Norge på langs - del 3
0
Jeg synes jeg bør oppsummere og avslutte her. Vi ankom Bergen 10/6, 8 dager etter avreise. Google maps forteller meg at vi reiste 4,911km. Kanskje det.
Etter Trømsø dro vi til Nordkapp via Alta. Finnmark er mindre og har bedre veier enn ryktet tilsier. Myggen så vi også heller lite til. Reinsdyr derimot har de mye av. Særlig veien opp langs Porsangen (fra Lakseelv opp mot Magerøya, der Nordkapp er) var full av reinsdyr. De kom fra alle kanter, har ingen respekt for urbane ting som biler og tidlig i juni har de baby-reinsdyr med seg ut i veiene. Det hele var ganske absurd, og vi kjørte pent under fartsgrensene i dette området, rett og slett fordi reinsdyr ikke ser ut som en konstruksjon som tåler møtende trafikk. De små var også veldig søte. Vi var ikke sultene på å finne ut hvordan de ser ut inni.
Selve Nordkapp-platået matcher ikke resten av Finnmark. Det er pakket med gamle damer og herrer med stokk og høreapparat. Alle som jobber på senteret, for Nordkapp er ingen vanlig turistattraksjon, men et “opplevelsessenter”, var svenske. Det kostet også flesk å komme inn. Tenke seg til. Det koster å komme inn, når man skal ut å se på utsikten. Merkelig. 200kr per hode. Eller 125kr for studenter. Den dyreste utsikten jeg har sett.
Vi bodde i hytte, ikke telt på Nordkapp. Det er kaldt der, og vi trengte en ordentlig seng. Dagen etter dro vi tilbake til Nordkapp-platået for å dobbeltsjekke at vi hadde fått med oss alt. Billetten varte i to dager. Vi hadde fått med oss alt. Det skjer ingenting på platået når det bare er sol, ikke midnattssol.
På samme Margerøya ligger Honningsvåg. Verdens nordligste rema100, eller noe i den duren. Honningsvåg er muligens vakkert (vell, utsikten), men virker som et forferdelig sted å bo. Vi brukte litt tid her for å være sikker, men hverken Narvesen, Rema100 eller museet imponerte. Vinmonopolet var stengt.
Fra Honningsvåg bar det til Alta og sør mot Kautokaino. Et eksotisk sted langt fra alt. Langt fra Alta også. Men ikke et blivende sted. Vi krysset nordfinnland den natta og flyttet inn i enda en hytte i Karasuando. Et eksotisk sted hvor de aksepterer alle slags penger, men ikke har minibank. Vi var neppe langt fra Fittemyra, eller hva det het, der gutta i “Populærmusikk fra Vittula” holdt til.
Gjennom Sverige fulgte vi kysten langs Bottenviken. Både Luleá og Umeá imponerte. Ser ut som fine steder å bo, i alle fall for studenter.
Camping langs Bottenviken suger. Svensker har ingen peiling på camping. De stenger campingplassene kl 9. Etter det, kommer du ikke inn. På tredje forsøk fant vi en plass som hadde glemt å lukke porten. Vi måtte sove i telt da hytte ikke var et option. Litt regn i teltet. Litauisk sprit gjorde av vi sovnet rask på tross av naturkreftene.
Fra Bottenviken til Trondheim igjen var en grei tur. Svensker kan ikke camping, men de er gode på veier. Langs veien gjorde vi også flere stopp, vi testet både frokost på uterestaurant og systembolaget, Nordmenns favorittbutikk i Sverige. Joa, på dagtid er det digg å være turist i Sverige.
Vi fikk ikke overnatting i Trondheim. Alle herbergene var utsolgt, og vi måtte ta til takke med en stall noen kilometer sør for byen. På tross av motgangen, og regnet, besøkte vi både studentersamfunnet (som ALLTID er stengt når jeg kommer på besøk. Er det i det hele tatt noen aktivitet i studentbyen Trondheim?) og mikrobryggeriet. Mikrobryggeriet skuffer aldri. Jeg kommer tilbake.
Trondheim - Bergen er og blir en lang, men fin tur. Det tar 12 timer, selv om det ser ut til å ta kortere halvveis. Gjelder begge veier. Fram og tilbake er like langt, inn og ut er like trangt. Jotunheimen er like fantastisk fra alle vinkler.
