Creative Commons Crazy Crowd

CC er en flopp, gå tilbake til handlelisten din. Det er ingenting å se her.

— Creative Commons er etter min vurdering en flopp, i den forstand at den i veldig liten grad er etterspurt av våre medlemmer. Det er ikke der deres hovedfokus er nå. Fokus ligger på å få betalt for bruk, blant annet for fildeling, ikke ytterligere å legge til rette for muligheter for gratis bruk

Det du leser her er ordene til Irina Eidsvold Tøien, juridisk sjef i TONO, i følge Martin Bekkelund.

At en dinosaur i TONO anser CC som en flopp er ingen overraskelse. Men jeg synes spørsmålet som følger er rettmessig: hvorfor er CC IKKE en flopp?

Som blogger og hobbyfotograf kan jeg lisensiere greiene min i CC på bloggen og på flickr. Flickr er et av få nettsteder som har CC-lisenser bygget inn i systemet. Og hvorfor? Caterina Fake (misstenkelig etternavn), som var med å stifte flickr sitter i CC-styret.

Dette resulterer i at jeg med ujevne mellomrom blir kontaktet av folk som vil bruke bildene mine, ut over lisensen. De fleste som låner bilder slik spør sannsynligvis aldri.
Jeg liker CC, for det lar meg selv bestemme hva andre kan (lovlig) gjøre med mine greier, men det har ingen imperativ makt og styrke slik som (c). Ikke mentalt i mitt hode i alle fall. Jeg er klar over at det har vært rettsaker der CC-lisensiert materiale har vært missbrukt, og CC-lisensen sådan har bevist sin styrke.

CC forblir svakt før de får «kritisk masse». Har de det? Hvorfor har ikke flere store nettverk for deling av materiale under CC som valg?

Dette er mer en ideologisk kampanje for å spre kunnskap om mulighetene til alternativer til (c), og i alt for liten grad en faktisk tilretteleggelse for å CC-lisensiere.

CC er utarbeidet av jurister, som gjør ting litt vanskeligere enn strengt talt nødvendig. Det er, i motsetning til mange andre frie lisensieringsordninger, initiert av byråkrater, ikke «den skapende part», altså de som lager opphavsverk. Dette missliker jeg sterkt. Det er et plaster på såret at de har klart å bygge opp organisasjonen sin på en bedre måte enn hva nerdene eller musikerne eller fotografene eller filmskaperne osv muligens ville ha gjort. Det er lettere å akseptere GNU-manifestet, enn historien til CC. Og CC-historien er er vakker, men ikke like bedårende eventyr som GNU. Jeg får litt vondt i hodet av jurister.

Finne materiale og lisensiere materiale, det er det det handler om.

Finne materiale og lisensiere materiale, det er det det handler om..

Når jeg skal finne CC-lisensiert materiale (jeg bruker det når jeg lager presentasjoner), så er ikke det veldig enkelt. Da er det enten rett på flickr, eller via search.creativecommons.org.
Her sliter CC med samme problem som «public domain» materiale. Når opphavsretten går ut på dato, hvordan finner vi da igjen materiale? librivox.org er et forbilledlig eksempel, men hvorfor har f.eks. ikke bibliotekene (bibliotekarer kan være kule folk) et tilsvarende prosjekt på landsbasis her i Norge?

Det finnes mye kule greier det ute, men det er slett ikke enkelt å finne.
Du kan få mange flere gratis bøker og lydbøker enn du tror, Librivox har jeg snakket om før.

Vi mangler et fungerende system distribusjons-organisering for denne typen materiale.
Det er ikke lett nok å finne materiale. Det krever kunnskap å lisensiere eget materiale. Det krever oppmerksomhet og overtalelse for å få med de store aktørene.
CC er kanskje ingen flopp, men så langt heller ingen braksuksess.

Det står på deg, DU må CC-lisensiere materialet ditt. Uten gode forbilder skjer det ingenting.
Hvis CC ikke oppnår et eller annet mål for «kritisk masse», så har det liten hensikt, og dinosaurene i TONO får rett. Nå kan du gå å redigere om noen lisenser på noen av tingene dine. Du finner ut hvordan her.

