Stavelin.com

.. er langt mer underholdende og fascinerende enn overskriften kan tyde på. Og ikke nødvendigvis skadelig.

Min tro på prinsippfasthet dalte etter å lese Ibsens Brand, med hans harde «intet eller alt«-tilnærming til moral. Ikke like alvorlig, men i ettertiden en snerten parodi/kritikk på byråkratiets firkantethet (aka prinsippfasthet?) er fogdens «Jeg gjør bestandig og min pligt, men altid indom mit Distrikt«. Jeg er med andre ord skeptisk til fundamentalister. Alt har to sider, minst.

Men så var det Bret Victor da. Bret har valgt et helt annet prinsipp, og blir neppe omtalt som fundamentalist. Han er likevel stålsatt i sin misjon; skapere av digitale medier må ha øyeblikkelig respons på det de jobber med. Både programmering, animasjon og ingeniørkunst går under lupen og eksemplifiseres med konkrete prototyper for produksjon i et digitalt miljø. I en video på en snau time forklarer han (til framtidige dataingeniører kan det høres ut som) hvorfor og hvordan hans, og andres, prinsippdrevne prosjekter kan eller har endret verden.

Bret Victor – Inventing on Principle from CUSEC on Vimeo.

Jeg er fascinert!

Dette er en kommentar til Kjartans blogpost «Hvor mange sider har ett eple?» som ble skrevet like før iPhone 4s ble lansert.

Interessante betraktninger, særlig i parallell med den nye biografien om Steve Jobs av Walter Isaacson (som jeg holder på å lese nå). Flere steder i den tidlige Apple historien snakker Jobs om å lage produkter som lager en bulk i universet (a dent i the universe), et produkt som snur opp-ned på markedet, på måten vi bruker teknologi på, og måten vi er på: – rette og slett det Clay Shirky (@carlcristian på twitter sin formulering) beskriver som

Revolution is when society adapts new behaviors, not when new technology is introduced.

«En bulk i universet»

Google translate gjetter hvilket språk jeg skriver på, oversetter etter beste evne og gir alternative oversettelser. Ganske stilig, veldig nyttig.

Det første bildet jeg tok med den første iPhonen jeg kjøpte. 28 jannuar 2008. Kameraet kan ikke sies å ha revolusjonert livet mitt pga tekniske spesifikasjoner.

Dette er selvsagt rimelig potente ambisjoner.
Jeg er ikke like hissig som deg på å kjøpe nye telefoner, og strakk meg langt da jeg kjøpte den første iPhonen (på ebay, et relativt nervøst prosjekt for en fattig student) i bursdagsgave til meg selv et drøyt halvår før den ble lansert her i landet, jannuar 2008. Selv ikke følelsen den første iPhonen (..første Mac’n, eller første PC’n for den del) gav kan jeg si lagde en bulk i universet mitt i de magiske øyeblikkene da produktene ble pakket ut. Over tid derimot, har alle disse dingsene, ikke bare laget en bulk, men formet hva min (og vår) verden er.

Poenget er at det tar tid. Jeg tror ikke noe produkt lager en bulk i universet vårt øyeblikkelig. Bang! som Knut Jørgen Røed Ødegaard ville ha sagt.

!revolusjon ∴ evolusjon

Apples første datamaskiner var ikke teknologiske revolusjoner. Hvis vi ser bort fra det øyeblikket der Apple «lånte» de beste ideene fra Xerox Park, så har nesten ingen av maskinene stått fram som tekniske vidundre. De har ligget foran, men aldri virkelig langt nok til at en lansering har vært mer et et blikk inni de neste få årene, aldri langt nok til å dekke 50 og 60-tallets glamorøse ideer om «framtiden». Hvis det ikke har vært revolusjon, så har det vært evolusjon. Vi er ikke i dag der vi var i går.

