Avatar gravatar

Sambo Kristin var den første av oss som oppgraderte wordpress (publiseringsløsningen mange blogger er basert på) over kneiken versjon 2.5. Med dette dukket også avatarer opp i kommentarene, uten at noen spurte meg om det først. Dette resulterte i litt forskning i hvordan disse avatarene fungerer (se kommentarene).

I denne posten avslører jeg mysteriet om hvordan du får din egen avatar under bloggposter du kommenterer.

Avatar sa du? – Hva er det?

Noen ord er rett og slett ordnett.no ikke særlig god på. Ordnett er genialt, men ikke oppdatert på tekniske og nerdete ord fra digital kultur.

avatar subst.
1 (indisk mytologi) inkarnasjon, avatara (gudenes nedstigning på jorden)
2 fase, manifestasjon

Meningen som så selvfølgelig brukes i digitale kulturer finnes i denne oversettelsen, men du bør nesten vite hva det er først. Men andre ord: ikke godt nok.

OSX har en egen ordliste innebygget. Denne er på ingen måte sammenliknbar med ordnett, men på visse område glimter den til:

avatar |ˈavəˌtär|
noun chiefly Hinduism
a manifestation of a deity or released soul in bodily form on earth; an incarnate divine teacher.
• an incarnation, embodiment, or manifestation of a person or idea : he set himself up as a new avatar of Arab radicalism.
• Computing a movable icon representing a person in cyberspace or virtual reality graphics.

Denne forklaringen kommuniserer meningen betraktelig bedre; en digital representasjon i en virtuell omgivelse. Din sådan. Med andre ord er Mario din avatar i Super Mario Bros. Det er likevel når du selv har muligheten til å tilpasse denne representasjonen, at ordet avatar oftest brukes.

Så hvordan få din egen avatar i wordpress?

Her ser du et eksempel på en som har, og en som ikke har en avatar i wordpress

WordPress har nå bygget inne støtte for gravatar.com (globally recognized avatar). Gravatar er enkelt og greit; en tjeneste som lenker et lite bilde (avataren) sammen med en mailadresse. Når du så kommenterer en post, så må du skrive inn et mailadresse, og hvis denne er lenket opp mot et bilde på gravatar.com; så vises det lille bildet ved siden av kommentaren din. Dette er selvsagt med forbehold om at den som blogger har lagt opp til dette (noe jeg ikke har somla meg til enda).

1. Legg til epostadresse

Gå til gravatar.com, lag en konto, og legg til en epostadresse du bruker når du kommenterer rundt om på webben

På gravatar.com knytter du epostadresse opp mot et bilde. Her ser vi et skjermbilde der epostadresse legges inn

2. Knytt et bilde et til epostadresse

Så laster du opp et lite bilde som skal representere deg på alle nettsteder som støtter gravatar. Mange blogger, forum og nettsteder gjør det. Husk å velge et bilde som representerer deg på en god helhetlig måte, slik at du tørr stå får det du sier selv om du skulle velge å ha et bilde av deg selv. Ditt digtale selv, er fortsatt deg.

foto av Roar Stavelin (takker og bukker)

Slik ser hovedsiden til innloggede brukere ut på gravatar.com. Her kan du administrere apostadresser og bilder.

3. Kommenter i vei!

Og din nye avarar vil vises der det finnes støte for det.

Jeg lover å svært rask oppdatere stavelin.com til å vise avatarene i kommentarene under postene.

Litt offentlig datasnoking.

Mac/Windows-krigen er stort sett drepende kjedelig, men blusser opp i takt med riksmedias dekning av relevante saker. I dag skriver dagbladet om en økende virusfare på Mac, uten at jeg enda har hørt om noen reelle tilfeller. Det som er spennende er å se skjermdumpen fra journalist Ole-Tommy Pedersen. Å snoke i andres maskiner ble plutselig interessant.

På et foredrag om plate- og filmbransjen i mars sa Helge Birkelund (Portalsjef MSN Music) at tilbakemeldinger til dem angående piratdownloading gikk på at folk fikk mye virus, og at pirattjenestene ofte var fulle av ulumskheter. Dette så MSN på som et rop om å dekke behovet for lovlig nedlastbar musikk. På en trygg måte.

Så til skjermdumpen til Pedersen. Jeg sier ikke at Pedersen er en pirat, men jeg legger merke til at skjermdumpen er full av hint. På desktoppen ligger en fil: «The Beach Boys – Smile.zip». Det er ikke umulig at Perdersen har rippet CD’n han kjøpte, for så å pakke filene sammen til en .zip, men jeg tror ikke det. Det er flere lovlige måter den filen kan ha havnet der på, men det er lett å tenke i andre baner.

