Stavelin.com

Ordlystne Ingeborg spør oss:

Hva skal twitter-followere hete på norsk?

Hva skal twittere-lesere hete?

Vi får noen alternativer: Følgesvenn, Disippel, Tilhenger, Kontakt, Leser, Synpatisør (sympatisør?), Interessent, Lytter, og muligheten til å foreslå egne.

Slett ikke enkelt.

Mitt bidrag til debatten

En del av oversettelsen av "follower" fra engelsk innebærer "en som kopierer andre". Det kan være viktig.
Ordet for "follower" på twitter burde muligens også kunne brukers på "de som leser RSS'n din", da struktur og funksjon kan være identisk. Vi mangler også et ord for RSS-spisere, når ordet skal beskrive forholdet mellom avsender og mottager.

"En som kopierer andre"
Når jeg leser tweets (har vi et ord for et twitter-utsagn enda?) i twitterfox, så leser jeg kopiert materiale. Når jeg leser ordlysten som RSS like så.

En implikasjon av digital representasjon er muligheten til å kopiere 100% uten at originalen forringes*.

I dette lyset kan "en som kopierer andre" være "en som kopierer andres tekst"?
Vi snakker ikke om en "hermekråke" (copycat), men en som kopierer for å lese. På samme måte som datamaskinene vi benytter i dag er basert på Von Neumann-akriktekturen, som forutsetter kopiering av data til og fra minne/prosessor for å kunne nyttegjøres seg av begge, så kopierer en leser på twitter alle de utsagn som ligger i hans/hennes krets, for å kunne lese dem. De kan leses på twitter.com, på mobil, i egen programvare, osv.

Kopiering slik jeg det er forklart over er både en forutsetning for, og kjerneverdi i digital kultur. Vi kopierer alle digitalt materiale og digitale medier hele tiden, det er bare når musikk- og platebransjen velger, at vi ender opp i retten.

Tilbake til twitter:
Et synonym for 'kopiere' er det litt sprekere 'etterplapre'. Dette har en hvis verdi i twitter-sammenhengen.
Disippel, tilhenger og sympatisør er alle ord som inneholder et snev av etterap. Man følger etter, og tilpasser seg mot. Altså inneholder de noe av det jeg synes er viktig fra "en som kopierer andre". Men de inneholder også en ulik maktbalanse, der leseren posisjoneres som svakest.
Jeg mener, tror og håper, at leseren står sterkere en aldri før, i digitale medier. Med det burde vi kanskje ha et ord som likestiller avleser og mottager? -Kanskje ikke. Kanskje det holder at begge parter har muligheten til å ytre seg.

Enn så lenge ender jeg opp på "lesere", i mangel og i vente på drømme-ordet for followers på twitter.

Du finner meg forresten som @eiriks på twitter.

____
* Lev Manovich 5 prinsipp for nye medier, kopi/original og forringelse er det mange som har beskjeftiget seg med

Lenge har jeg spådd at facebook skulle bli en vekker for folk, når ”boblen sprekker”, all kontaktdata, personinfo og relasjoner blir solgt til høystbydende, i vår tids første alvorlige krise med henhold til sosiale nettverk. Ved å lese facebooks terms of use, er det lett å tenke slik. Nå tar facebook en ny retning, og tilbyr ekstern kommunikasjon gjennom jabber mot sin facebook chat. Kanskje dette vil holde interessen oppe enda en stund?

OBS: det kan nå se ut som facebook blir kjøpt opp, men det er kanskje desto interessant å se om tjenester som facebook chat kan holde på massene.

Nå kan du chatte med dine facebook-venner i Adium

Det er ikke bare du og dine venner som er opptatt av deg, tenk hva facebook, amazon, last.fm, nettby, IM og googles data om deg kombinert kan fortelle om deg? Hva om bare facebook og amazon slås sammen? Skummelt!
Det er slike tanker som gjør at jeg har trodd, og fortsatt tror at facebook (eller liknende) kommer til å gå på en skikkelig smell på et eller annet tidspunkt. Persondata er og blir svært verdifull data.

Hva jabber du om?

Facebook-venner dukker opp som en egen kategori. Det er nok en god idé.

En av tingene persondata kan gjøre, er å knytte venner sammen. Det er derfor facebook er en god idé i første omgang. Venner som er knyttet sammen på facebook kan chatte sammen. Via et helt greit, men ikke spesielt imponerende javascript-løsning kan du lyn-melde på facebook. Webløsningen er helt ok, men web er slett ikke en ideell løsning for IM, det føles noe tregt og handikappet. Et dedikert IM program gir en mye bedre opplevelse. Det som nå er nytt er at du kan ta med dine venner på facebook, inn i mer tradisjonelle chat-programmer som AdiumX eller Pidgin. Glimrende.

