Stavelin.com

Spør Harald Brombach for digi.no. Den som spør skal få svar.

Hva skal til for at du skal bruke Linux?

• * Hva skal så til for at Linux oppnår en tilsvarende kritisk masse og dermed blir en reell utfordrer til Windows på PC-ene til andre enn entusiastene og folk med spesielle behov?
• En distribusjon med ”dette både funker & ser bra ut”, slik som konkurrenten i Apple klarer. Installering, konfigurering og annet teknisk knot må ned til det absolutt minimale. Terminal er for nerder. Så fort brukeren må åpne terminalen er løpet kjørt.
• * Hva skyldes det at ikke flere tar i bruk et operativsystem som i alle fall Linux-entusiastene selv mener er både sikrere og mer stabilt enn Windows?
• Kunnskap. Hvem vil bruke tid på å lære teknologi? Datamaskinen er bare verktøyet, det er stort sett andre ting enn å leke med operativsystemet folk vil. Chatte, sende mail, skrive brev, surfe, se på bilder/film og høre på musikk. Eventuelt jobbe. Da vil sjefen at vi gjør andre ting.
• De fleste ønsker seg jo en problemfri PC-opplevelse.
• Nettopp
• * Er det for lite Linux-kompetanse der ute, blant naboer og familiemedlemmer, slik at folk som vurderer å prøve Linux, er redde for ikke å komme videre dersom de støter på et problem?
• Ja.
• Vanlige Windows-brukere tyr jo svært ofte til bekjentskapskretsen når de trenger hjelp.
• Ja.
• * Skyldes det at Linux er for ulikt Windows, slik at brukerne ikke kjenner seg igjen eller finner fram?

• Nei. De fleste Linux GUIene jeg har testet likner svært mye på windows. WIMP og startmeny. Dessverre er det ingen som har klart å gjøre det helt helhetlig enda. Her er det bare å stjele fra enten windows (xp, som folk kjenner) eller OSX (som ikke SÅ mange kjenner, men er mer logisk?)

  Noen ulike ting er også langt mer geniale, som ”søk her for å finne ny programvare” - installeringsprosessen. Det tror jeg ”folk flest” vil sette pris på. Kanskje iPhones App Store og alternativet hos Android kan påvirke dette?

• * Enkelte kritiserer jo Linux-miljøene for ikke å gjøre annet enn å etterape Windows. Er ikke disse påstandene selvmotsigende?
• Om det er selvmotsigende er ikke viktig, hva som er viktig er i hvilken grad de rapper gode ting av hverandre. (Rettighetsspørsmål får de ta uten meg). Slik at begge produkter blir så gode som mulig.
• * Er det konkret programvare som ikke finnes til Linux, som du «må» ha?
• • Adobe-pakken
  • office-pakken (.docx funker fortsatt ikke i OO).

  Og her tror jeg mange dessverre er enig med meg..?

  Skulle helst ha funnet en teksteditor så lekker som TextMate, og en chat klient så frekk som AdiumX til Linux, men dette er ikke MÅ ha..

• * I tilfellet hvilken eller hvilke, og har du da oversikt over alternativene?
• Jeg tror det. Bilderedigering er labert på Linux, med GIMP som flaggskip. Eller barkbåt.. (her kan jeg fortsette.. ..men også la være)
• * Er valgmulighetene i Linux for mange, spesielt når det gjelder brukergrensesnittene, slik at nye brukere blir forvirret? Eller er det en rød tråd som følges, slik at en hvilken som helst Linux-bruker kan finne fram uten problemer, også på naboens Linux-maskin?

• De er ikke for mange, de er for lite helhetlig organisert. Ikke bare på tvers av distribusjonene, men i en og samme. Hva hører hjemme under ”Prefferences” og hva under ”administration”? Jeg brukte 30 minutter her og dagen for å finne hvor jeg setter på passordbeskyttelse for å skru av skjermbeskytteren (siste ubuntu).

  Så lenge det er en menneskevennlig distribusjon, med et ordentlig GUI (Ubuntu, Fedora,..) så MÅ dette være minst like lett som under winXp og helst like lett som i OSX.

  Hvorfor kan vi ikke få et skikkelig kontrollpanel?

