Sosiale nettverk, teoretisk sett
1
Det er en 12 timer til muntlig eksamen. CSCW, computer supported collaborative work. Eller datastøttet samarbeid, som er den litt mindre hippe norske oversettelsen. Jeg gir nå opp mer lesing, og håper denne blogposten om teoretiske perspektiver på sosiale nettverk vil, om ikke annet, kunne være et livredder om jeg skulle få panikk. Sosiale nettverk er ganske fascinerende.
Jeg har tidligere skrevet om verdien av svake bånd i sosiale nettverk. Men sterke og svake bånd er bare et teoretisk element i sosiale nettverk.
Hva er sosiale nettverk, igjen?
Jeg tyr som vanlig til ordnett
sosia´l adj. lat.
* eg. Selskapelig
* som hører til el. angår samfunnslivet, samfunnsmessig, samfunns-
* sosialt arbeid felles bet. på tiltak og metoder for å gi behandling og hjelp til underprivilegerte og sosialt utilpassede personer
og nettverk:
2 system; nett: et nettverk av veier, kanaler // et nettverk av lovbestemmelser / det sosiale nettverk de personer el. grupper man har nær kontakt med (og kan få hjelp og støtte av)
Etym.:delvis e. eng. network
På nett i dag er det muligens på sin plass med noen kategorier, det finnes nettverk i nettverket (internettet selv), i varierende grad sosiale. Det er først når mennesker trekkes inn som deltagere og innholdsprodusenter, eller på andre måter både kan kommunisere et innhold (f.eks. wikipedia) og kommunisere seg i mellom (metakommunikasjon) at vi kan snakke om et reelt sosiale nettverk på nett. Enig?
Et løst forslag til kategorier kan være noe som følger:
generelle venne-nettverk (facebook, myspace, nettby)
spesialiserte interesseområder (flickr, youtube, last.fm, ..)
”proffe” nettverk, med underliggende hensikter om å høste fruktene av relasjoner (linkedIn, affiliation programmer, ..)
Intensjonelle nettverk?
Nardi, Whittaker & Swartz (2002) pressenterte en artikkel som heter ”netWORK and their activity in intentional networks”. I denne er det flere kule poeng. I innledningen finner vi følgende sitat
” We urge that designers take account of networks and the problems they present to workers.”
Det problematiske som påpekes finnes i “intensjonelle nettverk”, nettverk som ikke blir knyttet via arbeidsgrupper satt sammen i jobbsammenheng, altså av profesjonelle årsaker, men av fri vilje. Vennskap. Kontakter. Folk som rotter seg sammen? ..uten jobbintensjoner. Det er ikke nødvendigvis satt i negativt lys fordi det skjer, mennesker er sosiale dyr, men fordi det byr på utfordringer som de som skal lage systemene. De datasystem som virkelig har gjort datamaskinen til et populært verktøy er ofte relatert til personlig (enbruker) kreativitet. Ikke samarbeid i grupper, intensjonelle eller ikke.
Det er lett å lese ”hold arbeiderne unna facebook” i sitatet. Det er nok ikke ment slik. Jeg tror Nardi & co ville digget facebook. De er der helt sikkert nå, 5 år seinere.
netWORK
Så den någet spesielle skrivemåten av netWORK. WORK med store bokstaver? Er ikke nettverking lett? Er det arbeid?
Nardi et al dissekerer termen, og deler det opp i 3 mindre deler.
- Bygging av nettverk (finne nye kontakter)
- vedlikeholde nettverk (som i stor grad handler om å vise omsorg og pleie)
- aktivering (som handler om å gjenfinne relasjoner, huske kompissens bursdag/kona sitt navn/sende vedkommende relevante ting, som billetter til fotballkampen, en artikkel av interesse, osv.)
Her gelder det også å huske folks egenskaper, slik at de kan hankes inn i jobbsammenhenger, riktig mann på rett sted, via de ”riktige” kanalene. Dette kjenner kanskje noen igjen fra jobbsøker-prosessen? Å kjenne riktige mennesker skal visstnok være lurt.
Vi bloggere lenker til hverandre, gir hverandre trackbacks. Dette er en slags form for aktivering, selv om den ikke er eksplisitt alltid. Dette kan selvsagt også være en av de to foregående aktivitetene, litt etter som.