For å svare på spørsmålet:

– trenger jeg din hjelp.

Hvorfor er CC ikke en flopp?

Det er vanskelig å komme unna en slik post uten å lisensiere den under CC, so here goes:

Creative Commons License
Creative Commons Crazy Crowd av Eirik Stavelin er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens.
Basert på et verk på adresse stavelin.com.

Satellite(n) over flickr farmen

For at Satellite skal funke må du oppdatere stiene til flickrs servere. Det holder ikke lenger med static.flickr.com/.

Satellite er fin programvare:)

Satellite lar deg vise dine flickr-bilder på websiden din, langt ut over hva f.eks. flickr badges gjør.

Der skremte jeg nok vekk alle ikke-nerder; men altså:
Før var stiene til flickrs bilder tilgjengelig under static.flickr.com. Nå må vi presisere hvilken farm (antar flickr har vokst seg ganske stor..) filen er parkert i. Ala: farm3.static.flickr.com.

For å rette opp elendigheten for de som bruker Satellite php til å vise flickr bilder på sin hjemmeside, må følgende grep gjøres. Jeg antar dette bare gjelder for 1.0 av Satellite. Aner ikke med 1.5.

Bytt ut alle URLer som inneholder «static.flickr.com/$server/$id…» med noe slikt:

http://farm".$farm.".static.flickr.com/".$server."/".$id."_".$secret."$size.jpg

Det er http://farm».$farm.».static som er viktig. Få inn bokstavene «farm» og id på denne. Til sammen blir det farm1.static… hvor tallet 1 endrer seg.

Så må du sørge for at denne nye variabelen $farm gjør noe:

foreach ($photos as $photo) {
if ($i==$which) {
$id = $photo['id'];
$server = $photo['server'];
$secret = $photo['secret'];
$farm = $photo['farm'];
...

Det er igjen farm som er nytt og viktig: $farm = $photo[‘farm’];.

Ekesempelet her er fra linje 71 i preferences.php. For hver URL du bytta ut og fikk med farm».$farm.».static.flickr.com, må du gjørre dette. Altså lage variabelen $farm og hente ut verdiene med denne i $noe[‘farm’]:

I alt en enkel sak om ikke bør by på for mange utfordringer. For enkelhetsskyld legger jeg ved en tekstfil min min preferences.php.

Satellite funker igjen på stavelin.com/photo

Satellite funker igjen på stavelin.com/photo.

Resultatet ser helt likt ut som før: stavelin.com/photo.

Hvordan du kan få Satellite til å leke pent med flickr har jeg skrevet om før, under WordPress møter flickr.

Sosiale nettverk, teoretisk sett

Det er en 12 timer til muntlig eksamen. CSCW, computer supported collaborative work. Eller datastøttet samarbeid, som er den litt mindre hippe norske oversettelsen. Jeg gir nå opp mer lesing, og håper denne blogposten om teoretiske perspektiver på sosiale nettverk vil, om ikke annet, kunne være et livredder om jeg skulle få panikk. Sosiale nettverk er ganske fascinerende.
Jeg har tidligere skrevet om verdien av svake bånd i sosiale nettverk. Men sterke og svake bånd er bare et teoretisk element i sosiale nettverk.

Hva er sosiale nettverk, igjen?

Jeg tyr som vanlig til ordnett

sosia´l adj. lat.
* eg. Selskapelig
* som hører til el. angår samfunnslivet, samfunnsmessig, samfunns-
* sosialt arbeid felles bet. på tiltak og metoder for å gi behandling og hjelp til underprivilegerte og sosialt utilpassede personer

og nettverk:

2 system; nett: et nettverk av veier, kanaler // et nettverk av lovbestemmelser / det sosiale nettverk de personer el. grupper man har nær kontakt med (og kan få hjelp og støtte av)
Etym.:delvis e. eng. network

På nett i dag er det muligens på sin plass med noen kategorier, det finnes nettverk i nettverket (internettet selv), i varierende grad sosiale. Det er først når mennesker trekkes inn som deltagere og innholdsprodusenter, eller på andre måter både kan kommunisere et innhold (f.eks. wikipedia) og kommunisere seg i mellom (metakommunikasjon) at vi kan snakke om et reelt sosiale nettverk på nett. Enig?

