Hva er nye medier? – en helt annen vinkel.

Vin Crosbie har skrevet en helt fantastisk artikkel under tittelen ”What is ‘New Media’?” på rebuildingmedia.corante.com.

Denne har en helt annen tilnærming begrepet nye medier, og selv om den er litt lang og ganske trå i starten, så er det en flott artikkel, som sikkert kommer til å havne på pensum ved universitetet. Jeg går raskt og overfladisk igjennom, fortsatt på jakt etter hva som er nye medier.

Først bruker Crosbie en helt masse tid på å forklare den semantiske forskjellen på ’medium’ & ’media’, og viser så til våre tre ulike medium for transport. Land, sjø og luft.
På land kan vi bevege oss uten teknologi (vi kan gå), vi kan gå direkte fra dør til dør, men ikke der hvor der er vann.

Til sjøs kan vi reise alle steder der hvor det er vann, også uten teknologi (vi kan svømme), men ofte er sjøreiser en del av hele turen. Vi må gå til og fra havna.
I begge tilfeller har teknologi gjort transport mer effektiv, med kanoer og hestekjerre, raserbilder og katamaraner.
Så kom reise i luften. Rundt 1900 begynner luftfarten å bli et faktum. Denne typen transport er helt avhengig av teknologi. Vi kan ikke fly uten maskiner. Luftfart er ikke begrenset av havets form, og kan krysse begge de to foregående i samme strekke, dør til dør.

Crosbie trekker denne analogien over mot medium for kommunikasjon.
Han kaller den første typen for ”the Interpersonal medium”. Vi kan på Norsk kalle det mellommenneskelig kommunikasjon. Denne typen kommunikasjon beskrives ved at

* Each participant in it has equal and reciprocal control of the content conveyed.
* That content can be individualized to each participant’s unique needs and interests.

og

The equal control, and also the individualization, of the content degrades into cacophony as the number of participants increases. The more people participating in a conversation, the less control each has over its content and how well that content matches the participant’s individual needs and interests.

Altså kommunikasjon en til en. Det trengs ikke teknologi, selv om det kan brukes teknologi. (Du kan si at brevskriving, lynmeldinger og SMSer er denne typen mellommennekelig kommunikasjon som bruker teknologi.)

Den andre typen medium for kommunikasjon er massekommunikasjon (Mass Medium). Denne beskrives ved:

# That exactly the same content goes to all recipients.
# That the one who sends it has absolute control over that content.

og

Its content cannot be individualized to each recipient’s unique needs and interests and that the recipients have no control over that content.

Altså kommunikasjon en til mange. Det trengs heller ikke teknologi her, du kan stille deg opp på torget å rope ut hvem du vil folk skal stemme på eller du kan forelese på en skole. Du kan også bruke teknologi som kringkasting, avser, podkasting og blogging.

Den tredje typen medium er nye medier (the new medium). Dette er, som med luftfart, en medium som er totalt avhengig av teknologi. Det som beskriver denne typen er at den tar det beste fra de to foregående, nøyaktig slik luftfart gjorde for transport. Mye medier beskrives da slik:

# Uniquely individualized information can simultaneously be delivered or displayed to a potentially infinite number of people.
# Each of the people involved — whether publisher, broadcasters, or consumer — shares equal and reciprocal control over that content.

Og da har verden endret seg litt:

# No longer must anyone who wants to individually communicate a unique message to each recipient be restricted to communicating with only one person at a time.
# No longer must anyone who wants to communicate simultaneous messages to a mass of recipients be unable to individualize the content of the message for each recipient.

Altså; mange til mange.

Ok, dette er en helt annen tilnærming på begrepet nye medier. Men selv om Crosbie har en helt annen framgangsmåte for å komme fram til sin definisjon, så har denne likevel en hel del likheter med andres, f.eks. Lev Manovich eller Terry Flew.

Det først som slår meg er at denne definisjonen går som hand i hanske med både ”digitale medier”, og ”konvergente medier”. Det magiske som har blitt lagt til, er verken mer eller mindre, enn programkode.

En annen ting er hvor godt dette passer sammen med tjenester som google news (der du selv kan velge hvilke typer nyheter du vil lese). Som jeg tidligere har undret, hvorfor lager ikke flere nettaviser denne typen brukerdefinerte RSSfeeds?

Til slutt må jeg si at selv om denne definisjonen har et noe annerledes resonnement, så betyr ikke det at konklusjonen utelukker alle de andre. Først og fremst så støtter denne definisjonen min egen lille videreføring av ”konvergente medier”.
Nye medier er konvergente medier der mulighetene som oppstår ved møtet mellom medieprodukt, IT og telekommunikasjon faktisk benyttes.
Crosbies definisjon utelukker en hel del nye typer kommunikasjon fra nye medier, som podkasting, youtube, blogging og MMORPGs, da det som kommuniseres vil være det samme som alle som mottar den. Mange vil nok sette seg på bakbeina her, og ai at vi enten går for fort, eller for seint fram. Det er nettopp av denne grunnen jeg ikke har turt å argumentere for lenge med videreføringen av konvergente medier.

