Stavelin.com

Du MÅ HA en bra adressebok, det har jeg mast om før. Å ha oversikt over kontaktdata på mennesker rundt deg er en de geniale fordelene med datateknologi, særlig nå som vi i større og større grad har med oss maskinene ut av kontorlokalene.

Hent kontaktdata fra en LDAP-server nær deg, rett i adresseboken.

I denne posten viser jeg hvordan du kan slå opp i en navnedatabase i Apple Address Book.
Jeg har mast om dette før, og du kan lese om bakgrunnen og tips & triks for å bygge opp en heftig adressebok i OSX her.

I dag er det LDAP jeg vil peke på. Tidligere har jeg skrevet en konkret guide for oppsett av LDAP i Apple Mail på UiB, så jeg sakser derfra:

Lightweight Directory Access Protocoll (LDAP) er en protokoll (språk) som brukes til oppslag i en katalogtjeneste på en server. Og brukes blant annet i Microsofts Active Directory servere. Den brukes både til spørring og endring på en nettverkstjener (server).

Dette er igjen fra norske wikipedia (se engelsk for videre graving).

LDAP er altså en protokoll for å gjøre oppslag i kataloger. Forvirret? –Slapp av, det er i praksis slett ikke vanskelig. Videre fra engelske wikipedia

The most common example is the telephone directory, which consists of a series of names (either of persons or organizations) organized alphabetically, with each name having an address and phone number attached.

Det er også denne typen katalog vi skal sette opp i adresseboken.

Jeg skal også i denne posten bruke data fra guiden i studentwikien for UiB, men informasjonen om hvordan koble til en LDAP katalog får du av IT-ansvarlig ved din arbeidsplass. Hvis du jobber i en stor bedrift er det overveiende sannsynlig at dere har en slik tjeneste.

Her kommer go’sakene

1. Åpne adresseboken, og velg ”preferences.. / egenskaper..”.
2. Klikk på LDAP, og så på det lille pluss-ikonet.
   
3. Så inn med data’n som du fikk fra IT-avdelingen. Hvis du går på UiB kan du bruke all data fra eksemplene.
   

   For eksemplet UiB er data’n du trenger tilgjenglig fra UiBs websider.
   
   Eller du kan være lat og klippe/lime herfra:

   Host:	ldap.uib.no
   Port:	389
   Rotobjekt:	o=Universitetet i Bergen, c=NO
   Tegnsett:	UTF-8
   URL:	ldap://ldap.uib.no/o=Universitetet i Bergen, c=NO

4. Resultatet ser da slik ut:
   
5. Du får opp den nye ”UiB LDAP” som katalog under ”directories / kataloger” helt til venstre i adresseboken.
   
6. Ved å søke i søkefeltet får du nå resultater fra hele organisasjonen du jobber i.
   Ganske så kult.

En liten kritikk helt til sist

Jeg finner ingen innlysende måte å hente kontakter fra LDAP-katalogen og over i adresseboken (permenent, og ikke kun som et oppslag). Du får dette til ved å høyreklikke på kontakten og eksportere til et vCard, for så å importere dette igjen. Så du får det til, men det kunne ha vært litt slickere.

Her bruker jeg Sigmund Grønmo som eksempel, men ikke ring ham helt uten videre. Han har sikkert mye å gjøre.

Nå har du alltid navn, mailadresse og telefonnummer på dine kolleger kun et tastetrykk unna.

“En bitte liten snill lånehai” er tittelen på Andreas H. Lundes blogpost om kiva.org. Andreas sin post er andre gang jeg har blitt påmint om kiva, og denne gangen lot jeg meg inspirere.

Kiva.org er en webside som lar deg og meg låne penger til fattige. Ikke fattige og sultene som vi ser på nyhetene, men vanlige mennesker som uheldigvis sitter med noe mindre resurser enn deg og meg. Kiva gir ikke pengene vekk, de låner bort små summer til mennesker med små konkrete planer om å klare seg selv. De trenger bare din hjelp i starten.

Du kan lese mer om kiva og konseptet hos Andreas, wikipedia eller hos kiva selv. Men poenget er at du låner ut en liten sum, og lånetager betaler tilbake den lille summen. Enkelt og greit.

Dette er et prosjekt jeg har veldig stor tro på, la oss håpe jeg kan blogge en glad-post om dette også om et år eller mange. Personlig anser jeg pengene som brukt, men jeg vil ha veldig stor glede av å kunne låne ut pengene igjen hvis det viser seg å gå bra med de få kronene jeg har lagt ut.

Se her hvordan det går med mine utlån her.

Og når du får dine feriepenger; besøk kiva.org kanskje blir du også blid av denne ideen.

Det tok 12 timer å komme til Trondheim, men jotunheimen var fantastisk. Gjensynet med Lars T. og Reidun i Trondheim var også særs hyggelig. Videre til et-eller-annet sted sør for Namsos, var et knips.

Andre dag kjørte vi gjennom nord-trøndelag til Narvik. En lang tur. Nordland har utrolig dårlig veier. Ufattelig at dette er E6, at dette er hovedfartsåren gjennom Norge. Utsikten derimot er det ingenting å si på.