• * Har du konkrete eksempler på maskinvare som ikke fungerer med dagens vanligste Linux-distribusjoner? Er manglende maskinvarestøtte forsatt en «show stopper»?
• Nei. Men det hviskes om skjermkort.
• * Fører kravet fra entusiastene om fri programvare og åpen kildekode over det hele til mer problemer enn fordeler for vanlige brukere, for eksempel når det gjelder enkel tilgang og installasjon av drivere, codec og annen lukket programvare?
• Nei. Det påfører heldigvis bare større interopabilitet mellom plattformene. Da flere brukere og mer utvikling etter hvert fører til at mer og mer fungerer slik det forhåpentlig var intendert. Eksempelvis har vi OpenOffice kamp for å holde seg oppdatert på filformater fra MS, Apple & Lotus. Det faktum at delte mapper på windows servere lar seg mappe opp & at det offentlige må publisere sine materialer i formater som alle kan lese.
• * Hva skal til for at nettopp du tar i bruk Linux som ditt mest brukte operativsystem?
• Tid & vilje. Tid som må brukes på å lappe sammen en mer moden distribusjon, og viljen må komme av at det lanseres ut produkt av samme kvalitet som alternativene i windows & OSX.

Noen med? I mot?

For at Satellite skal funke må du oppdatere stiene til flickrs servere. Det holder ikke lenger med static.flickr.com/.

Satellite lar deg vise dine flickr-bilder på websiden din, langt ut over hva f.eks. flickr badges gjør.

Der skremte jeg nok vekk alle ikke-nerder; men altså:
Før var stiene til flickrs bilder tilgjengelig under static.flickr.com. Nå må vi presisere hvilken farm (antar flickr har vokst seg ganske stor..) filen er parkert i. Ala: farm3.static.flickr.com.

For å rette opp elendigheten for de som bruker Satellite php til å vise flickr bilder på sin hjemmeside, må følgende grep gjøres. Jeg antar dette bare gjelder for 1.0 av Satellite. Aner ikke med 1.5.

Bytt ut alle URLer som inneholder “static.flickr.com/$server/$id…” med noe slikt:

http://farm".$farm.".static.flickr.com/".$server."/".$id."_".$secret."$size.jpg

Det er http://farm”.$farm.”.static som er viktig. Få inn bokstavene “farm” og id på denne. Til sammen blir det farm1.static… hvor tallet 1 endrer seg.

Så må du sørge for at denne nye variabelen $farm gjør noe:

foreach ($photos as $photo) {
if ($i==$which) {
$id = $photo['id'];
$server = $photo['server'];
$secret = $photo['secret'];
$farm = $photo['farm'];
…

Det er igjen farm som er nytt og viktig: $farm = $photo['farm'];.

Ekesempelet her er fra linje 71 i preferences.php. For hver URL du bytta ut og fikk med farm”.$farm.”.static.flickr.com, må du gjørre dette. Altså lage variabelen $farm og hente ut verdiene med denne i $noe['farm']:

I alt en enkel sak om ikke bør by på for mange utfordringer. For enkelhetsskyld legger jeg ved en tekstfil min min preferences.php.

Satellite funker igjen på stavelin.com/photo.

Resultatet ser helt likt ut som før: stavelin.com/photo.

Hvordan du kan få Satellite til å leke pent med flickr har jeg skrevet om før, under Wordpress møter flickr.

De har gjemt knappene, for pokker, men jeg har funnet dem!
Sikkert 6 måneder etter alle andre, men dog.

Før iPhonen var lanser i Norge måtte vi bruke ikke-offisiell programvare og “installer” for å installere programmer og nytteverktøy på telefonen.

Nå vi kan bruke en (litt mer) offisiell utgave av operativsystemet, men en ting jeg savnet lenge var “æøå” på tastaturet. Det hadde de gamle løsningene fikset pent, se skjermbildet fra guiden på ipod1 fra februar i år:

Dette er en “gammel” utgave av programvaren som kjørte på norske “hackede” telefoner. Legg merke til at æøå er egne knapper. Lette å se, lette å bruke.

intelligent telefon, uintelligent bruker?

Med nyere programvare forsvant æøå-knappene et et eller annet tidspunkt. Etter det har jeg latt telefonens mer eller mindre intelligente “gjett-ordet-funksjon” fylle ut æ-er ø-er og å-er for meg. Det har stort sett funket, men er irriterende med ord som “for/før” og “ol/øl”, alle ord som får ulike betydning med og uten pynt på vokalen.

Men: etter et hint om at ved å holde nede “.com”-knappen (ja, det er en .com-knapp), så kan vi velge andre relevante domener (som .net, .org og .no), så testet jeg det samme på vokaler, og vips: der er øåæ gjemt under a-en og o-en.