Altså, her er det lett å se at de ”proffe” nettverkene, i alle fall, kan bestå av arbeid. Jeg misstenket at i den grad nettverking skal fungere optimalt, bør dette ”arbeidet” gjøres med den største glede og selvfølgelighet.
Nevnte eksempel med jobbsøking trekker også fram et nytt teoretisk begrep ”rethoric of visual”. Poenget her er muligens det motsatte av hva termen høres ut som, netWORKing er stort sett ikke synlig. I alle fall ikke for alle. I den grad et informasjonssystem skal vise dette, må det bygges støtte for slikt. En eventlogg, en facebook-wall, en recent-activity (flickr) eller statuser (facebook, twitter).
Her kommer også en gammel travhest i HCI/interaksjonsdesign inn: awareness. Hvordan ser du hvem/hva/hvor som foregår i et digitalt miljø. Nå, i går, og i morgen. Og hvordan plasseres du, og dine relasjoner og handlinger inni dette.
Et ytterligere poeng, som alltid gjelder i alle informasjonssystem, er affordance. Hvordan vet du hvordan du gjør de handlinger som skaper relasjonene, rent teknisk. ”Add eiriks to your nettwork”-knapp.
NetWORK – hva gjør det?
I følge Nardi mfl. Så løser netWORKingen to poroblemer i arbeidslivet. Det gir individer resurser (finne arbeidskraft, folk med riktige egenskaper) og publisitet & rekruttering. Det er ikke irrelevant å snakke om selvpromotering i en slik sammenheng. Å dra på en pressentasjon der men ikke regner med å få jobben, kan anses som en verdifull relasjon, i den gran du f.eks. har en knakende god presentasjon eller pitch for et prosjekt som kan realiseres på et seinere tidspunkt.
Disse sosiale nettverkene, om i digital form eller ikke, eksisterer sammen med flere andre typer grupperinger i omgivelsene våre hele tiden. Noen er konstruerte, som arbeidsgrupper, andre er mer tilfeldige i forhold til tid/sted som ”knotworking” (Engeström 1999) og andre igjen er resultater av overordnede sosiale eller systemetiske forhold. Eksempler kan være folk som bor i samme gate som deg, henger i samme baren, deler kantine eller er av samme etniske/religiøse/kulturelle bakgrunn.
I forholde til cscw (som det nå bare er 10,5 time til eksamen i for meg) så er det et paradoks at fundamentet for analyse av cscw ligger på gruppenivå, mens på individnivå skjer det mye som faller utenfor slike analyser. netWORKing skjer, i følge Nardi, på individnivå. Det er vi nok enige i, eller ville det ikke ha vært personer i nettverkene bare grupper.
Rethoric of forced naming.
For å bli flink i noe må man ofte utvikle et språk, en evne til å sette ord på ting. I fotografi er det f.eks. hensiktsmessig å drille på å finne ord på hvorfor du synes et bilde er bra OG dårlig. Mange teoretiske rammeverk inneholder samme grunnstruktur.
En norm for omtale av akademiske tekster ved infomedia ser ut til å være å krittisere dem, altså å trekke fram både gode og dårlige egenskaper ved dem. Så hva skal jeg si om ”netWORK and their activity in intentional networks” av Nardi, Whittaker & Swartz ?
- fint å dele netWORK opp i noe mindre, det må til for å gjøre dette programmerbart.
- Det er ironisk at netWORKing er visuelt skjult, da det meste som medieres av datamaskiner i sosiale nettverk er relevent just fordi det er synlig. Uten venner av dine venner ville ikke facebook og linkedIn vært særlig nyttig.
- Ingen konstruktiv løsning til gruppe/individ-problemet. Om CSCW skal være preget av konstruktiv forskning (foreslå forbedringer ved å faktisk implementere og teste. Lage nye analysemetoder), ville det om ikke annet være fint med noen eksempler på hvordan et system kan bedre støtte individets muligheter. Her kan dog groupware walkthrough (Pinelle & Gutwin 2002) trekkes fram, likeledes designing in cooperation; cooperation in design (Kyng 1991).
Noen ville nok også foreslått aktivitetsteori. Jeg ville ikke det.
Facebook jabber.
0
Lenge har jeg spådd at facebook skulle bli en vekker for folk, når ”boblen sprekker”, all kontaktdata, personinfo og relasjoner blir solgt til høystbydende, i vår tids første alvorlige krise med henhold til sosiale nettverk. Ved å lese facebooks terms of use, er det lett å tenke slik. Nå tar facebook en ny retning, og tilbyr ekstern kommunikasjon gjennom jabber mot sin facebook chat. Kanskje dette vil holde interessen oppe enda en stund?