Og her tror jeg design (grafisk og produkt-design særlig, mer underliggende tekniske aspekter som brikkedesign og systemarkitektur i mindre grad) har mye å si. Vi nerder utgjør den gruppen som skaffer oss nye ting raskt. Vi vil finne ut hva som er nytt, hvor mye bedre det nye er enn det gamle og sette oss inn i alle detaljer. Lagt merke til hvor ofte forbrukerstoff for nerder har grafer med benchmarks om ytelser i alle retninger? Dette er ting som har en relativt liten betydning for hva «folk» synes om et produkt, annet enn at de hører at andre sier at produktet er «bra».

Over terskelen

Min mor fikk en iPhone på jobb, på tross av at den egentlig ikke passet beskrivelsen av den telefonen hun bad om. De hadde en, og IT-fyren sa den var bra. Designet kunne derimot helt klart ha vært en avgjørende faktor hvis den hadde blitt kjøpt privat. At en nerd kunne gå god for den er bare et skritt over terskelen.

Unngå å bli overflødig – tilby verdifulle opplevelser

Design ja. Utseende, innpakning og opplevelsen av å være en eier (og behersker) av et flott produkt. Dette, tror jeg er nøkkelen til å vippe et produkt fra å være et teknologisk museskritt framover (som de mange nye dingser er) til å bli noe som endrer adferd hos folk. Trenger et hus et gammeldags termometer i vinduet – hvis huseieren har en smartphone? Dette spørsmålet måtte jeg stille meg her om dagen. Jeg så ingen grunn til å kjøpe termometer*. Rutetabeller som oppslagstavler kan godt dø som format for min del. De fleste mellommenn gjøres overflødige av direkte handel og interaksjon via teknologi (Jeff Jarvis spår en rimelig trang framtid for mellommannen i What Would Google Do, jeg tror han har rett). Trenger jeg et reiseselskap? En eiendomsmegler? Eller et forlag? Endret adferd gjør disse, og mange andre, bransjer delvis overflødige. Og design er sentralt:

«Om iPhone 4S hadde hatt samme innmat men nytt design og navn, hadde folk vært fornøyd da? Hvor viktig er de følelsene design gir oss?»

sier du. Ja og ja, sier jeg. Rød er det nye blå – hvis nok (viktige) folk sier så. Dessuten kan det godt hende at det nye designet, som bare nevnes i en bisetning i tekno-verdens reviews av nye produkter, er det som skal til for å gjøre et ok teknisk produkt fantastisk. Først må det virke, så må det være verdt innsatsen. Poenget etter kommaet er det som avgjør om et produkt virkelig blir tatt inn i varmen. Eksklusiviteten i prisen og designet til eple-produktene er viktige sosiale markører som bidrar her. Det er ok for landets unge husmødre å ha en datamaskin i stua hvis den ser bra ut. Et «design-produkt» som sier noe om hjemmets verdier. Produktet blir en del av livene våre over tid, og denne tiden er nøkkelen. Denne tiden kjøpes av dingse-produsenter fra oss dingse-kjøpere, og betales i gode følelser. UX, status, nytte og avhengighet.

Verdi finnes sjeldent i tekniske framskritt aleine

I hvilken grad iPhone 5 (eller 4s som den endte opp med å hete) er helt lik konkurrentene på de tekniske spesifikasjonene er av mindre betydning, det viktige er om produktet har noe (Siri?) som endrer vår måte å agere på. iPhone’s nettleser var en slik ting, den økte mobilnettlesing brutalt, men vi har hatt wap (som teknisk setter rimelig likt) siden 90-tallet. Wikipedia var en slik ting for kunnskapsindustrien, teknologien wikipedia er bygget på har teknisk sett vært tilgjengelig siden 1995 da Internet ble kommersialisert (som er litt ironisk, men dog). Designet av løsningene er avgjørende, og jeg er rimelig sikker på at dette gjelder for alle andre produkter (og tjenester?) også (fra støvsugere til biler og forsikringer).

