Framing – eller hvordan selge kjærlighet og merkenavn på en gang

.. og hvorfor jeg har stor sans for det.

Kontekst er alt. Vi oppfatter verden subjektivt fra den situasjonen vi til en hver tid er i. Hvordan vi oppfatter aktører i denne situasjonen er både avhengig av hvordan vi velger å se på verden, vår bakgrunn og vesen, hva vi forventer og hvordan aktøren demonstrerer at den forventer å oppfattes. Autoriteter trenger sjeldnere å demonstrere sin makt, opposisjoner må. Er den kuleste i rommet kulest rent objektiv, eller fordi den selv gir et tydelig bilde av å nettopp være det? – I den grad du tror du er kongen, så tror andre også det. Slik kan du ’vilje fram’ en sannhet fra en potensiell løyn. Alt med måte, men det er teorien. Å forme omgivelsenes oppfattelse av din framtreden kalles ’framing’, og det er i stor grad det omdømmehåndtering omhandler. Å koke en hel virksomhet ned til noe nært og positivt er et vanlig virkemiddel, for at vi skal se og forstå virket gjennom nettopp det bildet. Når så dette bildet skaper et smittsomt budskap av positivisme som folk vil delta i, så lar jeg meg sjarmere.

Så til noen eksempler:
En belgisk realityshow lagde en flashmobvideo hvor de tar over en t-banestasjon, en video som sikkert har blitt sett oftere enn selve tv-showet.

Reklameaspektet i dette er ikke særlig tydelig, men det emosjonelle elementet er tydelig nok. Huffington post kommenter. Jeg ser ikke annet en ren og skjær livsglede. En hyllest til medmenneskene, av medmenneskene.

Flashmobs er i selg selv et fascinerende fenomen, og om t-mobile får selge sitt budskap ”life is for sharing”, så gjør ikke det noe. Synes jeg. Og de har vært flinke til å sette konseptet tydeligere inn i sin ”ramme”, og flashmobs som virkemiddel setter en hvis ramme.

Videre i samme kampanje demonstrerer de at karaoke egentlig er en kollektiv lek, og jeg smiler videre.

NRKbeta gjorde meg oss oppmerksom på Discrovery Channel hyllest til verden i ”I love the world”, og tilhørende xkcd-stripe. xkcd-stripen hadde jeg ikke sett fra før, på tross av at jeg abonnerer på RSS’n, men den blir uansett ikke helt det samme uten Discovery Channels video:

I denne promoen synes jeg framing-konseptet igjen blir veldig tydelig: Discovery Channel selger seg selv som kanalen om og med mennesker som elsker alle de snåle, vakre og fascinerende detaljene verden består av. Men det er hele tiden menneskene som forteller historiene, som er historien. En catchy sang og enkelt budskap om lovprising av omgivelsene, og snøballen ruller videre (som kampanje) i bloggosfæren og resten av nettverden.

Og når du klarer å formidle ditt budskap gjennom å spre glede; så fortjener du både all ros som måtte komme, så vell som å slå deg på brystet og konstantere at du selv har gjort deg til den kuleste i rommet. Et bilde, en frame, en vinkel å være stolt av.

Skikkelig god reklame

Reklame er den mest brukte finansieringsordningen for webinnhold av ulikt slag. Problemet er at vi stort sett ikke liker reklame, og mange av oss bruker hjelpemiddel for å fjerne reklame fra websider. F.eks. adblock.

Hvordan bekjempe et slik problem? Jo, svaret er like enkelt som det er vanskelig. Lag reklame som folk vil se. Lag skikkelig god reklame.

Husker du doffen? Han dau’a. Husker du Sonys sprettballer som haglet gjennom SanFransico i Bravia ”color like no other”-reklemen? Hva med ”Hello, I’m a Mac”? Eller Espen, en av morgendagens helter? Eller Lotto-Frank? Frank-frank-frankfrankfrank!

Reklame på kino

Egentlig så liker vi ikke reklame, heller ikke på kino. Så vi må lures, lures med gode reklamer.

Her i Norge har til et eget TV-program som feirer reklame, gullfisken. Passe latterlig, ja, men jeg ser for meg at de har mange seere hvert år. Og vi kan finne oss i å feire godt håndverk. I USA kan vi peke på reklamene under superbowl hvert år, som setter utrolige rekorder for alt mulig. De sees på youtube årevis etter at de ble sendt. Med drøssevis av seere.

Jeg kom over noen nye reklamer som jeg synes er virkelig gode. De er fra Microsoft, og heter The Rookies.

7 eller 70? Begge sjarmerer stort.

Hvis du først skal profilere noe, så gjør det ordentlig. Egentlig så liker vi ikke reklame, så jobben hendler mest om å få oss til å glemme nettopp det. Som eple-fantast kommer jeg neppe til å gå å kjøpe meg en PC med windows, men jeg tror jeg kommer til å tenke penere tanker om Microsoft som firma.

Flickr som reklamekanal, smart.

Tidligere nevnte photowalkthrough.com har en gruppe på flickr. Det er de ikke aleine om. Dette har blitt en populær kanal for deling av digitale bilder, og der folk samles er det aktuelt å reklamere. Intelligent reklameVed å se på de «All time most popular tags«, så finner vi bare et merkevarenavn: nikon. Hvorfor?

Hvorfor tagger folk bildene sine med reklame for utstyrprodusenter? Jo, det har seg slik. Nikon har en «konkurranse» på gang, Nikon Stunning Gellery. En flickr-bruker kan tagge bildene sine med «nikonstunngingallery» og slik bli funnet til bruk for denne kampanjen. Premien er å bli brukt på Nikon sine sider, og så vidt jeg kan se, ikke noe mer. Likevell er det pr nå 10.540 bilder tagget med «nikonstunngingallery», hvem vet hvor mange som ser disse bildene, og i den sammenhengen må bruke ordet «Nikon» for å formidle det. Sansynligvis mange, og av dem igjen mange som er potensielle kunder av, nettopp Nikon. Hvordan velge ut interessante bilder i en slik stor mengde:

If you want to check out likely candidates for the Nikon Stunning Gallery the next days, use Flickrs own «Interesting» feature. See the pictures people have tagged for Nikon rated by how interesting they are. sitat: brilliantdays.com

Denne kampanjen er en briljant bruk av «nye media». Denne typen markedsføring kommer vi til å se mer av. Bruk av datakraft handler for tiden mye om å få kundene til å gjøre bedriftens jobb, dette er et stjerneeksempel.