OBS: det kan nå se ut som facebook blir kjøpt opp, men det er kanskje desto interessant å se om tjenester som facebook chat kan holde på massene.
Nå kan du chatte med dine facebook-venner i Adium
Det er ikke bare du og dine venner som er opptatt av deg, tenk hva facebook, amazon, last.fm, nettby, IM og googles data om deg kombinert kan fortelle om deg? Hva om bare facebook og amazon slås sammen? Skummelt!
Det er slike tanker som gjør at jeg har trodd, og fortsatt tror at facebook (eller liknende) kommer til å gå på en skikkelig smell på et eller annet tidspunkt. Persondata er og blir svært verdifull data.
Hva jabber du om?
Facebook-venner dukker opp som en egen kategori. Det er nok en god idé.
En av tingene persondata kan gjøre, er å knytte venner sammen. Det er derfor facebook er en god idé i første omgang. Venner som er knyttet sammen på facebook kan chatte sammen. Via et helt greit, men ikke spesielt imponerende javascript-løsning kan du lyn-melde på facebook. Webløsningen er helt ok, men web er slett ikke en ideell løsning for IM, det føles noe tregt og handikappet. Et dedikert IM program gir en mye bedre opplevelse. Det som nå er nytt er at du kan ta med dine venner på facebook, inn i mer tradisjonelle chat-programmer som AdiumX eller Pidgin. Glimrende.
Jabber
Er et flott ord! Jabber er
jabber1 subst.
plapring, skravling
jabber2 verb
skravle, bable, plapre
(ordnett.no)
Og på samme tid
eXtensible Messaging and Presence Protocol (XMPP) (formerly known as Jabber) is an open, XML-inspired protocol for near real time, extensible instant messaging (IM) and presence information (a.k.a. buddy lists). The protocol is built to be extensible and other features such as Voice over IP and file transfer signaling have been added.
(http://en.wikipedia.org/wiki/Jabber)
.. det er selvsakt sistnevnte betydning denne posten omhandler. Kanskje begge?
Til sakens kjerne
Med jabber-støtte på facebook kan du legge til facebook som en yteligere chat-tjeneste i din chat-klient. Du har sannsynligvis mange venner på MSN Live Chat, google talk eller andre liknende tjenester, kanskje har du også flere slike tjenester i samme chat-program. Med f.eks. AdiumX eller Pidgin kan du legge til hele din facebook-vennekrets som chat-kontakter på kun kort tid. Her er hvordan.
- Last ned en nightly build av AdiumX
- Innstaller og legg til facebook
- Opplev en lynmeldingstjeneste som inkluderer hele facbookvennekretsen din, uten å virke treig og handikappet.
Selve chatten føles veldig slick. Vært en prøvetur.
Å chatte ved venner som er pålogget facebook via Adium, fungerer overraskende bra.
Om det viser seg at du allerede har de vennene du faktisk vil chatte med i ditt lynmeldingsprogram, og de som facebook chat legge til ikke er folk du egentlig vil ha så nært; det skulle du tenkt på før du la til 200 ”venner” du traff på fylla/seminar/barneskolen.
Relaterte lenker
Indirekte digget
6
I dag fikk jeg en mail fra en kamerat, Joakim, men følgende subject: ”you have been dugg”.
Det viste seg å være en nettside, abduzeedo.com som har samlet bilder med kreativ bruk av lang lukkertid, som ble digget. Bilde nr3 fra toppen er fra min flickrkonto, og teksten jeg er i gang med å “lystagge”, er STAVELIN.COM :)
Lystaggerbildet som på abduzeedo, sammen med andre liknende bilder, ble digget.
Dette er ikke første gang mine ting på nettet har dukket opp i rare sammenhenger, tidligere ting kan du bl.a lese om her.
Så takk til Joakim for å si i fra, og til abduzeedo-folka (hvem nå enn dere er) får å velge ut mitt bilde. Til slutt vil jeg takke juryen, diggere, min mor og spagettimonsteret. Takk.
Makten til å omskrive avisen.
5
Gjennom NRKbeta representeres NRK som en ung sprek stemme i det teknologisk orienterte medie-Norge. Med bloggens makt publiseres tanker, ideer og eksperimentering til folket. De skaper rett og slett et lite vindu inn på Marinlyst, for deg og meg til å se inn i.