Vi sov godt nord for Narvik. Hadde en deilig lat formiddag i solen på en campingplass. Nordlands-brunfarge tas med hjem. Minst 25 grader i solen. Deilig.

Fra Narvik til Tromsø skjedde det noe. Vi mistet 20 grader. Tromsø er kaldt. ..men øllen er god. Og jeg er midt i en fylle-drikke-kveld på student-utstedet driv. Blogging med promille ner sikkert ingen god idè, men det er heller ikke camping i denne delav av Norge. Vi forventer minusgrader i teltet i natt, og jeg har ikke med meg klær for denslags.

For drøye to år siden testa jeg en lightbox-løsning for bilder her på bloggen, pga manglende støtte på tvers av nettlesere kastet jeg den ut, på tross av at jeg selv synes det er en god ide. Nå prøver jeg meg på nytt, med fancybox.

Fancybox er en plugin til jquery. Tidligere har jeg brukt prototype.js som bibliotek, og utvidet med script.aculo.us for effekter/GUI. Jeg har ikke gått over måte grundig til verks på disse to alternativene (prototype vs jquery), men har brukt begge til et utvalg oppgaver. Jquery er min utvilsomme favoritt.

Hvorfor jeg mener fancybox er et godt valg.

Fancybox & Jquery krever ikke at xhtml’n er klargjort på noen måte. I den grad javascript ikke er skurdd på i nettleseren, så vil bildene vises som normalt, og lenkes til på en primitiv, men enkel måte. Koden vil se omtrent slik ut.

Så må fancybox aktiveres for disse, eller denne typen lenker.

$(document).ready(function() {
	$("p#test1 a").fancybox();
});

Denne sier at a-er (lenker) inne i en p med id=test1 skal det aktiveres fancybox for.
For blogger kan det være lurt å skrive en mer generell regel, slik at framtidige bilde vill bli telt med.

	$("div.entry a[href*='.jpg']").fancybox({'overlayShow': true });

Her sier jeg ”alle lenker som går til .jpgbilder, som finnes inni diver med klassen entry”. Dvs alle bilder som havner inne bloggposter i wordpress.
Overlay er en av flere variasjoner denne pluginnen støtter, du kan se alle på fancy.klade.lv

Så til spørsålet; er dette brukervennlig? Overrasker vi brukere med slike løsninger? I den grad vi gjør det, er den en posivit eller negativ overraskelse?

Er det noen som har argumenter for at vi ikke bør bruke løsninger av lightbox/facybox typen?

Så en smaksprøve

Noen bilder fra en tur til London for noen år siden

Disse er ganske store fra før, men lat som om det er thumbnails vi ser her :)

Grupper

Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gruppere bilder til sett, dette gjøres med ‘rel’ attributten på lenken. Under ser du jquerycoden for å gøre dette automatisk på alle, uten å faktisk skrive denne koden.
Nå vil alle lenker til bilder inni poster (alle poster på en pageload) bli samme galleriet

	$("div.entry a[href*='.jpg']").addClass("external").attr({ rel: "sammegruppe" });

(Her er det en innlysene svakhet i at bilder fra andre poster kommer med i gruppen, her er det tydelig at jeg må skrive om reglen som grupperer, men det kan vi ikke holde i mot selve pluginnen.
Plugin er btw et kipt ord på Norsk, jeg tror jeg fra nå skal bruke ‘innstikk’)

Webben ble nettopp et hakke bedre for meg, og kanskje for deg også? – med PicLens strykes skillet mellom browsing av bilder lokalt på datamaskinen og på internett. Konklusjonen min foreløpig er at; ”nu går alt så meget bedre”.

Skjermbilde av piclens, i en av flere visningsmoduser

Jeg har tidligere blogget om SpaceTime, en nettleser for 3D visualisering av bildesøk, PicLens gjør dette som en plugin i firefox, og det føles så mye mye bedre. Browsing (ikke søking) er også en prisverdig feature.

Så hva er så fett?
Opplevelsen, den gode opplevelsen av at bilder på nett er lette å nå fram til, raske å navigere i og, ikke minst; store. Fullskjerm, hvis DU vil.

Klient vs webserver
Alle som har tatt bilder og lastet dem over på maskinen har sannsynligvis browset seg gjennom disse lokalt. Med Microsoft Picture and Fax Viewer, Preview, picasa, irfanview, filutforskere som explorer eller finder, eller mer proffe verktøy som adobe brigde, lightroom eller apperture osv. Opplevelsen av denne typen utforsking av bilder vil vanligvis oppleves som rimelig kjapp og grei. Jeg kan ikke si det samme om å browse bilder på nett. Flickr, photolog, foto.no, div webfotoalbum, osv bærer stort sett preg av at et bilde lastes med et klikk, som innebærer en nye webside (html-dokment & url). Dette er treig, og lite oversiktlig. Store mengder bilder tar lang tid.
Med PicLens kan du browse bilder på flickr, deviantart, google/yahoo-søk (+ noen til) som om bildene lå på din egen maskin. Med en lekker liten 3D-tilt/pan effekt fyker bildene over skjermen, lekrere enn hva de fleste lokale klienter gjør.

Jepp, browsing av bilder på flickr blir utvilsomt et mer trivelig affære framover.