Spillanmeldere – kritiker eller entusiast? Eller begge?

Webscraping anser jeg som et metodisk verktøy som burde brukes mer. Ikke fordi det er den beste måten å gjøre ting på, lagt der i fra, men fordi det er enkelt, nyttig og relativt raskt. Et verktøy for scraping jeg har lekt med er scraperwiki.

Ikke bare kan du lage scrapers (skrapere?) med scraperwiki, du kan også lage views (presentasjonslag). Etter litt leking kom jeg fram til dette:

NRK P3s spillanmeldelser bruker 3 av 6 terningsider til 75% av sine anmeldelser. De har kun brukt terningkast 1 én eneste gang, og da til å feilkategorisere en film. Hva betyr det?

Betyr det at spill, som en relativt ny kulturform, trenger evangelister og entusiaster til å pushe spillets utmerkede egenskaper på oss? Anmelder de ikke de dårlige spillene? (jeg har selv spilt flere spill jeg kunne gitt terningkast 1 og 2 de siste årene, skriver ikke P3 om disse?) Har spillanmeldere noen insentiv for å vurdere «snilt»? Eller har de lave forventninger?

Tja, jeg som gjorde dette av metodisk interesse får vel innse at kvantitative mål ikke besvarer disse spørsmålene, men; det viser at terningkast ikke hverken er normalfordelt eller jevnt distribuert.

.. kanskje jeg får en jevn distribusjon hvis jeg gjør dette på popmusikk eller amerikanske filmer?

Kvalitativ analyse – hvilket verktøy?

Uansett hvilke forskningsmetoder du måtte foretrekke, så er det mange metoder innen samfunnsfagene som før eller siden er innom ideen om intervjuer. Det er rett og slett ikke så dumt å prate med folk. Intervjuer i forskningssammenheng tas typisk opp på bånd (eller mp3 som det heter i dag). Videre transkriberes dette om til tekst, noe som er en langsom og overraskende kjedelig affære. Resultatet er tekst, som så skal analyseres.
Også hvordan og hva en analyse av intervjuer er, kan diskuteres og strides om. Jeg skal ikke gjøre det nå, men stille meg et spørsmål jeg har stille meg selv før:

Finnes det ikke noen enkle verktøy for å annotere spørsmål og svar i transkriberte intervjuer for enkel sammenlikning av resultater?

Da jeg skreiv masteroppgave brukte jeg fargestifter, saks og papir. Det fungerte bra en stund, men etter en del intervjuer begynner det å bli mye papirstrimler over alt, og en lett vind kan lage kaos i harmonien fortere en du kan si «kvalitativ analyse».

Low-tech analyse

Lo-tech analyse

Konvolutt-analyse

Fargestifter, saks og post-its funker, men skalerer dårlig.


Et alternativ er nvivo, jeg vet folk gjør det. Men; nvivo funker bare på Windows og koster flesk. Blir jeg fortalt. Så hva gjør man da? Lager et verktøy selv? Klippe/lime inn i Excel eller en database?

Vell, Joakim Karlsen tipset om et alternativ: TAMS Analyzer. At det er noe overveldende og forvirrende ved første øyekast kan jeg godt si meg enig i, men ved en litt nærmere titt kan det se om som TAMS Analyzer er just det jeg (vi?) er på jakt etter?

Det finnes et par videoer på youtube som gir en introduksjon:

Det finnes også en blog.

Ok, jeg gjør et forsøk.

PS: hvordan gjør du denne jobben? Hva gjør du etter at intervjuene har blitt til tekst?