*det endte med at vi kjøpte termometer, men ikke egentlig i min oppfattelse fordi vi trengte et.

I dagens webmonkey vises at vakkert eksempel på hva som kan skje når en avis får et åpet API.

Modellen innebærer at the guradian også sprer reklame, og potensielt en inntektskilde ekstra. Det kan selvsagt også slå ut motsatt vei, men er et spennende både teknologisk og økonomisk prosjekt.

Om du er opptatt av brukervennlighet, lesbarhet eller å senke barrierene for å lese nyheter, ta en titt på Today’s Guardian, på guardian.gyford.com og les tankene bak hos skaperen; Phil Gyford.

The guardian har et åpent API og lar andre gjenbruke og remixe produksjonene.

The guardian har et åpent API og lar andre gjenbruke og remixe produksjonene.

Dette er et av potensielt mange utgaver av the guardian som kan lages med deres nye open platform API.

Om dette er en teknisk modell noen av de norske aktørene faktisk vil gjennomføre gjenstår å se, NRKbeta har diskutert saken ved flere anledninger.

Men hva betyr dette?
Vell, det er en hel del ting som er usikkert, som det økonomiske aspektet. Det er aspekter som vil være ulikt fra aktør til aktør, som premissene for bruk av APIen. Du kan lese om dette, og om intensjon, brakgrunn og idé på FAQen, for casen i The Guardian. Videre er det et spørsmål om DX1, APIets omfang, hva kan vi få ut av dette og hvor nyttig er det og innhold. Dette leder til det mest innlysende: the guaridan får potensielt spredd materialet sitt, inkludert reklame, og hvem som helst kan lage nye tjenester av innholdet2. The guardain for iPad, iPhone, Android, PlayStation og Xbox – hvem som helt kan lage slike tilpassinger om de ønsker. Sær-sammensettinger av nyhetene (jeg hater sportssidene) lar seg gjøre etter hvilke som helt preferanser, på tema, stikkord, tid osv. Som en base for analyse er det også et betydelig potensial her. Denne listen kan vokse.

Altså, dette betyr flere ting, men en ting over andre: dette er et utprøving av en distribusjonsform, forankret i en økonomisk idé3 for en mer smidig og fleksibel håndtering av nyhetsartikler. Det er en teknologisk drevet prosess som passer godt med moderne informasjonsystemarkitektur (løst sammensatte enheter, tjenester) og som bør følges med en hvis interesse. Det er et praktisk grep fra en presset bransje. Utfallet og utviklingen av slike grep og prosesser tror jeg vil forme en avgjørende faktor i rangeringen av vestlig presse de kommende årene. Noen skal ut, andre skal inn. Kun de beste får plass.

1. DX = developer experience, ideen om brukeropplevelser, UX – User eXperience, snudd på hode. Rett og slett: er det trivelig å jobbe mot dette APIet.
2. Hva som er lov og ikke, er beskrevet i FAQ’n.
3. Teknologiutviklingen i mediebransjen har tidvis vært ensporet på antall lesere, og glemt økonomien i det hele. For detaljer, se Pablo Boczkowskis, Digitizing the News: Innovation in Online Newspapers (The MIT Press, 2005).

Beste snuoperasjonen jeg har sett på en stund. Kudos PB!

Hva med å lese inn en selv?

Jeg har tidligere snakket om Librivox, og hvordan lydbøker som havner i «public domain» (allemannseie) blir lest inn av frivillige og delt som lydfiler til nedlasting og podcasting.

Nå kan du selv bidra, der spørres etter norske fortellende stemmer på «wither norway» i bloggen til Librivox.

librivox rocker

Frigjør en bok fra glømslen, les inn og del på Librivox.org

Jeg synes ideen bak librivox er så god at vi fortjener den her hjemme på berget også. God litteratur lever, selv når forfatteren er død.

« Eldre innlegg