Jabber

Er et flott ord! Jabber er

jabber1 subst.
plapring, skravling
jabber2 verb
skravle, bable, plapre
(ordnett.no)

Og på samme tid

eXtensible Messaging and Presence Protocol (XMPP) (formerly known as Jabber) is an open, XML-inspired protocol for near real time, extensible instant messaging (IM) and presence information (a.k.a. buddy lists). The protocol is built to be extensible and other features such as Voice over IP and file transfer signaling have been added.
(http://en.wikipedia.org/wiki/Jabber)

.. det er selvsakt sistnevnte betydning denne posten omhandler. Kanskje begge?

Til sakens kjerne

Med jabber-støtte på facebook kan du legge til facebook som en yteligere chat-tjeneste i din chat-klient. Du har sannsynligvis mange venner på MSN Live Chat, google talk eller andre liknende tjenester, kanskje har du også flere slike tjenester i samme chat-program. Med f.eks. AdiumX eller Pidgin kan du legge til hele din facebook-vennekrets som chat-kontakter på kun kort tid. Her er hvordan.

1. Last ned en nightly build av AdiumX
2. Innstaller og legg til facebook
   
3. Opplev en lynmeldingstjeneste som inkluderer hele facbookvennekretsen din, uten å virke treig og handikappet.

Selve chatten føles veldig slick. Vært en prøvetur.

Å chatte ved venner som er pålogget facebook via Adium, fungerer overraskende bra.

Om det viser seg at du allerede har de vennene du faktisk vil chatte med i ditt lynmeldingsprogram, og de som facebook chat legge til ikke er folk du egentlig vil ha så nært; det skulle du tenkt på før du la til 200 ”venner” du traff på fylla/seminar/barneskolen.

Relaterte lenker

• AdiumX
• Pidgin
• Adium-bloggen om emnet
• elidourado.wordpress.com (her finner du .dmg-filen)
• NRKbeta om emnet

Sambo Kristin var den første av oss som oppgraderte wordpress (publiseringsløsningen mange blogger er basert på) over kneiken versjon 2.5. Med dette dukket også avatarer opp i kommentarene, uten at noen spurte meg om det først. Dette resulterte i litt forskning i hvordan disse avatarene fungerer (se kommentarene).

I denne posten avslører jeg mysteriet om hvordan du får din egen avatar under bloggposter du kommenterer.

Avatar sa du? – Hva er det?

Noen ord er rett og slett ordnett.no ikke særlig god på. Ordnett er genialt, men ikke oppdatert på tekniske og nerdete ord fra digital kultur.

avatar subst.
1 (indisk mytologi) inkarnasjon, avatara (gudenes nedstigning på jorden)
2 fase, manifestasjon

Meningen som så selvfølgelig brukes i digitale kulturer finnes i denne oversettelsen, men du bør nesten vite hva det er først. Men andre ord: ikke godt nok.

OSX har en egen ordliste innebygget. Denne er på ingen måte sammenliknbar med ordnett, men på visse område glimter den til:

avatar |ˈavəˌtär|
noun chiefly Hinduism
a manifestation of a deity or released soul in bodily form on earth; an incarnate divine teacher.
• an incarnation, embodiment, or manifestation of a person or idea : he set himself up as a new avatar of Arab radicalism.
• Computing a movable icon representing a person in cyberspace or virtual reality graphics.

Denne forklaringen kommuniserer meningen betraktelig bedre; en digital representasjon i en virtuell omgivelse. Din sådan. Med andre ord er Mario din avatar i Super Mario Bros. Det er likevel når du selv har muligheten til å tilpasse denne representasjonen, at ordet avatar oftest brukes.

Så hvordan få din egen avatar i wordpress?

Her ser du et eksempel på en som har, og en som ikke har en avatar i wordpress

Wordpress har nå bygget inne støtte for gravatar.com (globally recognized avatar). Gravatar er enkelt og greit; en tjeneste som lenker et lite bilde (avataren) sammen med en mailadresse. Når du så kommenterer en post, så må du skrive inn et mailadresse, og hvis denne er lenket opp mot et bilde på gravatar.com; så vises det lille bildet ved siden av kommentaren din. Dette er selvsagt med forbehold om at den som blogger har lagt opp til dette (noe jeg ikke har somla meg til enda).