Hva er ”bloggens makt”?
Blogger skrives enten av enkeltpersoner, eller av grupper, -som på NRKbeta. Enkelpersoner er tradisjonelt svake i mediebildet, og får makten sin gjennom kamera/mikrofon eller gjennom heldig omtale fra journalister i tekstform.
- Publisering. Gjennom en blogg kan individet få en stemme, og i den grad det ligger en troverdighet rundt bloggen/personen/saken, vil bloggen potensielt ikke bare gi skribenten makten til å fortelle sin side av en sak, men også til å la den siden bli lest og forstått av et felleskap. Et lite stykke offentlig rom.
Hva når enkeltpersoner fra store institusjoner bruker denne typen makt ”mot” mediene?
Saken jeg vil fram til er Eirik Solheims (NRKbeta) svarartikkel til Tore Nesets ”Vil ikke selge på iTunes” (itavisen).
Jeg synes Solheim understreker poenget godt i siste avsnitt av artikkelen, der han oppsummerer sine kritiske punkter mot Nesets artikkel (feil, mangler, tabloide forvrenginger av saken), for så å peke på et relativt nytt maktmiddel i nye medier; kommentarboksen.
”Kommentarfeltet er åpent. Og denne gangen spesielt åpent for Tore Neset.”
NRKbetas trofaste lesere peprer ned boksen, i god stil, med sympati for Solheim/saken/NRK. Hvem vet.
Etter 37 kommentarer om hvor kul NRKbeta er, og hvor lite stilig itavisen er, tar endelig Tore Neset himself ordet:
“Tore Neset | 22. februar 2008 kl. 08.30
Å henge en hel avis (for ikke å snakke om om en redaktør) for et par unøyaktigheter er vel litt voldsomt. Uansett er artikkelen er nå oppdatert med følgende “hale”: “I en tidligere utgave av denne artikkelen kunne det se ut som om NRK overhodet ikke er representert på iTunes. Det er selvsagt ikke tilfelle. NRK er til stede med utallige podcasts (opptak av sine radioprogrammer). Det er heller ikke riktig at Miro er den eneste torrent-klienten som kan brukes for å laste ned NRKs TV-programmer, slik det innledningsvis sto.”
Tore Neset”
Saken på itavisen er oppdatert. Det som nå gjenstår i itavisens artikkel er det faktum at BBC legger ut mer på nett, og at NRK ikke vil kan ta seg betalt for denne typen tjenester.
Men så det store spørsmålet: Er det fordi NRKbeta…
- har mange lesere (mange gir et større press),
- representerer en tung aktør (itavisen har nok en hvis respekt for NRK, som oss andre?),
- Solheims har et godt ethos (profilert blogger med mange kloke ord over lengre tid)
- rett og slett gode argumenter i form av bulletpoints,
som gjorde at saken som rettet negativ omtale av NRK ble omgjort til nøytral opplysning/beklagelse hos itavisen?
Er ”bloggens makt” like sterk hos alle? Helt sikkert ikke. Men er vi komet dit hvor enkeltpersoner kan oppnå det samme som Solheim gjør her? Ville dette kunne ha vært oppnådd om det ikke var Solheim, men Jan Johansen (den nye gjennomsnittsnordmannen) som skreiv sin versjon på janjohansen.noe? I så måte ville Jan håpe på at gode argumenter alene er godt nok.
.. hvis dette, mot formodning, stemmer, så har bloggen som fenomen oppnådd mer enn hva mange andre medierte kommunikasjonsformer for enkeltpersoner har oppnådd: makten til å bøye tradisjonelle institusjonaliserte medier. Det ville rett og slett vært litt oppsiktsvekkende.
Digitalt knytte de sterke svake båndene
4
Eller; hvordan kan vi oppnå de ”sterke svake båndene” som potensielt er så bra, på nett?
I en pensumartikkel the Strength of Weak Ties av Mark S. Granovetter argumenteres det for at det er de svake båndene mellom individer som kan synes mest nyttige når ulike oppgaver skal gjennomføres (mobilisere kringvern for bydel, skaffe seg ny jobb gjennom kontakter, være innflytelsesfull i en sosial sammenheng, osv).