Litt tall
Jeg nevnte at google mener vi kjørte omtrent 5.000km. På 5 mennesker hadde vi 1.733kr per hode i fellesutgifter. Totalt 8.665kr. 4636 av dette var til diesel, bompenger, ferje og tunnel. 2263kr på overnatting. 3 netter i hytte, resten i telt. Slett ikke verst med andre ord. Det er ikke så dyrt å feriere i Norge som enkelte skal ha det til.
Vi telte ikke myggstikk, men det ble ikke nevneverdig mange. Vi telte ikke sove-timer, men de ble ikke veldig lange. Det finnes heler ikke måleenheter for hvor digg det er med mat etter an lang dag, hvor godt mat fra primus smaker for en sulten skrott eller hvor vakkert det er i Jotunheimen, Lofoten, Nardvik, Tromsø, Nordkapp, ved øskersjøen eller i Bergen.
Jeg skal kanskje aldri gjøre denne turen igjen, men jeg kommer aldri til å angre på å kjøre Norge på langs.
God sommer!
Norge på langs
0
I dag leverte jeg siste oppgave dette semesteret, og om få timer starter sommerens første eventyr: raod trip til Nordkapp. 5 studenter, 3 nasjoner, 1 telt, 1 bil og uante overraskelser venter. Hvor lang tid tar det å kjøre fra Bergen til Nordkapp? – det finner vi nok ut.
I den grad det lar seg gjøre skal jeg forsøke å holde twitter oppdatert. twitter.com/eiriks.
Jeg har også store planer om å ta ass bilder. Kanskje får jeg til å laste opp til flickr før vi kommer tilbake til Bergen.
Fjellvettreglene sier så, og jeg føler jeg har gjort jobben; si i fra hvor du går.
Sosiale nettverk, teoretisk sett
1
Det er en 12 timer til muntlig eksamen. CSCW, computer supported collaborative work. Eller datastøttet samarbeid, som er den litt mindre hippe norske oversettelsen. Jeg gir nå opp mer lesing, og håper denne blogposten om teoretiske perspektiver på sosiale nettverk vil, om ikke annet, kunne være et livredder om jeg skulle få panikk. Sosiale nettverk er ganske fascinerende.
Jeg har tidligere skrevet om verdien av svake bånd i sosiale nettverk. Men sterke og svake bånd er bare et teoretisk element i sosiale nettverk.
Hva er sosiale nettverk, igjen?
Jeg tyr som vanlig til ordnett
sosia´l adj. lat.
* eg. Selskapelig
* som hører til el. angår samfunnslivet, samfunnsmessig, samfunns-
* sosialt arbeid felles bet. på tiltak og metoder for å gi behandling og hjelp til underprivilegerte og sosialt utilpassede personer
og nettverk:
2 system; nett: et nettverk av veier, kanaler // et nettverk av lovbestemmelser / det sosiale nettverk de personer el. grupper man har nær kontakt med (og kan få hjelp og støtte av)
Etym.:delvis e. eng. network
På nett i dag er det muligens på sin plass med noen kategorier, det finnes nettverk i nettverket (internettet selv), i varierende grad sosiale. Det er først når mennesker trekkes inn som deltagere og innholdsprodusenter, eller på andre måter både kan kommunisere et innhold (f.eks. wikipedia) og kommunisere seg i mellom (metakommunikasjon) at vi kan snakke om et reelt sosiale nettverk på nett. Enig?
Et løst forslag til kategorier kan være noe som følger:
generelle venne-nettverk (facebook, myspace, nettby)
spesialiserte interesseområder (flickr, youtube, last.fm, ..)
”proffe” nettverk, med underliggende hensikter om å høste fruktene av relasjoner (linkedIn, affiliation programmer, ..)
Intensjonelle nettverk?
Nardi, Whittaker & Swartz (2002) pressenterte en artikkel som heter ”netWORK and their activity in intentional networks”. I denne er det flere kule poeng. I innledningen finner vi følgende sitat
” We urge that designers take account of networks and the problems they present to workers.”