1. Legg til epostadresse

Gå til gravatar.com, lag en konto, og legg til en epostadresse du bruker når du kommenterer rundt om på webben

På gravatar.com knytter du epostadresse opp mot et bilde. Her ser vi et skjermbilde der epostadresse legges inn

2. Knytt et bilde et til epostadresse

Så laster du opp et lite bilde som skal representere deg på alle nettsteder som støtter gravatar. Mange blogger, forum og nettsteder gjør det. Husk å velge et bilde som representerer deg på en god helhetlig måte, slik at du tørr stå får det du sier selv om du skulle velge å ha et bilde av deg selv. Ditt digtale selv, er fortsatt deg.

Slik ser hovedsiden til innloggede brukere ut på gravatar.com. Her kan du administrere apostadresser og bilder.

3. Kommenter i vei!

Og din nye avarar vil vises der det finnes støte for det.

Jeg lover å svært rask oppdatere stavelin.com til å vise avatarene i kommentarene under postene.

Upihl, eller Ulrikke Pihls pikeskole, er et bygg med lese-, data- og undervisningsrom for laveregradsstudenter ved SVF UiB. Nå pusses bygget opp, og i dag oppdaget jeg at de har hengt opp plakater med latinske utrykk i inngangspartiet. Men hva betyr de latinske ordene? Jeg har kastet meg over google i jakten på en overfladisk forståelse.

Her: et liknende fenomen på HF-biblioteket. "Amor librorum nos unit", betyr noe sånt som "The love of books unites us" eller på Norsk "Kjærligheten til bøker forener oss".

Jeg er hverken lingvist, logofil eller lokal mester i rettskriving, så forbedrede formuleringer mottas med takk i kommentarfeltet.

Nå har de jommen meg tatt av lysene i taket, og bruker disse sitatene som belysning i stede..
Veritas Lux Mea indeed.

En kort tankerekke om fornorsking av IT-ordet podcast. Eller podkast?
Hvordan blogg skrives på norsk var et issue en stund, men roen falt, og jeg har fått inntrykket at det heter ”blogg” på norsk, og ”blog” på engelsk. Weblogg klinger liksom helt greit, så vi godtar den ekstra g-en. Ferdig arbeid.

Så er det podkastingen da.
Jeg ble møtt med ordet på ”offisielt norsk” på mediedagene 06, da NRK flashet litt utstyr i Grieghallen i Bergen. NRK skriver podcast med k, podkast. nrk.no/podkast/
Er det en ok fornorsking?
For å gjøre språkblandingen komplett klipper jeg litt fra wikipedia:

The editors of the New Oxford American Dictionary declared "podcasting" the 2005 word of the year, defining the term as "a digital recording of a radio broadcast or similar program, made available on the Internet for downloading to a personal audio player". The name has aroused some controversy for implying one needs an iPod to listen to podcasts. In fact, a podcast can be any sort of audio file. Some alternate names have been proposed such as the more neutral "netcasting" and "blogcasting".

http://en.wikipedia.org/wiki/Podcast

Den norske artikkelen starter slik:

Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
http://no.wikipedia.org/wiki/Podkasting

Søk i språkrådets sider gir ingen treff, på verken ”podkast”, eller ”podcast”.
Er det like vell en ok fornorsking? - tja.

Hvordan bli et ord da oversatt? Jeg kjøper logikken med ipod og kringkasting (og ikke broadcasting), men hvordan? –Jeg velger å se på hvem som tar slik teknologi i bruk tidlig.

Ny teknologi tas ofte i bruk av teknofile mennesker som liker å leke med slikt, på hobbybasis. Vi kjenner amatørers bidrag til utviklingen av radioen. Men gutter som leker på datarommet velger jeg å se bort fra. Se tredje gruppe.

Kunstnere liker også å teste ny teknologi, ofte for å finne deres begrensninger og muligheter for nye prosjekt. Kommer du på noen kunstnere som har laget noen ord?

En tredje innlysende gruppe er firmaer som jobber med ny teknologi mot et kommersielt marked. Vi nerder har en smårar forkjærlighet for fremmedord, låneord, trestavelsesforkortelser og pinelig korrekte beskrivelser. Det va’kke oss?
If anybody knows to kill a good story with facts..

Så i hvilken grad har de store aktørene muligheten til å ”ta” et ord som podcast? Når aktører store som NRK benytter en fornorsket variant, gir de i samme omgang dette ordet til folket? Og i så fall, gjorde NRK dette? Kuppet NRK podcasten, og gjorde den om til en podkast?

Overskriften oversettes som kjent med ”folkets stemme er guds stemme”. Er det kanskje ikke folket som er gud, men NRK? Medieguden nrk :)