Kudos til alle, kildehåndtering, referanser og namedropping.

Det er den tiden av året igjen, oppgavene skal inn, og som vanlig må jeg oppdatere meg på hvordan kilder og referanser skal håndteres. Som vanlig skårer UiBs guide ganske bra på google, men for et kjedelig oppsett da! Jeg googler litt mer og finner Jill Walkers notat på emnet fra da vi tok huin105 i 2005.

Jeg er redd Jill skal ta denne ned en dag, jeg håper det er etter at jeg er ferdig med oppgaver for godt, om mange år. I mellomtiden skal jeg stjele rått fra denne, ikke etter uib’s avsnitt om plagiat, men etter bloggosfærens ”en god ting kan ikke gjentas for mange steder”.

Dette er da basert på the Chicago scientific style, og jeg blander inn UiBs normer for innlevering av oppgaver.

Dette er mest for min egen del, men jeg er sikker på at andre også har nytt av dette:
Jill sier dobbel linjeavstand, men det er ganske vanlig at oppgaver leveres med halvannen linjeavstand, med times new roman 12pt, normale marger (25mm x 4) og kjedelig typografi.

Det er forresten lov å være kreativ med overskrifter og typografi, for ærlig talt så er ofte akademiske oppgaver kjedelig nok skrevet, og reglene er oppsett strengt, så et sted må man jo slå seg løs. Lag gøye og vakre overskrifter. De kan godt være MYE større en normalteksten (som da er 12pt times..).

Sitering funger omtrent slik.

Et verk skal stå i kursiv, en del av et verk skal settes i «anførselstegn». Så slenger vi opphavsmann/kvinne på etter malen (forfatter publikasjonsår, sidetall) kan også gjøres slik: (Walker 2005:32)

Når et sitat er 3 linjer eller mer, så skal det ha innrykk (tab) og skrives med litt mindre tekst (10pt).

The new form of the problem can be described in terms of a game which we call the ”imitation game.” it is played with three people,a man (A), a woman (B), and an interrogator (C) who may be of either sex. The interrogator stays in a room apart from the other two. (Turing 2003, 54)

Dersom man skal sitere mindre enn tre linjer, gjør man slik: Turing poengterte at ”The interrogator stays in a room apart from the other two.” (Turing 2003, 54).

Parafrase gjøres uten å henvise til sidetall, da det er ment å peke på hele verket. Opphavsmann skal likevel krediteres. Husk å la det tydelig står fra hva som er dine og hva som er den du siterer (parafrase) sine tanker.
Begrens bruken av parafrase.

Bok
Aarseth, Espen, 1997. Cybertext: Perspectives on Ergodic Literature. Baltimore: Johns Hopkins UP.
I teksten: (Aarseth 1997) eller med sidehenvisning (Aarseth 1997, 53), eller (Aarseth 1997:53)

.. det er ulike syntakser på ulike typer publikasjoner, magasin, avis osv. Det som Jill trekker inn som er mer nyttig for oss barn av iPodgenerasjonen, MTVgenerasjonen, eller hva du nå vil kalle oss, er sitering til nettsider, blogger osv. Jeg stjeler mer good stuff (for hvis Jill tar denne posten ned, så vet jeg ikke hvor vi skulle få denne informasjonen):

Artikkel i nettidsskrift
Juul, Jesper. 2001. “Games Telling Stories? A Brief Note on Games and Narratives.” Game Studies 1. (http://gamestudies.org)

Selvstendig verk eller et helt nettsted
Online Caroline (Bevan and Wright 2000) regnes som et eget verk, hvor tittelen skal settes i kursiv. For slike verk kan man evt. ta med en kort beskrivelse som ”spill” eller ”weblogg”. Andre nettkunstverk kan være publisert i tidsskrifter eller som del av en større site, og regnes da som del av et verk. Beskriv disse som for artikler i netttidsskrifter.
Bevan, Rob, and Tim Wright. 2000. Online Caroline [Serial web drama with automated email correspondence] [Sitert 10/3/2003]. (http://www.onlinecaroline.com).

En post i en weblogg
Følg stilen for avisartikler, men inkluder en referanse til webloggen som helhet i litteraturlisten. Eks: “I en post på Grand Text Auto 23. september 2003 spør Nick Montfort om det virkelig er nødvendig å ta med oppslagsdatoen for alle nettreferanser.

I litteraturlisten:
Mateas, Michael, Nick Montfort, Scott Rettberg, Andrew Stern and Noah Wardrip-Fruin. 2002-3. Grand Text Auto. [weblogg] [sitert September 2003]. Tilgjengelig på URL: (http://grandtextauto.org)

Du velger selv om du vil ta med hvilke type kilde dette er, som jeg har gjort ved å skrive [weblogg] – bare vær konsekvent i din stil. Man oppgir datoen man sjekket kilden (”sitert”) fordi nettkilder kan endre seg.

Ok, jeg innser dette var mye som rett og slett er tyveri, men anser det for å være med god intensjon..
(kanskje jeg faktisk klarer å huske dette fra semester til semester etter dette?)