påstandene selvmotsigende?
  • Om det er selvmotsigende er ikke viktig, hva som er viktig er i hvilken grad de rapper gode ting av hverandre. (Rettighetsspørsmål får de ta uten meg). Slik at begge produkter blir så gode som mulig.
  • * Er det konkret programvare som ikke finnes til Linux, som du «må» ha?
    • Adobe-pakken
    • office-pakken (.docx funker fortsatt ikke i OO).

    Og her tror jeg mange dessverre er enig med meg..?

    Skulle helst ha funnet en teksteditor så lekker som TextMate, og en chat klient så frekk som AdiumX til Linux, men dette er ikke MÅ ha..

  • * I tilfellet hvilken eller hvilke, og har du da oversikt over alternativene?
  • Jeg tror det. Bilderedigering er labert på Linux, med GIMP som flaggskip. Eller barkbåt.. (her kan jeg fortsette.. ..men også la være)
  • * Er valgmulighetene i Linux for mange, spesielt når det gjelder brukergrensesnittene, slik at nye brukere blir forvirret? Eller er det en rød tråd som følges, slik at en hvilken som helst Linux-bruker kan finne fram uten problemer, også på naboens Linux-maskin?
  • De er ikke for mange, de er for lite helhetlig organisert. Ikke bare på tvers av distribusjonene, men i en og samme. Hva hører hjemme under ”Prefferences” og hva under ”administration”? Jeg brukte 30 minutter her og dagen for å finne hvor jeg setter på passordbeskyttelse for å skru av skjermbeskytteren (siste ubuntu).

    Så lenge det er en menneskevennlig distribusjon, med et ordentlig GUI (Ubuntu, Fedora,..) så MÅ dette være minst like lett som under winXp og helst like lett som i OSX.

    Hvorfor kan vi ikke få et skikkelig kontrollpanel?

  • * Har du konkrete eksempler på maskinvare som ikke fungerer med dagens vanligste Linux-distribusjoner? Er manglende maskinvarestøtte forsatt en «show stopper»?
  • Nei. Men det hviskes om skjermkort.
  • * Fører kravet fra entusiastene om fri programvare og åpen kildekode over det hele til mer problemer enn fordeler for vanlige brukere, for eksempel når det gjelder enkel tilgang og installasjon av drivere, codec og annen lukket programvare?
  • Nei. Det påfører heldigvis bare større interopabilitet mellom plattformene. Da flere brukere og mer utvikling etter hvert fører til at mer og mer fungerer slik det forhåpentlig var intendert. Eksempelvis har vi OpenOffice kamp for å holde seg oppdatert på filformater fra MS, Apple & Lotus. Det faktum at delte mapper på windows servere lar seg mappe opp & at det offentlige må publisere sine materialer i formater som alle kan lese.
  • * Hva skal til for at nettopp du tar i bruk Linux som ditt mest brukte operativsystem?
  • Tid & vilje. Tid som må brukes på å lappe sammen en mer moden distribusjon, og viljen må komme av at det lanseres ut produkt av samme kvalitet som alternativene i windows & OSX.

Noen med? I mot?

Satellite(n) over flickr farmen

For at Satellite skal funke må du oppdatere stiene til flickrs servere. Det holder ikke lenger med static.flickr.com/.

Satellite er fin programvare:)

Satellite lar deg vise dine flickr-bilder på websiden din, langt ut over hva f.eks. flickr badges gjør.

Der skremte jeg nok vekk alle ikke-nerder; men altså:
Før var stiene til flickrs bilder tilgjengelig under static.flickr.com. Nå må vi presisere hvilken farm (antar flickr har vokst seg ganske stor..) filen er parkert i. Ala: farm3.static.flickr.com.

For å rette opp elendigheten for de som bruker Satellite php til å vise flickr bilder på sin hjemmeside, må følgende grep gjøres. Jeg antar dette bare gjelder for 1.0 av Satellite. Aner ikke med 1.5.

Bytt ut alle URLer som inneholder «static.flickr.com/$server/$id…» med noe slikt:

http://farm".$farm.".static.flickr.com/".$server."/".$id."_".$secret."$size.jpg

Det er http://farm».$farm.».static som er viktig. Få inn bokstavene «farm» og id på denne. Til sammen blir det farm1.static… hvor tallet 1 endrer seg.

Så må du sørge for at denne nye variabelen $farm gjør noe:

foreach ($photos as $photo) {
if ($i==$which) {
$id = $photo['id'];
$server = $photo['server'];
$secret = $photo['secret'];
$farm = $photo['farm'];
...

Det er igjen farm som er nytt og viktig: $farm = $photo[‘farm’];.

Ekesempelet her er fra linje 71 i preferences.php. For hver URL du bytta ut og fikk med farm».$farm.».static.flickr.com, må du gjørre dette. Altså lage variabelen $farm og hente ut verdiene med denne i $noe[‘farm’]:

I alt en enkel sak om ikke bør by på for mange utfordringer. For enkelhetsskyld legger jeg ved en tekstfil min min preferences.php.

Satellite funker igjen på stavelin.com/photo

Satellite funker igjen på stavelin.com/photo.

Resultatet ser helt likt ut som før: stavelin.com/photo.

Hvordan du kan få Satellite til å leke pent med flickr har jeg skrevet om før, under WordPress møter flickr.

iPhone uten æøå

De har gjemt knappene, for pokker, men jeg har funnet dem!
Sikkert 6 måneder etter alle andre, men dog.

Før iPhonen var lanser i Norge måtte vi bruke ikke-offisiell programvare og «installer» for å installere programmer og nytteverktøy på telefonen.

Nå vi kan bruke en (litt mer) offisiell utgave av operativsystemet, men en ting jeg savnet lenge var «æøå» på tastaturet. Det hadde de gamle løsningene fikset pent, se skjermbildet fra guiden på ipod1 fra februar i år:

Se fine æøå på ihone

Dette er en «gammel» utgave av programvaren som kjørte på norske «hackede» telefoner. Legg merke til at æøå er egne knapper. Lette å se, lette å bruke.

intelligent telefon, uintelligent bruker?

Med nyere programvare forsvant æøå-knappene et et eller annet tidspunkt. Etter det har jeg latt telefonens mer eller mindre intelligente «gjett-ordet-funksjon» fylle ut æ-er ø-er og å-er for meg. Det har stort sett funket, men er irriterende med ord som «for/før» og «ol/øl», alle ord som får ulike betydning med og uten pynt på vokalen.

Men: etter et hint om at ved å holde nede «.com»-knappen (ja, det er en .com-knapp), så kan vi velge andre relevante domener (som .net, .org og .no), så testet jeg det samme på vokaler, og vips: der er øåæ gjemt under a-en og o-en.

Så: kult at jeg endelig fant disse, men hvordan i alle verden skulle jeg gjette dette?

æøå likker under a og o. Nå vet du det.

Altså: æøå ligger under a-en og o-en. Om du skulle være den andre iphone-brukeren i landet som ikke har funnet dem enda.