Så: kult at jeg endelig fant disse, men hvordan i alle verden skulle jeg gjette dette?

Altså: æøå ligger under a-en og o-en. Om du skulle være den andre iphone-brukeren i landet som ikke har funnet dem enda.

For en liten tid tilbake twittret “alle” om spotify. Via heldige kontakter har jeg hat spotify en liten måned, og har denne siste måneden både mye pent, og noen innvendinger til konseptet.

Norske twittrer buzzer som spotify forrige uke.

Nytt konsept, ny økonomisk modell?

Spotifys kontorer i Stockholm, hvor de tydeligvis gjøre fine avtaler med den ellers så vriene og vrange musikkbransjen. Slett ikke langt fra motpolen i pratbuktas hjemhavn.

Spotify er et musikkavspillingsprogram ala iTunes eller winamp, forskjellen er at all musikken ikke er på din datamaskin, men i “skyen”. Musikken streames. Det er altså ikke din musikk du spiller, men all musikken som firmaet spotify har tilgang på. Dette innebærer de største distribusjonsselskapene.

Du kan høre musikk gratis og lovlig med spotify. Dette skal på sikt innebære noe reklame (lydbasert) for lytterene. Så langt er dette ikke et issue, jeg har ikke har en eneste reklame så langt. Når dette er på plass, vil vi kunne betale (pr dag eller måned) får å ikke høre reklamen. Slik representerer spotify et nytt konsept og alternativ for borgere som vil høre digital musikk uten å ta på seg ”piratbuksene”.

Økonomien her faller omtrent slik. Du betaler for bruk, per bruk, via betaltjenesten, eller ved å høre litt reklame. Dette er en modell som ikke har vært prøvd ut på musikk i stor skala, så vidt jeg kan komme på. Firmaet spotify kan (formodlig) holde balansen mellom musikkselskapenes regninger, og reklame/betaltjenesten i vater. I så fall ser vi for første gang et konsept som platebransjen stiller seg bak, som virkelig plasserer seg i feltet ”nye medier”. Jeg kan ikke gjøre annet enn å gratulere…

Spotify er ikke så ulikt alle andre musikkavspillere.

Så til selve programmet.

Spotify-klienten logger seg opp mot en konto i skyen.

Spotify (for mac) virker som et solid stykke arbeid, som ikke er helt ferdig enda. Streamingen fungerer helt ypperlig. Aldri hakking, loading/buffring er et konsept som virker helt usynlig. Langt bedre enn alt annet jeg har prøvd.

Spillelister fungerer bra, og søk er helt middels (pass på stavingen). Deling av musikk har jeg ikke testet (vil du teste med meg?), men av metodene går på å sende en URL som går til open.spotify.com/bruker/spillelsite/…

Det mangler en del ting. Norsk musikk for eksempel. Dette kommer visstnok etter som spotify brer seg, lar jeg meg fortelle. Ok. Det er også noe tynt med særere typer musikk, og kanskje verre: litt vanskelig å finne musikk. Det er for eksempel ingen ”folk som liker sånn musikk som deg liker også..” funksjon. Heller ei noen måte å knyttes opp mot venner (ala last.fm) eller matematisk likhet (list ut sanger som er matematisk like som det du hører nå), slik som… var det pandora eller musicbox som hadde det slik? Tja uansett, litt knot å finne musikk.

Jeg savner også muligheten til å scrobble til last.fm, noe som hadde økt gleden betraktelig for mitt vedkommende.

Kan du leve med å ”leie” eller kun lytte, uten å eie musikk? Er du ”alltid” i nærheten av et ok bredbånd?

–Da bør du ta en titt på spotify.com og oppdage at skyen har mye å by på.

Nick Cernis i produktivitetsbloggen putthingsoff.com foreslår å kutte ut bruken av syndikering for oppfølging av materiale på nett, han vil heller bruke e-post. Se posten ”Ditch The Digital Itch: Drop Feed Readers Today”.

Hele putthingsoff.com handler om å gjøre ting som teknologi har forsøkt å gjøre mer effektivt og trivelig litt mindre teknisk og mer handterlig for folk flest. Men å nedjustere rss til epost er virkelig å gå forlangt. Jeg er ingen rss-junike, selv om jeg har vært, men å gå for epost i stede kan ikke kalles noe annet enn en gedigen missforståelse.

