Sulten på gratis lydbøker?

Hva med å lese inn en selv?

Jeg har tidligere snakket om Librivox, og hvordan lydbøker som havner i «public domain» (allemannseie) blir lest inn av frivillige og delt som lydfiler til nedlasting og podcasting.

Nå kan du selv bidra, der spørres etter norske fortellende stemmer på «wither norway» i bloggen til Librivox.

librivox rocker

Frigjør en bok fra glømslen, les inn og del på Librivox.org

Jeg synes ideen bak librivox er så god at vi fortjener den her hjemme på berget også. God litteratur lever, selv når forfatteren er død.

Creative Commons Crazy Crowd

CC er en flopp, gå tilbake til handlelisten din. Det er ingenting å se her.

— Creative Commons er etter min vurdering en flopp, i den forstand at den i veldig liten grad er etterspurt av våre medlemmer. Det er ikke der deres hovedfokus er nå. Fokus ligger på å få betalt for bruk, blant annet for fildeling, ikke ytterligere å legge til rette for muligheter for gratis bruk

Det du leser her er ordene til Irina Eidsvold Tøien, juridisk sjef i TONO, i følge Martin Bekkelund.

At en dinosaur i TONO anser CC som en flopp er ingen overraskelse. Men jeg synes spørsmålet som følger er rettmessig: hvorfor er CC IKKE en flopp?

Som blogger og hobbyfotograf kan jeg lisensiere greiene min i CC på bloggen og på flickr. Flickr er et av få nettsteder som har CC-lisenser bygget inn i systemet. Og hvorfor? Caterina Fake (misstenkelig etternavn), som var med å stifte flickr sitter i CC-styret.

Dette resulterer i at jeg med ujevne mellomrom blir kontaktet av folk som vil bruke bildene mine, ut over lisensen. De fleste som låner bilder slik spør sannsynligvis aldri.
Jeg liker CC, for det lar meg selv bestemme hva andre kan (lovlig) gjøre med mine greier, men det har ingen imperativ makt og styrke slik som (c). Ikke mentalt i mitt hode i alle fall. Jeg er klar over at det har vært rettsaker der CC-lisensiert materiale har vært missbrukt, og CC-lisensen sådan har bevist sin styrke.

CC forblir svakt før de får «kritisk masse». Har de det? Hvorfor har ikke flere store nettverk for deling av materiale under CC som valg?

Dette er mer en ideologisk kampanje for å spre kunnskap om mulighetene til alternativer til (c), og i alt for liten grad en faktisk tilretteleggelse for å CC-lisensiere.

CC er utarbeidet av jurister, som gjør ting litt vanskeligere enn strengt talt nødvendig. Det er, i motsetning til mange andre frie lisensieringsordninger, initiert av byråkrater, ikke «den skapende part», altså de som lager opphavsverk. Dette missliker jeg sterkt. Det er et plaster på såret at de har klart å bygge opp organisasjonen sin på en bedre måte enn hva nerdene eller musikerne eller fotografene eller filmskaperne osv muligens ville ha gjort. Det er lettere å akseptere GNU-manifestet, enn historien til CC. Og CC-historien er er vakker, men ikke like bedårende eventyr som GNU. Jeg får litt vondt i hodet av jurister.

Finne materiale og lisensiere materiale, det er det det handler om.

Finne materiale og lisensiere materiale, det er det det handler om..

Når jeg skal finne CC-lisensiert materiale (jeg bruker det når jeg lager presentasjoner), så er ikke det veldig enkelt. Da er det enten rett på flickr, eller via search.creativecommons.org.
Her sliter CC med samme problem som «public domain» materiale. Når opphavsretten går ut på dato, hvordan finner vi da igjen materiale? librivox.org er et forbilledlig eksempel, men hvorfor har f.eks. ikke bibliotekene (bibliotekarer kan være kule folk) et tilsvarende prosjekt på landsbasis her i Norge?

Det finnes mye kule greier det ute, men det er slett ikke enkelt å finne.
Du kan få mange flere gratis bøker og lydbøker enn du tror, Librivox har jeg snakket om før.

Vi mangler et fungerende system distribusjons-organisering for denne typen materiale.
Det er ikke lett nok å finne materiale. Det krever kunnskap å lisensiere eget materiale. Det krever oppmerksomhet og overtalelse for å få med de store aktørene.
CC er kanskje ingen flopp, men så langt heller ingen braksuksess.

Det står på deg, DU må CC-lisensiere materialet ditt. Uten gode forbilder skjer det ingenting.
Hvis CC ikke oppnår et eller annet mål for «kritisk masse», så har det liten hensikt, og dinosaurene i TONO får rett. Nå kan du gå å redigere om noen lisenser på noen av tingene dine. Du finner ut hvordan her.

For å svare på spørsmålet:

– trenger jeg din hjelp.

Hvorfor er CC ikke en flopp?

Det er vanskelig å komme unna en slik post uten å lisensiere den under CC, so here goes:

Creative Commons License
Creative Commons Crazy Crowd av Eirik Stavelin er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens.
Basert på et verk på adresse stavelin.com.

Litt offentlig datasnoking.