Det problematiske som påpekes finnes i “intensjonelle nettverk”, nettverk som ikke blir knyttet via arbeidsgrupper satt sammen i jobbsammenheng, altså av profesjonelle årsaker, men av fri vilje. Vennskap. Kontakter. Folk som rotter seg sammen? ..uten jobbintensjoner. Det er ikke nødvendigvis satt i negativt lys fordi det skjer, mennesker er sosiale dyr, men fordi det byr på utfordringer som de som skal lage systemene. De datasystem som virkelig har gjort datamaskinen til et populært verktøy er ofte relatert til personlig (enbruker) kreativitet. Ikke samarbeid i grupper, intensjonelle eller ikke.
Det er lett å lese ”hold arbeiderne unna facebook” i sitatet. Det er nok ikke ment slik. Jeg tror Nardi & co ville digget facebook. De er der helt sikkert nå, 5 år seinere.
netWORK
Så den någet spesielle skrivemåten av netWORK. WORK med store bokstaver? Er ikke nettverking lett? Er det arbeid?
Nardi et al dissekerer termen, og deler det opp i 3 mindre deler.
- Bygging av nettverk (finne nye kontakter)
- vedlikeholde nettverk (som i stor grad handler om å vise omsorg og pleie)
- aktivering (som handler om å gjenfinne relasjoner, huske kompissens bursdag/kona sitt navn/sende vedkommende relevante ting, som billetter til fotballkampen, en artikkel av interesse, osv.)
Her gelder det også å huske folks egenskaper, slik at de kan hankes inn i jobbsammenhenger, riktig mann på rett sted, via de ”riktige” kanalene. Dette kjenner kanskje noen igjen fra jobbsøker-prosessen? Å kjenne riktige mennesker skal visstnok være lurt.
Vi bloggere lenker til hverandre, gir hverandre trackbacks. Dette er en slags form for aktivering, selv om den ikke er eksplisitt alltid. Dette kan selvsagt også være en av de to foregående aktivitetene, litt etter som.
Altså, her er det lett å se at de ”proffe” nettverkene, i alle fall, kan bestå av arbeid. Jeg misstenket at i den grad nettverking skal fungere optimalt, bør dette ”arbeidet” gjøres med den største glede og selvfølgelighet.
Nevnte eksempel med jobbsøking trekker også fram et nytt teoretisk begrep ”rethoric of visual”. Poenget her er muligens det motsatte av hva termen høres ut som, netWORKing er stort sett ikke synlig. I alle fall ikke for alle. I den grad et informasjonssystem skal vise dette, må det bygges støtte for slikt. En eventlogg, en facebook-wall, en recent-activity (flickr) eller statuser (facebook, twitter).
Her kommer også en gammel travhest i HCI/interaksjonsdesign inn: awareness. Hvordan ser du hvem/hva/hvor som foregår i et digitalt miljø. Nå, i går, og i morgen. Og hvordan plasseres du, og dine relasjoner og handlinger inni dette.
Et ytterligere poeng, som alltid gjelder i alle informasjonssystem, er affordance. Hvordan vet du hvordan du gjør de handlinger som skaper relasjonene, rent teknisk. ”Add eiriks to your nettwork”-knapp.
NetWORK – hva gjør det?
I følge Nardi mfl. Så løser netWORKingen to poroblemer i arbeidslivet. Det gir individer resurser (finne arbeidskraft, folk med riktige egenskaper) og publisitet & rekruttering. Det er ikke irrelevant å snakke om selvpromotering i en slik sammenheng. Å dra på en pressentasjon der men ikke regner med å få jobben, kan anses som en verdifull relasjon, i den gran du f.eks. har en knakende god presentasjon eller pitch for et prosjekt som kan realiseres på et seinere tidspunkt.
Disse sosiale nettverkene, om i digital form eller ikke, eksisterer sammen med flere andre typer grupperinger i omgivelsene våre hele tiden. Noen er konstruerte, som arbeidsgrupper, andre er mer tilfeldige i forhold til tid/sted som ”knotworking” (Engeström 1999) og andre igjen er resultater av overordnede sosiale eller systemetiske forhold. Eksempler kan være folk som bor i samme gate som deg, henger i samme baren, deler kantine eller er av samme etniske/religiøse/kulturelle bakgrunn.
