Er vi klar for en politisk debatt – minutt for minutt?

NRK2s Hurtigruten minutt for minutt blei en brak-suksess. Hvem hadde trodd det? Debatten om god eller dårlig TV lar jeg ligge, men vil ta tak i det faktum at det Norsk TV-publikumet muligens er mer tålmodige enn det vi kollektivt tror. MTV-generasjonen er voksen nå. Kan vi tillate oss et lavere tempo i andre formater også?

Det innlysende området der et lavt tempo vil ha en direkte demokratisk fordel er politikk, og politiske debatter. TV-formatet som benyttes i denne sjangeren blir stadig likere andre fortellerformater, som i hovedsak er konflikt-drevet. Dette skaper god TV der høyreekstreme kan kjefte på venstreekstreme eller politiske kjemper kan snakke nedlatende om hverandre i fiffige ordelag. Debatten er underholdning, ikke opplysning.

Så vil jeg trekke inn Michael Wesch, som jeg har gjort flere ganger før. I en forelesning han har delt på youtube sier han følgende (link til øyeblikket i forelesningen):

på 1850-tallet ble det holdt debatter mellom Douglas og Lincoln. Disse var svært ulike fra det vi kjenner til i dag: hver kandidat hadde minst en time på deg til å snakke ut, så fikk den andre svare i minst en time.

Et slikt format ville vært en tøff kamel å svelge for enkelte TV-folk som kun tenker seertall og tror at lange trege sendinger vil være døden for TV. Si et program der 2, 3, 4, 5 partiledere fikk 45 minutter hver, og 5 minutter til å kommentere på hverandres innlegg.

Er det et format som passer for TV?
-Nei vil nok mange si. «Det ville jo ta 2-5 timer!»

Men: nå tok Hurtigruten 134 timer, og Bergensbanen 7 timer og 16 minutter. Publikum har mer tålmodighet enn jeg trodde.
Så hva med partiledere, tror vi at Jens og Erna, Siv og Liv-Signe, Trine og Knut Arild klarer å sitte stille så lenge? Tror vi at de klarer å holde en politisk debatt der målet er å fortelle det Norske folk og hverandre hvorfor deres måte er den beste å styre landet på?

– Jeg tror det.

– Jeg tror at vi kan hente inn igjen litt det den holdningen vi hadde for noen år siden da finansministeren (husker ikke hvem) sier at «vi kan kjøre i gang med dette prosjektet nå, men det ville være uansvarlig med tanke på den neste finansministeren som blir valgt om noen uker». Målet med en debatt burde være å finne ut om man kunne enes på enkelte punkter, ikke ydmyke og fornærme motstanderen.

– Jeg tror partilederdebatten minutt for minutt gjennom 5 timer en fredagskveld ville være glimrende TV, og en glimrende utnyttelse av TV-mediet som en fremmer av demokrati.

Jeg tror vi er klare for politiske debatter med substans på TV.

Se hele forelesningen til Wesch her (31:02 ut snakker han om Lincoln & Douglas):

Et mediert liv er evig og flyktig

For viktig til å la ligge i en skuff, men for personlig til å la ligge på nett? – Hva skal vi gjøre med privat media av våre liv?

Google har en vakker film om hvordan en oppvekst dokumenteres – kanskje der vi alle bidrar mest som digitale innholdsprodusenter.

Dear Sophie:

Under videoen på youtube dukker kommentarene opp, jeg mener denne som er stemt fram blandt youtubes kritiske publikum er spessielt viktig:

Dear Sophie:

I’m sorry we publicized so much of your private life on the Internet where total strangers could see stuff about you that only family should know. But I’m in Marketing, and you’ll soon understand what that means.

Love, Dad.
moeskido

Resultatet er et stort spørsmålstegn, og svarene må vi desverre pønske ut selv.

The Past Always Tries To Control The Future

Han har selvsagt rett, Brett Gaylor. Men er det et problem?
A remixers manifesto

A remixers manifesto.