Et løst forslag til kategorier kan være noe som følger:
generelle venne-nettverk (facebook, myspace, nettby)
spesialiserte interesseområder (flickr, youtube, last.fm, ..)
”proffe” nettverk, med underliggende hensikter om å høste fruktene av relasjoner (linkedIn, affiliation programmer, ..)

Intensjonelle nettverk?

Nardi, Whittaker & Swartz (2002) pressenterte en artikkel som heter ”netWORK and their activity in intentional networks”. I denne er det flere kule poeng. I innledningen finner vi følgende sitat

” We urge that designers take account of networks and the problems they present to workers.”

Det problematiske som påpekes finnes i “intensjonelle nettverk”, nettverk som ikke blir knyttet via arbeidsgrupper satt sammen i jobbsammenheng, altså av profesjonelle årsaker, men av fri vilje. Vennskap. Kontakter. Folk som rotter seg sammen? ..uten jobbintensjoner. Det er ikke nødvendigvis satt i negativt lys fordi det skjer, mennesker er sosiale dyr, men fordi det byr på utfordringer som de som skal lage systemene. De datasystem som virkelig har gjort datamaskinen til et populært verktøy er ofte relatert til personlig (enbruker) kreativitet. Ikke samarbeid i grupper, intensjonelle eller ikke.
Det er lett å lese ”hold arbeiderne unna facebook” i sitatet. Det er nok ikke ment slik. Jeg tror Nardi & co ville digget facebook. De er der helt sikkert nå, 5 år seinere.

netWORK

Så den någet spesielle skrivemåten av netWORK. WORK med store bokstaver? Er ikke nettverking lett? Er det arbeid?
Nardi et al dissekerer termen, og deler det opp i 3 mindre deler.

  • Bygging av nettverk (finne nye kontakter)
  • vedlikeholde nettverk (som i stor grad handler om å vise omsorg og pleie)
  • aktivering (som handler om å gjenfinne relasjoner, huske kompissens bursdag/kona sitt navn/sende vedkommende relevante ting, som billetter til fotballkampen, en artikkel av interesse, osv.)
    Her gelder det også å huske folks egenskaper, slik at de kan hankes inn i jobbsammenhenger, riktig mann på rett sted, via de ”riktige” kanalene. Dette kjenner kanskje noen igjen fra jobbsøker-prosessen? Å kjenne riktige mennesker skal visstnok være lurt.
    Vi bloggere lenker til hverandre, gir hverandre trackbacks. Dette er en slags form for aktivering, selv om den ikke er eksplisitt alltid. Dette kan selvsagt også være en av de to foregående aktivitetene, litt etter som.

Altså, her er det lett å se at de ”proffe” nettverkene, i alle fall, kan bestå av arbeid. Jeg misstenket at i den grad nettverking skal fungere optimalt, bør dette ”arbeidet” gjøres med den største glede og selvfølgelighet.
Nevnte eksempel med jobbsøking trekker også fram et nytt teoretisk begrep ”rethoric of visual”. Poenget her er muligens det motsatte av hva termen høres ut som, netWORKing er stort sett ikke synlig. I alle fall ikke for alle. I den grad et informasjonssystem skal vise dette, må det bygges støtte for slikt. En eventlogg, en facebook-wall, en recent-activity (flickr) eller statuser (facebook, twitter).
Her kommer også en gammel travhest i HCI/interaksjonsdesign inn: awareness. Hvordan ser du hvem/hva/hvor som foregår i et digitalt miljø. Nå, i går, og i morgen. Og hvordan plasseres du, og dine relasjoner og handlinger inni dette.
Et ytterligere poeng, som alltid gjelder i alle informasjonssystem, er affordance. Hvordan vet du hvordan du gjør de handlinger som skaper relasjonene, rent teknisk. ”Add eiriks to your nettwork”-knapp.