Mac/Windows-krigen er stort sett drepende kjedelig, men blusser opp i takt med riksmedias dekning av relevante saker. I dag skriver dagbladet om en økende virusfare på Mac, uten at jeg enda har hørt om noen reelle tilfeller. Det som er spennende er å se skjermdumpen fra journalist Ole-Tommy Pedersen. Å snoke i andres maskiner ble plutselig interessant.

På et foredrag om plate- og filmbransjen i mars sa Helge Birkelund (Portalsjef MSN Music) at tilbakemeldinger til dem angående piratdownloading gikk på at folk fikk mye virus, og at pirattjenestene ofte var fulle av ulumskheter. Dette så MSN på som et rop om å dekke behovet for lovlig nedlastbar musikk. På en trygg måte.

Så til skjermdumpen til Pedersen. Jeg sier ikke at Pedersen er en pirat, men jeg legger merke til at skjermdumpen er full av hint. På desktoppen ligger en fil: «The Beach Boys – Smile.zip». Det er ikke umulig at Perdersen har rippet CD’n han kjøpte, for så å pakke filene sammen til en .zip, men jeg tror ikke det. Det er flere lovlige måter den filen kan ha havnet der på, men det er lett å tenke i andre baner.

Så ser jeg en snarvei til en mappe med navn «Download», den har vi alle, så ok. Over til venstre finner jeg mappen «TORRENTS». Det finnes en del lovlige downloads i torrentformat, linuxdistroer, librivox type media og annet free/share-ware. På tross av dette må det nevnes at torrent i all hovedsak er teknologi som brukes til p2p deling av det heller tvilsomme slaget.

Å kombinere de to antagelsene jeg har tatt så langt («tvilsomme downloads øker faren for virus» og «filene på Pedersens desktopp minner om tvilsom downlaoding), så tenker jeg at «den som leker med katten, må finne seg i at den klorer». Ikke bare hisser db på seg Mac-folket, men journalisten gir unødvendig mye informasjon om hva han bruker Mac’n sin til ved å legge ut en skjermdump uten å rydde desktoppen sin.

Så takk for innsynet, men jeg ville satt pris på å se helt andre ting. Da jeg leste Dagbladets artikkel, så sjekket jeg også Mac1. Mac1 er selvfølgelig alltid i Apples forsvar. Mac-folk er veldig, kanskje i unødvendig stor grad, lojale Apple-kunder, men det finnes mange mennesker med betydelig kunnskap om Macintosh der. Jeg var interessert i å finne ut om noen faktisk hadde fått virus. Jeg fant ingenting som tyder på det. Det kan se ut som Dagbladet også denne gangen bare har snakket med sikkerhetsselskaper, og ikke med brukere.

Det er ikke interessant å hører hva de som selger har å si, det er interessant å vite om hva som faktisk skjer med folks bruk av teknologi.

Så: skjerpings Pedersen! Ikke skriv artikler for å provosere og skaffe lesere, skriv artikler for å informere/opplyse og underholde. Provoserende piss kan du overlate til de/oss som kommenterer, om det skulle være under artikkelen, eller som her i en blogg.

Open source lydbøker sier du?

Ja jeg gjør det, uansett hvor merkelig det kan høres. Det viser seg faktisk at lydbøker også er en vare det er mulig å få gratis på nettet, også for deg som vil holde mediebiblioteket ditt utenom piratene. Librivox er nettsiden, og frie lydbøker på nett er misjonen. Uten at jeg skal skryte på meg noe særlig kjennskap til konseptet, så mener jeg det fungerer slik: Når bøker blir «gamle nok», så omdefineres de ut i det Librivox har lært meg at heter public domain og da er rettighetene til å utgi dem borte eller noe i den duren. Det betyr at Librivoxsamfunnet kan lese dem over i digitalt format, og dele dem.

Er dette virkelig så bra som det høres ut?

Vell, det er ulemper. Bøkene leses inn av frivillige «amatører». Dvs at det ikke er den samme personen som leser hele bøker. Dette kan være irriterende, særlig når det skifter meller personer med svært ulik stemme. å være flink til å lese er heller ingen egenskap som kreves for å være frivillig i Librivox, på tross av dette synes jeg det jeg har hørt har vært bra nok. En annen ting som kan være et irritasjonsmoment er oppdelingen av bøkene. Når det ikke er samme person som leser, så åpnes og avsluttes hvert kapittel med leseren som sier navnet sitt, og en kort setning om at «this book is in the public domain, for more info and books check out w-w-w-dot-librivox-dot-org». Noe lesere klarer også å putte inn URL’n til sin egen webside. Dette deler historiene opp litt mer en hva som er ønskelig.

Kul teknologi.

Librivox sprer innholdet de skaper på freshe måter. Web-download, torrents og podcasts. Lyden kan streames eller downloades. Du kan også stort sett velge lydkvalitet og filformat. Så langt har jeg hørt Treasure Island og Alice in Wolderland i sin helhet fra Librivox, og jeg kommer nok til å laste ned mer. Om du også er en hund etter lydbøker, og ikke har ræva full av penger, så kan jeg lett anbefale turen til Librivox. (den siste der fikk nesten hele posten til å se ut som en reklame for siden, jaja.)