  1. Culture Always Builds On The Past
  2. The Past Always Tries To Control The Future
  3. Our Future Is Becoming Less Free
  4. To Build Free Societies You Must Limit The Control Of The Past

Ja.

Uunngåelig? -Nei.

Vil vi ha det sånn? Ikke med mindre vi selv eier en stor innholdsprodusent eller distributør.

Hva gjør vi?

Så vidt jeg kan se: ingen verdens ting.

Gjør det noe?

Les historien på ideas.4brad.com/hitler-tries-dmca-takedown

Og se filmen (Enda en Hitler-bunker-rant, denne gangen i über-meta-copyright-youtube-takedown-versjon):

Og på tross av Godwin’s law (Hitler-loven), er dette morsomt og inderlig tragisk på samme tid.

Nyhetsåret på nrk.no

Anders Brenna blogger om nyhetsdøgnet. I et prosjekt på instituttet undersøkte vi nrk.no gjennom et helt år, og sitter dermed med grafer liknende det Brenna har får et døgn, for et helt år på nrk.no.

Om du er særlig interessert i nrk, mediepolitikk eller nettbruk kan du lese hele rapporten hos medietilsynet, et kort sammendrag på uib.no, eller Hallvard Moes drøfting på voxpublica.no.

Jeg vil bare dele denne kule grafen. Det er publseringsfrekvensen fra nrk.no for 2009, basert på en index som er generert av NRKs eget system.

Bruk slideren nederst til å gjøre en mindre seleksjon. Antallet er publiserte tekster pr døgn (y-aksen), og tid gjennom året vises horisontalt (x-aksen). N=71169

Det første utslaget er en teknikalitet. nrk.no republiserte masse gamle tekster som derfor dukker opp i januar da dette skjedde. Videre ser vi rytmen i nyhetsuken. Denne gjenspeiler kanskje mer arbeidsrytmen til NRK enn nyhetsbildet, med tydelige daler i helger og ofte med fradag som ekstra produktiv. Sommerferien er overraskende jevn. Vi snakker ofte om agurk-nytt om sommeren, men det vises ikke veldig godt ved å se på frekvens. Kanskje agurk-nytt ikke finnes hos nrk? De ser i alle fall ikke ut til å slite med å fylle websiden sin om sommeren. Utslaget i juni er sametingsvalget. Hver eneste listekandidat i valget fikk sin egen url. Slikt blir det mange publiserte tekster av. Men hvor er Obama? Han fikk fredsprisen i oktober. Her ser det ut til å være prioriteringer som gjør at dette ikke slår ut. Valget i 2009 fikk mye fokus hos nrk #velg09 slår ut den 14 september, men ikke mye.

For mere data, se excell-dokumentet Moe deler på voxpublika (direktelink til dokumentet).

Trenger vi antropologer for å forstå nye medier*?

Her gang jeg ser noe nytt fra Michael Wesch innser jeg at særlig sosiale medier krever tolkning av folk som er gode på mennesker og kulturer. En teknolog ville aldri ha gjort så mange kule observasjoner om hvordan vi aleine og kollektiv oppfører oss på web. Eller kanskje er bare Dr. Wesch som er et unikum uten sidestykke?

Se hans glimrende introduksjonsforelesning til youtube holdt på Library of Congress sommeren 2008.

* Hva er nye medier? Nye medier er digitale medier som utnytter det digitale spillerommet på en slik måte at det ikke ville vært mulig å gjenskape medieproduktet før datamaskinen dukket opp. Altså er alle «nye medier» digitale medier, mens ikke alle digitale medier er nye medier. Sosiale medier er igjen en underkategori av nye medier.

  • Medier (mediert kommunikasjon)
    • Digitale medier (medier i et digitalt domene)
      • Nye medier (digitale medier som ikke kun er en digital representasjon av et medium, men som gjør noe som ikke var mulig før den moderne datamaskinen)
        • Sosiale medier (nye medier med fokus på menneske-til-menneske kommunikasjon, ikke-institusjonalisert distribusjon. Alle er en innholds-produsent.)

En passe meningfull måte å håndtere nye digitale sosiale medier på? Jeg synes det.