NetWORK – hva gjør det?

I følge Nardi mfl. Så løser netWORKingen to poroblemer i arbeidslivet. Det gir individer resurser (finne arbeidskraft, folk med riktige egenskaper) og publisitet & rekruttering. Det er ikke irrelevant å snakke om selvpromotering i en slik sammenheng. Å dra på en pressentasjon der men ikke regner med å få jobben, kan anses som en verdifull relasjon, i den gran du f.eks. har en knakende god presentasjon eller pitch for et prosjekt som kan realiseres på et seinere tidspunkt.
Disse sosiale nettverkene, om i digital form eller ikke, eksisterer sammen med flere andre typer grupperinger i omgivelsene våre hele tiden. Noen er konstruerte, som arbeidsgrupper, andre er mer tilfeldige i forhold til tid/sted som ”knotworking” (Engeström 1999) og andre igjen er resultater av overordnede sosiale eller systemetiske forhold. Eksempler kan være folk som bor i samme gate som deg, henger i samme baren, deler kantine eller er av samme etniske/religiøse/kulturelle bakgrunn.

I forholde til cscw (som det nå bare er 10,5 time til eksamen i for meg) så er det et paradoks at fundamentet for analyse av cscw ligger på gruppenivå, mens på individnivå skjer det mye som faller utenfor slike analyser. netWORKing skjer, i følge Nardi, på individnivå. Det er vi nok enige i, eller ville det ikke ha vært personer i nettverkene bare grupper.

Rethoric of forced naming.

For å bli flink i noe må man ofte utvikle et språk, en evne til å sette ord på ting. I fotografi er det f.eks. hensiktsmessig å drille på å finne ord på hvorfor du synes et bilde er bra OG dårlig. Mange teoretiske rammeverk inneholder samme grunnstruktur.
En norm for omtale av akademiske tekster ved infomedia ser ut til å være å krittisere dem, altså å trekke fram både gode og dårlige egenskaper ved dem. Så hva skal jeg si om ”netWORK and their activity in intentional networks” av Nardi, Whittaker & Swartz ?

  • fint å dele netWORK opp i noe mindre, det må til for å gjøre dette programmerbart.
  • Det er ironisk at netWORKing er visuelt skjult, da det meste som medieres av datamaskiner i sosiale nettverk er relevent just fordi det er synlig. Uten venner av dine venner ville ikke facebook og linkedIn vært særlig nyttig.
  • Ingen konstruktiv løsning til gruppe/individ-problemet. Om CSCW skal være preget av konstruktiv forskning (foreslå forbedringer ved å faktisk implementere og teste. Lage nye analysemetoder), ville det om ikke annet være fint med noen eksempler på hvordan et system kan bedre støtte individets muligheter. Her kan dog groupware walkthrough (Pinelle & Gutwin 2002) trekkes fram, likeledes designing in cooperation; cooperation in design (Kyng 1991).
    Noen ville nok også foreslått aktivitetsteori. Jeg ville ikke det.

Flickr for mine øyne

Webben ble nettopp et hakke bedre for meg, og kanskje for deg også? – med PicLens strykes skillet mellom browsing av bilder lokalt på datamaskinen og på internett. Konklusjonen min foreløpig er at; ”nu går alt så meget bedre”.

Piclens - skjermbilde
Skjermbilde av piclens, i en av flere visningsmoduser

Jeg har tidligere blogget om SpaceTime, en nettleser for 3D visualisering av bildesøk, PicLens gjør dette som en plugin i firefox, og det føles så mye mye bedre. Browsing (ikke søking) er også en prisverdig feature.

Så hva er så fett?
Opplevelsen, den gode opplevelsen av at bilder på nett er lette å nå fram til, raske å navigere i og, ikke minst; store. Fullskjerm, hvis DU vil.