I forholde til cscw (som det nå bare er 10,5 time til eksamen i for meg) så er det et paradoks at fundamentet for analyse av cscw ligger på gruppenivå, mens på individnivå skjer det mye som faller utenfor slike analyser. netWORKing skjer, i følge Nardi, på individnivå. Det er vi nok enige i, eller ville det ikke ha vært personer i nettverkene bare grupper.
Rethoric of forced naming.
For å bli flink i noe må man ofte utvikle et språk, en evne til å sette ord på ting. I fotografi er det f.eks. hensiktsmessig å drille på å finne ord på hvorfor du synes et bilde er bra OG dårlig. Mange teoretiske rammeverk inneholder samme grunnstruktur.
En norm for omtale av akademiske tekster ved infomedia ser ut til å være å krittisere dem, altså å trekke fram både gode og dårlige egenskaper ved dem. Så hva skal jeg si om ”netWORK and their activity in intentional networks” av Nardi, Whittaker & Swartz ?
- fint å dele netWORK opp i noe mindre, det må til for å gjøre dette programmerbart.
- Det er ironisk at netWORKing er visuelt skjult, da det meste som medieres av datamaskiner i sosiale nettverk er relevent just fordi det er synlig. Uten venner av dine venner ville ikke facebook og linkedIn vært særlig nyttig.
- Ingen konstruktiv løsning til gruppe/individ-problemet. Om CSCW skal være preget av konstruktiv forskning (foreslå forbedringer ved å faktisk implementere og teste. Lage nye analysemetoder), ville det om ikke annet være fint med noen eksempler på hvordan et system kan bedre støtte individets muligheter. Her kan dog groupware walkthrough (Pinelle & Gutwin 2002) trekkes fram, likeledes designing in cooperation; cooperation in design (Kyng 1991).
Noen ville nok også foreslått aktivitetsteori. Jeg ville ikke det.
Facebook jabber.
0
Lenge har jeg spådd at facebook skulle bli en vekker for folk, når ”boblen sprekker”, all kontaktdata, personinfo og relasjoner blir solgt til høystbydende, i vår tids første alvorlige krise med henhold til sosiale nettverk. Ved å lese facebooks terms of use, er det lett å tenke slik. Nå tar facebook en ny retning, og tilbyr ekstern kommunikasjon gjennom jabber mot sin facebook chat. Kanskje dette vil holde interessen oppe enda en stund?
OBS: det kan nå se ut som facebook blir kjøpt opp, men det er kanskje desto interessant å se om tjenester som facebook chat kan holde på massene.
Nå kan du chatte med dine facebook-venner i Adium
Det er ikke bare du og dine venner som er opptatt av deg, tenk hva facebook, amazon, last.fm, nettby, IM og googles data om deg kombinert kan fortelle om deg? Hva om bare facebook og amazon slås sammen? Skummelt!
Det er slike tanker som gjør at jeg har trodd, og fortsatt tror at facebook (eller liknende) kommer til å gå på en skikkelig smell på et eller annet tidspunkt. Persondata er og blir svært verdifull data.
Hva jabber du om?
Facebook-venner dukker opp som en egen kategori. Det er nok en god idé.
En av tingene persondata kan gjøre, er å knytte venner sammen. Det er derfor facebook er en god idé i første omgang. Venner som er knyttet sammen på facebook kan chatte sammen. Via et helt greit, men ikke spesielt imponerende javascript-løsning kan du lyn-melde på facebook. Webløsningen er helt ok, men web er slett ikke en ideell løsning for IM, det føles noe tregt og handikappet. Et dedikert IM program gir en mye bedre opplevelse. Det som nå er nytt er at du kan ta med dine venner på facebook, inn i mer tradisjonelle chat-programmer som AdiumX eller Pidgin. Glimrende.
Jabber
Er et flott ord! Jabber er
jabber1 subst.
plapring, skravling
jabber2 verb
skravle, bable, plapre
(ordnett.no)
Og på samme tid
eXtensible Messaging and Presence Protocol (XMPP) (formerly known as Jabber) is an open, XML-inspired protocol for near real time, extensible instant messaging (IM) and presence information (a.k.a. buddy lists). The protocol is built to be extensible and other features such as Voice over IP and file transfer signaling have been added.