Dette oppnås gjennom ”broer”, personer som lenker gjenger av folk der alle har sterke bånd mellom seg til andre slike gjenger/cliquer. Målet med denne tankerekken er å leite etter muligheten for å implementere relasjoner på nett, fra blogger til bedrifter. Min antagelse er at dette kan gi forbedrede søk, og semantikk på nett.
Et raskt og logisk svar er ”nettsamfunn”, som First Tuesday Bergen hadde en samling om for en liten tid siden. Både Jill W. Rettberg og Kjetil Manheim (to av tre foredragsholdere) har lagt sine slides fra denne eventen på slideshare (Jill, Manheim). Gjennom nettsamfunn knyttes kontakter, svake som sterke på nett. I likhet med Granovetters teori vil jeg anta at negative bånd utelukkes i disse omgivelsene.
På den tekniske siden er disse relasjonene ofte ikke overførbare mellom nettsider/nettsamfunn, dette kan potensielt bli et fakum i framtiden, men pr i dag er samfunnene relativt restriktive ang eksportering av relasjoner. Det er tross alt grunnlaget for samfunnenes eksistens.
En kul ting med enkelte nettsamfunn er at vi kan visuellisere knotakter ut i fra det faktum at de er dine kontakter, og at de faktiske kontaktene også, i mange sammenhenger er kontaker av hverandre. Slik kan vi gruppere kontakter etter sosiale bånd, som et alternativ til skole/jobb/lokasjon/andre demografiske opplysninger.
Tamar Weinberg blogger om hvordan andeler av sine kontakter er tilknyttet ham, på ulike nettsamfunn. Han visualiserer dette med flotte pai-kart.
Eksempel på Tamar Weinbergs pai-kart
Jeg heiv meg over facebook, det samfunnet der jeg har flest kontakter, og som har muligheten til å sleppe til tøffe (og slitsomme) apps. Et av disse er toutchgraph. Jeg var på leiting etter ”broer” i min sphere.
Først ser jeg at folk grupperer seg etter studiested (det er det applikasjonen er bygget for å gjøre), men også etter bosted. Dette er logisk, men jeg hadde ikke forventet det.
Blå gruppe er NTNU/UiO, men siden det er mine venner, så dukker det stort sett opp folk jeg kjente før jeg flyttet til Bergen, nemlig folk fra Risør. Den gule gruppen er et ”facebook-fenomen”, det er folk jeg var i forsvaret sammen med, og dermed ikke kjenner veldig godt, men de kjenner også hverandre (gjennom en reunion-gruppe). UiB (der jeg går nå) deles i to hovedgrupper. Folk som er samme kull som meg/media/info/student-tv folk, og venner/kolleger/tilfeldige studiekontakter.
Ved å se på en person som er godt knyttet inn i en gruppe (Sjefsredaktøren av Bergen Student-TV) ser jeg at mine kontakter er sterkt knyttet sammen med ham.
Legg merke til ringene rundt navnene, både på nettverk (norway & uib) og individer. Disse personene kjenner hverandre (sansynligvis), men helt sikkert sjefredaktør i bstv og meg.
Dette understreker svakheten med å ta utgangspunkt i seg selv, forutsetningen for at personene skal listes ut er min facbookprofil, dermed avdekker ikke grafene andre broer enn (mest sannsynlig meg) og andre som knytter sammen cliquer av mine vennner/kontakter.
En slik person kan vi se her
Denne damen knytter sammen UiB-venner, med UiO-venner. Gjennom henne kan mine venner ved UiO knyttes til venner ved UiB.
Ved å ta utgangspunkt i en person jeg vet har mange kontakter jeg ikke kjenner, Jill, ville jeg oppnå å se hvordan hun fungerer som bro ut over min sphære.
Bilde av jill forran facebook-slide fra nevnte ftbergen-event
Her stopper dessverre potensialet i verktøyet toutchgraph, det kan ikke hente ut venner av mine venner, med mindre alle er venner av meg. Så jeg kan ikke få opp nye cliquer og broer innen Jills kontakter. Dessverre. Dette kunne muligens ha påvist Jills netverk skillz som potensiell bro, men også vist at mine venner via Jill vil kunne møte andre av mine venner med kun få ledd i mellom seg.
I alt viser deg seg nok at verktøyet jeg har lekt med her ikke egentlig er egnet til typen relasjoner som Granovetter beskriver, da kun relasjoner rundt utgangspunktets egen navle vises.