Så ser jeg en snarvei til en mappe med navn «Download», den har vi alle, så ok. Over til venstre finner jeg mappen «TORRENTS». Det finnes en del lovlige downloads i torrentformat, linuxdistroer, librivox type media og annet free/share-ware. På tross av dette må det nevnes at torrent i all hovedsak er teknologi som brukes til p2p deling av det heller tvilsomme slaget.

Å kombinere de to antagelsene jeg har tatt så langt («tvilsomme downloads øker faren for virus» og «filene på Pedersens desktopp minner om tvilsom downlaoding), så tenker jeg at «den som leker med katten, må finne seg i at den klorer». Ikke bare hisser db på seg Mac-folket, men journalisten gir unødvendig mye informasjon om hva han bruker Mac’n sin til ved å legge ut en skjermdump uten å rydde desktoppen sin.

Så takk for innsynet, men jeg ville satt pris på å se helt andre ting. Da jeg leste Dagbladets artikkel, så sjekket jeg også Mac1. Mac1 er selvfølgelig alltid i Apples forsvar. Mac-folk er veldig, kanskje i unødvendig stor grad, lojale Apple-kunder, men det finnes mange mennesker med betydelig kunnskap om Macintosh der. Jeg var interessert i å finne ut om noen faktisk hadde fått virus. Jeg fant ingenting som tyder på det. Det kan se ut som Dagbladet også denne gangen bare har snakket med sikkerhetsselskaper, og ikke med brukere.

Det er ikke interessant å hører hva de som selger har å si, det er interessant å vite om hva som faktisk skjer med folks bruk av teknologi.

Så: skjerpings Pedersen! Ikke skriv artikler for å provosere og skaffe lesere, skriv artikler for å informere/opplyse og underholde. Provoserende piss kan du overlate til de/oss som kommenterer, om det skulle være under artikkelen, eller som her i en blogg.

Er du hardcore?

«Ingenting som er gratis er verd å ha» sies det. Det er ikke sant når det gjelder radio. Radio, i motsetning til andre medier, er det tydligvis en oppfatning om at skal være gratis. Radio i 2006 betyr på nett, og kanskje helst som podcast. Hardcore er en podcast. Hardcore en nærmere bestemt studentradioen i Bergen sitt spillmagasin. Hardcore er det eneste radioprogrammet jeg hører hver uke.

Dataspill er dyrt. Det er dumt å bruke 400kr på et spill du ikke får noe glede av. Det er derfor fint å ha en gjeng studenter, som har et fornuftig forhold til penger, og mye spillerfaring, til å spille spillet for deg føst. Det er det gutta (og piken, for det er minst ei hardcore-frøken) gjør for deg. De tester spill. Nye spill. Dyre spill. Mange spill. Spillanmeldelser, info om spillbransjen, personligheter i spillbransjen og rykter. Det er mye dritt du kan abonnere på via iTunes, men hardcore er 30 minutter kvalitet, hver uke.

Her er xmlfeed’n fra itavisens freecast.

Apropo hardcore. Hardcore er et utrykk å legge merke til. Den naturlige oversettelsen vil kanskje være «den harde kjerne» eller «hardbarka». Jeg brukte dette utrykket i betydning hardbarka i en samling mennesker med en betydelig høyere alder en min egen. Jeg ble da straks beskyldt for bruke et upassende uttrykk. Hardcore for dem hadde med porno å gjøre. Jeg har slått uttrykket opp i wikipedia og wiktionary’n.

Hardcore som en adjektiv:

1. Having an extreme dedication to a certain activity; diehard. He’s a hardcore gamer.

2. Resistant to change.
3. Obscene or explicit. hardcore pornography

Dette er fra wiktionary’n. Her er det tydelig at ordet først og fremst brukes om spillere (først og fremst dataspill vil jeg tro) og om pornografi. Jeg tar ikke feil når det er førstnevnte betydning studentradioens spillprogram vil vedkjenne seg. I wikipedia fant jeg en liste med musikksjangere.

Eksempel:

Hardcore punk, a more intense version of punk rock

Dette ser jeg på som at ordet også brukes som «hardbarka», slik jeg engang ble hysjet ned for å gjøre. Jeg ser med det ingen problemer med å kalle min bestemor for en hardcore strikker, eller bestefar for en hardcore båtpusser. Og det bør med tiden bli hardcore stuerent å bruke hardcore som et adjektiv. (samme hva spraakraadet måtte mene om saken)