Klient vs webserver
Alle som har tatt bilder og lastet dem over på maskinen har sannsynligvis browset seg gjennom disse lokalt. Med Microsoft Picture and Fax Viewer, Preview, picasa, irfanview, filutforskere som explorer eller finder, eller mer proffe verktøy som adobe brigde, lightroom eller apperture osv. Opplevelsen av denne typen utforsking av bilder vil vanligvis oppleves som rimelig kjapp og grei. Jeg kan ikke si det samme om å browse bilder på nett. Flickr, photolog, foto.no, div webfotoalbum, osv bærer stort sett preg av at et bilde lastes med et klikk, som innebærer en nye webside (html-dokment & url). Dette er treig, og lite oversiktlig. Store mengder bilder tar lang tid.
Med PicLens kan du browse bilder på flickr, deviantart, google/yahoo-søk (+ noen til) som om bildene lå på din egen maskin. Med en lekker liten 3D-tilt/pan effekt fyker bildene over skjermen, lekrere enn hva de fleste lokale klienter gjør.

Jepp, browsing av bilder på flickr blir utvilsomt et mer trivelig affære framover.

Babels tårn faller, og urettferdighetene blir synlige for alle. (på flickr)

Vell, uten en demonstrasjon så hadde dett kanskje blitt forbigått i stillhet, men demonstrasjonen er et faktum.

Det har selg slik at flickr.com nå for noen dager siden fikk språkfiler for 6 nye språk, fransk, tysk, italiensk, koreansk, spanske og kinesisk. Tidligere har vi alle kost oss utelukkende med engelsk.

kottke.org påpeker at en av grunnene til at Photolog gjør det like godt som flickr, uten å ha noen særlig spennende funksjoner, er at det har slått an i ikke-engelsk-talende språk særlig i søramerika, er nettopp mangelen på språkvalg ut over engelsk. Vell, nå er ikke det et argument lenger.

Men så; hva skjer når nå et hav av språksvake brukere (beklager alle som føler seg litt slappe i nynorsk i dag), fra hele verden skal benytte det samme rammeverket for deling av kulturskatter (takk for det uttrykket piratebay)?

Jo noen leser faktisk kriteriene for medlemskap, og andre opplever dem i praksis.
Alle er like, men noen er likere enn andre.

If your Yahoo! ID is based in Singapore, Germany, Hong Kong or Korea you will only be able to view safe content based on your local Terms of Service so won’t be able to turn SafeSearch off.

*SafeSearch er en metode for å begrense hvems profiler og bilder som brukere kan se. Hensikten er å unngå ubehageligheter, for alle. SafeSearch moderering av innhold ser dog ut til å være et tveegget sverd. Flickrs filter skaper overskrifter ut over flickr.com.

Altså, ingen pupper til folk i Hong Kong eller Berlin. Vell, det skaper opprør. Debatten raser side opp og side ned. Folk lager demonstrasjonskunst (!), og folk kjefter på hverandre. Det er kanskje ikke det at folk egentlig ikke er så like, men tydeligvis er det ulike regler ulike steder, og det er et problem, også for oss som liker å dele bilder. Et bilde kan både være så mye ulikt, og tolkes ulikt. På tvers av kulturlandskapet skulle man tro at dette var akseptert, men kultur er også politikk og politikk fører til lover. Mange lover ulike lover.

Men, selv om demonstrasjoner ikke er noe nytt på nett, så er som alltid i god stil, flickrsamfunnet et av de mer fargerike, sjekk ut noen av disse:
(eller les mer her)

Og enda noen til, som er verd å se, men som ikke lar seg hotlinke:
http://www.flickr.com/photos/zeitreise/546470009/
http://www.flickr.com/photos/jelens/546763470/
http://www.flickr.com/photos/marietto/546858089/

Grupper popper opp som pop-us i IE.
http://www.flickr.com/groups/againstcensorship
Med samlinger av bilder http://www.flickr.com/photos/-saint-/544723069/in/pool-againstcensorship/

Internasjonalt om nettsensur (ikke om flickr)
http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/4973114.stm

I tyskland er flickr på nyhetsagendaen, mens vi i Norge vil ha mer sensur. Men nå blir heller ikke vi sensurer på flickr da..

Vi får se.