(http://en.wikipedia.org/wiki/Jabber)
.. det er selvsakt sistnevnte betydning denne posten omhandler. Kanskje begge?
Til sakens kjerne
Med jabber-støtte på facebook kan du legge til facebook som en yteligere chat-tjeneste i din chat-klient. Du har sannsynligvis mange venner på MSN Live Chat, google talk eller andre liknende tjenester, kanskje har du også flere slike tjenester i samme chat-program. Med f.eks. AdiumX eller Pidgin kan du legge til hele din facebook-vennekrets som chat-kontakter på kun kort tid. Her er hvordan.
- Last ned en nightly build av AdiumX
- Innstaller og legg til facebook
- Opplev en lynmeldingstjeneste som inkluderer hele facbookvennekretsen din, uten å virke treig og handikappet.
Selve chatten føles veldig slick. Vært en prøvetur.
Å chatte ved venner som er pålogget facebook via Adium, fungerer overraskende bra.
Om det viser seg at du allerede har de vennene du faktisk vil chatte med i ditt lynmeldingsprogram, og de som facebook chat legge til ikke er folk du egentlig vil ha så nært; det skulle du tenkt på før du la til 200 ”venner” du traff på fylla/seminar/barneskolen.
Relaterte lenker
Latin på Upihl.
0
Upihl, eller Ulrikke Pihls pikeskole, er et bygg med lese-, data- og undervisningsrom for laveregradsstudenter ved SVF UiB. Nå pusses bygget opp, og i dag oppdaget jeg at de har hengt opp plakater med latinske utrykk i inngangspartiet. Men hva betyr de latinske ordene? Jeg har kastet meg over google i jakten på en overfladisk forståelse.
Her: et liknende fenomen på HF-biblioteket. “Amor librorum nos unit”, betyr noe sånt som “The love of books unites us” eller på Norsk “Kjærligheten til bøker forener oss”.
| Plakat på Upihl | Midlertidige google-resultat | Ca Norsk oversettelse |
|---|---|---|
| Ipsa scientia potestas est | Herself knowledge power is | Kunnskapen selv er makt / Kunnskap er makt |
| Veritas lux mea | (veritas – sannhet, lux – lys, mea – meg?) | Sannheten er mitt lys |
| Facilius per partes in cognitionem totius adducimur | we are more easily led part by part to an understanding of the whole | Vi ledes lettere del for del, for å forstå helheten |
| Nil actum repute si quid superest agendum | Don’t consider that anything has been done if anything is left to be done. | Anta ikke at noe er unnagjort før det ikke gjenstår noe å gjøre. |
| Divina natura dedit agros, ars humana aedificavit urbes | The divine nature produced the fields, human skill has built cities. -Tibullus | Den guddommelige naturen har skapt jordene, mennesket har byget byer. |
| Nullum saeculum magnis ingeniis clausum est | To great talents no era is closed.-Seneca | For store talent er intet område lukket. |
| Timendi causa est nescire | Ignorance is the cause of fear.-Seneca | Uvitenhet er redselens rot |
| Quo Vadis? | (kurt?) | Hvor går du hen? |
| Cogito, ergo sum | (endelig en som stod i exphil-pensum) | Jeg tenker derfor er jeg. - René Descartes |
| Qui non est hodie cras minus aptus erit | He who is not prepared today will be less so tomorrow. -Ovid | Den som ikke er forberedt i dag, vil være mindre så i morgen. |
| Eo ipso | “by that very act” | Ved den handling |
| Vincit omnia veritas | Truth conquers all | Sannheten beseirer alt |
| Dies diem docet | Hver dag er den nestes læremester | |
| Dignus est intrare | He is worthy to enter | Den som er verdig, tre innenfor! |
| Repetito est mater studiorum | Repetition is the mother of studies/learning. | Repetisjon er læringens mor |
| Fallaces sunt rerum species | The appearances of things are deceptive. (Seneca)The outward appearances of things are deceiving | Utseende bedrar |
Jeg er hverken lingvist, logofil eller lokal mester i rettskriving, så forbedrede formuleringer mottas med takk i kommentarfeltet.
Nå har de jommen meg tatt av lysene i taket, og bruker disse sitatene som belysning i stede..
Veritas Lux Mea indeed.