Jeg skal prøve å gjøre dette kort, og sette opp argumentene hans, mot mine:

• Å skaffe seg oversikt over sin sfære pleide å være lett, men nå er ”vår sfære” så stor, da verden blir stadig mindre.
• Selv om vi har et utømmelig hav av informasjon vi kan drikke av, så betyr ikke det at vi må drikke som nordmenn på fest med fri bar.
• ”Feed readers are attention-seekers, time-hoggers, virtually benefit-free, hard to promote or evangelise, and almost impossible to scale and keep up with as our subscriptions and interests grow”
• ”What goes up, must come down”. Du blir hva du spiser, putter du for mye bakepulver i bollene, får du store vonde boller. Men det er urimelig å skylle på bakepulveret.
• Hvorfor er mail er bedre enn rss på oppdateringer online: (3 argumenter fra tredjeparts kommentarer)
  1. “Cheers Nick. I knew about RSS and feed readers, but I’ve never really understood the advantages. What do they do better than email updates?”
  2. “I thought you said we should all have ‘one inbox to rule them all?’ I do subscribe by email, though. Honest!”
  3. “Yeah, I had a Google Reader account but I stopped checking it after a while. I dread to think how many new posts are waiting for me…”
• Hvorfor er RSS bedre enn mail på oppdateringer online:
  1. Mindre påtrengene. Kategorisert sammen med underholdning, ikke i samme boksen som epost, som ofte er jobb/skole/familie-orientert. RSS er ofte klippet slik at vi bare trenger å lese litt for å se om elementet trenger mer av vår tid. Altså tidsbesparende å så hensyn. Her kunne jeg ha dratt det ut..
  2. ”One Inbox to Rule Them All”, ehy? – vell, om du vil, så kan du. Men er det virkelig slik DU vil ha all din digitale informasjon? –Ikke for min del i alle fall. Jeg lker også valgfriheten.
  3. Du får for mange nye elementer i din rss-leser: kvitt deg med noen. Du abonnerer vell ikke på 300 papiraviser? Det burde vell være en pekepinn. Du klarer nok noen flere blogger og nettmagasiner enn papiraviser, men likevell. PS: hold deg unna for tekstintensive rss-strømmer, som vg, dagbladet, bt, slashdot, digg.com, popurls.com osv.
• ”news readers make the experience of reading updates worse.”
• Uten noen videre forklaring på denne, kan jeg ikke si annet enn at jeg er uenig.
• ”Whenever something that should be fun–like reading or sex–becomes some kind of dull duty, it’s usually a sign that you need to change something.”
• Igjen: kutt ned på kvantitet, prioriter kvalitet.
• ”The solution is simple: offer email updates only, and let feed reader users subscribe with the buttons in their browser’s address bar.”
• Vell, det er en løsning på et ikke-eksisterende problem. Det eneste det fordrer er at du bygger en epost-løsning som likner på din rss. Ikke kult i mitt hode.

Hvorfor epost opdateringer er bedre:

• 1. It scales naturally
• - Tøv. Du vill ikke ha 97 nye meldinger i din rss-leser, ergo du vill ikke ha det i din epostinbox heller.
• 2. It builds a healthier community
• - dette er jo usikker på om det er hold i. Det er mulig epost-lesende brukere er mer trofaste, men jeg er usikker. Selv er jeg ikke slik.
• ”The sad thing is this: news readers breed disinterest. After a short time, you don’t care very much about the actual content of the sites you’re subscribed to.”

Denne lar jeg med vilje være å svre på, men vil peke ut at Nick Cernis forsøk på å iverksette sin idé på putthingsoff.com resulterte i så mange spørsmål etter det forsvunne RSS-ikonet, at han måtte pen sette det tilbake i nettleserens URL-felt.

Dette er illustrasjonen fra Nick Cernis artikkel. Legg merke til setp 3, der mye av kritikken er samlet.

Det trenger ikke være så koblisert. Her ser du et eksempel på en minimalistisk bruk av rss, kun nok til å holde seg oppdatert på noen få nære ting, men er på ingen måte av en slik karakter at det går ut over produktiviteten. Selv når denne blir 3 ganger så stor, så er det kun snakk om minutter for å holde seg oppdatert.

Mer gjerne aktører kan vi følge på twitter eller facebook, de fleste ihuga digitale aktører finner du slike steder.

Jeg synes jeg fortsatt har mange argumenter i forsvar for RSS’n, men lar de ligge for denne gang. Dette burde være nok for denne gang.

Kan vi med det konkludere i at epost ikke kan erstatte RSS?