Database vs markup
Facebook bruker en database til å representere vennskap ( rimelig antagelse? ). Strukturen tegnes lett opp som en 1-til-mange (1-n) relasjon i en helt enkelt tabellstruktur. Dette er et kraftisk verktøy som kan beskrive relasjonen ned i detalj om ønskelig. Det kan ikke markup, eller?
Hvordan representere relasjoner i xHTML/XML?
Vell, så vidt jeg vet er dette et område med begrensede muligheter, men dog noen.
XFN - Xhtml Friends Network (om du har en wordpress blogg har du sikkert lagt merke til XFN-linken under ”meta”, der du logger inn) er et forsøk på å legge inn relasjoner i lenker, for å gjøre den type informasjon maskinlesbar (semantisk web). Altså et xHTML-alternativ til relasjonsdatabaser.
Min erfaring med XFN er tilnærmet fraværende, men jeg leser meg til at lenker krydres med stikkord for å beskrive min (blogger/websidens eiger) relasjon til den/det som lenkes. Eksempel:
Stikkordene ”friend” og ”met” beskriver at jeg er venn med Jill, og at vi har møtt hverandre ansikt til ansikt. Det er et lite knippe med slike stikkord som XFN har valgt ut (antagelig vis for å gjøre dette maskinelt lesbart), de kan du lese mer om her.
To ankerpunkter mot XFN (ellers er jeg veldig pro):
- Språk-avhengig
- Statisk
Relasjonene beskrives med gode semantiske termer, som for alle som har litt erfaring med engelsk raskt snapper opp. Men folk flest bor i kina, og snakker ikke engelsk. Jeg er også litt usikker på om min søster, -som dog har en utmerket tysk-, er kjent med begrep som ”acquaintance” og ”spouse”.
Det finnes XFN-creators som lager lenkene for deg (om du ikke kan html), ved å sjekke andre språk enn engelsk ser vi at stikkordene fortsatt er på engelsk. Dette er slik jeg ser det et ankerpunkt mot xfn. Vi kan ikke si at det er en rimelig antagelse at alle som lager web kan engelsk. Selv om det er lov å drømme.
En ontologi (felles forståelse at et domene) ville enkelt kunne overkomme dette. Tenk en ordbok som sier at ”acquaintance = bekjent” og ”spouse = ektefelle” osv. Det kan funke, men noen må skrive denne ontologien, og avgrense termene til oversettbare entydige ord pr språk.
Relasjoner mellom mennesker er også dynamiske. La meg gi et typisk kritisk eksempel: Per er kjæreste med Kari, og lenker henne med rel=”sweetheart”. Dette snappes opp av google, og potensielt gode XFN-søkeverktøy, som mellomlagrer eller lagrer denne informasjonen på sin(e) servere. Så slår Kari opp med Per. Relasjonen dem i mellom er naturlig nok litt øm, mens den informasjonen som står på nettet, viser at de fortsatt er sammen. Dette kan bli pinelig når invitasjoner til familieselskaper og andre sosiale aktiviteter skal sendes ut. Det er lite i verden som er så kipt som å bli kontaktet av en nylig avskilt svigermor, som ikke vet at datteren har funnet seg en annen.
Tid kan være redningen her. Lenken (med relasjonen) oppdateres, og verden vet igjen at Per og Kari nå ikke engang lenker hverandre som bekjent. Vill du oppdatere dine gamle bloggposter og websider når verden endrer seg? Jeg vil ikke. Jeg må nok ha et posht administrasjonspanel som fikser slikt i stor skala fort. .. men det er vell overkommelig? Tja..
Det går også an å anse tid som den dominerende faktoren, og innse at pr publisert dato var faktisk verden som den var. Kari og Per delte seng.
Sterkhetsgrad av relasjoner
Også Granovetter smatt relativt raskt unna klassifisering av relasjoner, hvor sterkt eller svakt en relasjon er. I den grad man kan bli enig og noe (eller si at XFN har funnet fasisten) må standarden bli satt, og for at dette skal bli bra, men den stå en stund, bli brukt og implementert inn rundt forbi. Om vi anser dette for nyttig teknologi, og kanskje kombinerer det med vCrads/hCards så vill kanskje webben bli enda litt bedre, og et museskritt nærmere drømmen om den semantiske webben?
PS: Har du noen forslag til hvordan relasjoner kan/bør representeres på nett? Kanskje en sexy xml-snutt eller et genialt taggsystem? -Kommentarboksen er din!
