Stavelin.com

Det er den tiden av året igjen, oppgavene skal inn, og som vanlig må jeg oppdatere meg på hvordan kilder og referanser skal håndteres. Som vanlig skårer UiBs guide ganske bra på google, men for et kjedelig oppsett da! Jeg googler litt mer og finner Jill Walkers notat på emnet fra da vi tok huin105 i 2005.

Jeg er redd Jill skal ta denne ned en dag, jeg håper det er etter at jeg er ferdig med oppgaver for godt, om mange år. I mellomtiden skal jeg stjele rått fra denne, ikke etter uib’s avsnitt om plagiat, men etter bloggosfærens ”en god ting kan ikke gjentas for mange steder”.

Dette er da basert på the Chicago scientific style, og jeg blander inn UiBs normer for innlevering av oppgaver.

Dette er mest for min egen del, men jeg er sikker på at andre også har nytt av dette:
Jill sier dobbel linjeavstand, men det er ganske vanlig at oppgaver leveres med halvannen linjeavstand, med times new roman 12pt, normale marger (25mm x 4) og kjedelig typografi.

Det er forresten lov å være kreativ med overskrifter og typografi, for ærlig talt så er ofte akademiske oppgaver kjedelig nok skrevet, og reglene er oppsett strengt, så et sted må man jo slå seg løs. Lag gøye og vakre overskrifter. De kan godt være MYE større en normalteksten (som da er 12pt times..).

Sitering funger omtrent slik.

Et verk skal stå i kursiv, en del av et verk skal settes i “anførselstegn”. Så slenger vi opphavsmann/kvinne på etter malen (forfatter publikasjonsår, sidetall) kan også gjøres slik: (Walker 2005:32)

Når et sitat er 3 linjer eller mer, så skal det ha innrykk (tab) og skrives med litt mindre tekst (10pt).

The new form of the problem can be described in terms of a game which we call the ”imitation game.” it is played with three people,a man (A), a woman (B), and an interrogator (C) who may be of either sex. The interrogator stays in a room apart from the other two. (Turing 2003, 54)

Dersom man skal sitere mindre enn tre linjer, gjør man slik: Turing poengterte at ”The interrogator stays in a room apart from the other two.” (Turing 2003, 54).

Parafrase gjøres uten å henvise til sidetall, da det er ment å peke på hele verket. Opphavsmann skal likevel krediteres. Husk å la det tydelig står fra hva som er dine og hva som er den du siterer (parafrase) sine tanker.
Begrens bruken av parafrase.

Bok
Aarseth, Espen, 1997. Cybertext: Perspectives on Ergodic Literature. Baltimore: Johns Hopkins UP.
I teksten: (Aarseth 1997) eller med sidehenvisning (Aarseth 1997, 53), eller (Aarseth 1997:53)

.. det er ulike syntakser på ulike typer publikasjoner, magasin, avis osv. Det som Jill trekker inn som er mer nyttig for oss barn av iPodgenerasjonen, MTVgenerasjonen, eller hva du nå vil kalle oss, er sitering til nettsider, blogger osv. Jeg stjeler mer good stuff (for hvis Jill tar denne posten ned, så vet jeg ikke hvor vi skulle få denne informasjonen):

Artikkel i nettidsskrift
Juul, Jesper. 2001. “Games Telling Stories? A Brief Note on Games and Narratives.” Game Studies 1. (http://gamestudies.org)

Selvstendig verk eller et helt nettsted
Online Caroline (Bevan and Wright 2000) regnes som et eget verk, hvor tittelen skal settes i kursiv. For slike verk kan man evt. ta med en kort beskrivelse som ”spill” eller ”weblogg”. Andre nettkunstverk kan være publisert i tidsskrifter eller som del av en større site, og regnes da som del av et verk. Beskriv disse som for artikler i netttidsskrifter.
Bevan, Rob, and Tim Wright. 2000. Online Caroline [Serial web drama with automated email correspondence] [Sitert 10/3/2003]. (http://www.onlinecaroline.com).

En post i en weblogg
Følg stilen for avisartikler, men inkluder en referanse til webloggen som helhet i litteraturlisten. Eks: “I en post på Grand Text Auto 23. september 2003 spør Nick Montfort om det virkelig er nødvendig å ta med oppslagsdatoen for alle nettreferanser.

I litteraturlisten:
Mateas, Michael, Nick Montfort, Scott Rettberg, Andrew Stern and Noah Wardrip-Fruin. 2002-3. Grand Text Auto. [weblogg] [sitert September 2003]. Tilgjengelig på URL: (http://grandtextauto.org)

Du velger selv om du vil ta med hvilke type kilde dette er, som jeg har gjort ved å skrive [weblogg] – bare vær konsekvent i din stil. Man oppgir datoen man sjekket kilden (”sitert”) fordi nettkilder kan endre seg.

Ok, jeg innser dette var mye som rett og slett er tyveri, men anser det for å være med god intensjon..
(kanskje jeg faktisk klarer å huske dette fra semester til semester etter dette?)

Ja jeg gjør det, uansett hvor merkelig det kan høres. Det viser seg faktisk at lydbøker også er en vare det er mulig å få gratis på nettet, også for deg som vil holde mediebiblioteket ditt utenom piratene. Librivox er nettsiden, og frie lydbøker på nett er misjonen. Uten at jeg skal skryte på meg noe særlig kjennskap til konseptet, så mener jeg det fungerer slik: Når bøker blir “gamle nok”, så omdefineres de ut i det Librivox har lært meg at heter public domain og da er rettighetene til å utgi dem borte eller noe i den duren. Det betyr at Librivoxsamfunnet kan lese dem over i digitalt format, og dele dem.

Er dette virkelig så bra som det høres ut?

Vell, det er ulemper. Bøkene leses inn av frivillige “amatører”. Dvs at det ikke er den samme personen som leser hele bøker. Dette kan være irriterende, særlig når det skifter meller personer med svært ulik stemme. å være flink til å lese er heller ingen egenskap som kreves for å være frivillig i Librivox, på tross av dette synes jeg det jeg har hørt har vært bra nok. En annen ting som kan være et irritasjonsmoment er oppdelingen av bøkene. Når det ikke er samme person som leser, så åpnes og avsluttes hvert kapittel med leseren som sier navnet sitt, og en kort setning om at “this book is in the public domain, for more info and books check out w-w-w-dot-librivox-dot-org”. Noe lesere klarer også å putte inn URL’n til sin egen webside. Dette deler historiene opp litt mer en hva som er ønskelig.

Kul teknologi.

Librivox sprer innholdet de skaper på freshe måter. Web-download, torrents og podcasts. Lyden kan streames eller downloades. Du kan også stort sett velge lydkvalitet og filformat. Så langt har jeg hørt Treasure Island og Alice in Wolderland i sin helhet fra Librivox, og jeg kommer nok til å laste ned mer. Om du også er en hund etter lydbøker, og ikke har ræva full av penger, så kan jeg lett anbefale turen til Librivox. (den siste der fikk nesten hele posten til å se ut som en reklame for siden, jaja.)