Stavelin.com

Samstemmer.net er en prototype på en webapplikasjon som tilrettelegger for analyse av data fro Stortingets datatjeneste (tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data (NLOD)). Websiden oppdateres automatisk når ny data dukker opp i Stortingets data API. Slik nettsiden ser ut i dag er et førsteutkast, basert på leking og utforskning av datasettet. Man vet ikke alltid hva man ønsker seg før man ser det. For å virkelig skapenytteverdi for en bestemt gruppe bør denne brukergruppen selv definere hva som er riktig, viktig og nyttig. Gruppen jeg ønsker å fokusere på er journalister som dekker stortingspolitikk, og neste skritt i prosessen er i intervjue stortingsreportere for å fange opp deres ønsker og behov.

Nytteverdien for brukeren er løpende oppdatert bakgrunnsinformasjon på representanter og aktivitet i Stortinget, basert på den data som eksponeres i APIet. Per i dag utfordrer prototypen med automatisert tilrettelegging av politiske analyser, så vell ved å introdusere en spesialdesignet statistisk metode for å analysere voteringsdata som er noe mer avanser enn hva vi normalt ser bruk i Norsk politikk i pressen og på nett. Ved å fokusere på kvantitative metoder kan websiden holdes oppdatert uten menneskelig interaksjon.

Potensialet for å slå gjennom hos mange brukere er ganske liten, og heller ikke målet. Målet er å nyttiggjøre denne datasamlingen for spesielt interesserte (journalister og for politikk-hoder), denne gruppen har igjen gode muligheter til å nå gjennom til mange.

Journalistikkens samfunnsøkonomiske nytte er omstridt. Dragkampen mellom ”børs og katedral” er både en nøtt for pressen så vell som publikum. Det som kanskje er noe tydeligere er at nyhetsbransjen er inni i en dårlig periode, og trenger innovasjon og effektivisering. Bruk av åpne data og datastøttede metoder kan bidra her. Land som ikke har en fri presse, er land vi ofte helst unngår å sammenlikne oss med.

Siden er designet for å være enkel å navigere og forstå. Enkelte resultater krever noe kunnskap for å tolke, en kostnad som jeg mener er verdt potensielle misforståelser.

Samstemmer.net er ikke ferdig, det er en prototype som enda ikke har noen kravspesifikasjon eller som er brukertestet. Den er likevel fullt funksjonell. Koden er fri og finnes på github hvis noen har alternative ideer eller bruksområder.

Samstemmer.net er et skritt på veien mot en visjon. En visjon i Hans Roslings bilde om et faktabasert syn på verden, en visjon om et Dashboard som viser ”samfunnets status quo” basert på data, og som tilrettelegger for analyser som setter oss i stand til å ta gode rasjonelle valg som informerte borgere.

samstemmer.net from Eirik Stavelin on Vimeo.

Å lage en webside for datamaskiner og så enda versjon av samme siden for mobile enheter var en stund måten å gjøre det på. Slik er det definitiv ikke lenger. Prøver noen å selge den en nettside som kun virker i noen nettlesere på noen plattformer, så vil jeg påstå at du holder på å bli lurt. Jeg sier ikke at vi kan gjøre spesielle tilpasninger for mobile enheter, det finnes gode grunner til dette (f.eks. å framheve funksjoner mer nyttig til folk i farta, benytte geo-lokasjon eller andre funksjoner for en smartere web), men den vanlge websiden skal funke i mobile enheter. Å få dette til omtales noen ganger med begrep som «graceful degradation». I et spennende slideshow forklarer Bryan Rieger hvorfor vi heller bør snu dette på hodet og skalere oppover.

Fullskjerm & noen ledige minutter anbefales:

Via webmonkey.

Det stilles større krav til innhold på web, enn på museum. Det er min antagelse om utstillinger i webformat, et tema jeg har holdt meg unna lenge, på tross av at det til stadighet er aktuelt ved instituttet. Nå har jeg hatt min første virkelig positive webgalleri-opplevelse.

Ordet galleri har flere betydninger, de fleste av dem i området arkitektur/rombeskrivelse. Som siste punkt på ordnett.nos liste finner vi det jeg selv tenkte først: kunstsamling, kunstmuseum. På nett brukes ordet utelukkende(?) i denne betydning, og som oftest til å beskrive en samlinger bilder. Bildesamlinger har kanskje et fortrinn på formidlingsfronten på nett?

Bildesamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen har et betydelig materiale på nett. Dette har slett ikke imponert med tidligere, men når jeg fant et tema som faktisk interesserer litt, selektert ut av Billedsamlingen med god hjelp av skoleelev Frida Lunde Høysæter, så lar jeg meg engasjere.

Jeg liker dette av flere årsake. Både er fotturisme et pussig tema og gjøren, som jeg også liker å bedrive selv. Videre bor jeg rett på nedsiden her, og videre ser vi Møllenpris i bakgrunnen, ganske ulikt fra hvordan vi kjenner stedet i dag.

Jeg liker dette av flere årsaker. Både er fotturisme et pussig tema og gjøren, som jeg også liker å bedrive selv. Videre bor jeg rett på nedsiden her, og vi ser Møllenpris i bakgrunnen, ganske ulikt fra hvordan vi kjenner stedet i dag. Til sammen et kideregg fett nok til å la meg engasjere av et webgalleri.

«Friluftsliv i Byfjellene – Vindusutstilling om friluftsliv i Byfjellene» heter utstillingen, som kun rommer et fåtall bilder.
Vindusutstilling?
- Kanskje er dette stilt ut i et fysisk vindu? Eller er de bare veldig GUI-baserte på bildesamlingen? Uansett, det ordet har levetid.

Bildene engasjerer utelukkende pga deres innhold og valgene bak seleksjonen. Webløsningen er slett ikke imponerende. Et museumslokale eller galleri er ofte ganske flotte, og det assosieres nok fortsatt med status og kulturell kapital å henge på galleri. Disse egenskapene arver ikke webben, og det er delvis derfor jeg mener innholdet må være enda bedre for å være spennende på nett. Det holder ikke bare å dumpe alt på nett, vi må gjøre som Frida Lunde Høysæter; velge et tema og fortelle en historie.

Om du noen gang har vært i Bergen, eller er opptatt av fotturer; ta en titt på utstillingen. Jeg likte den godt.

.. eller hvordan hyperlenker forteller mer enn du tror.

Men venninne Linn blogger som sin fornemmelse for retorikk. Min fornemmelse er muligens noe svakere, men ikke helt fraværende. I dag vil jeg snakke om lenkens retorikk.

En lenke sier mer enn du kanskje tror?

En lenke sier mer enn du kanskje tror?

Lenker forteller oss en hel del, allerede før vi undersøker hva den peker til.
En lenke…

  • fører deg til en ny resurs
  • står visuelt ut fra resten av teksten
  • dirigerer trafikk (som er en handelsvare)
  • tilbyr noe som ikke står i teksten du ser i øyeblikket
  • «beviser» at skribenten har kjennskap til mere enn hva teksten forteller
  • forteller deg at deg at det er hold i argumentet som tilbys
  • forteller deg at skribenten allerede er en tankerekke foran deg

I HTML skrives en lenke slik:
<a href="stil/til/resurs.fil">ord eller element som skal være klikkbart</a>
Taggen kalles et anchor (anker), hvorfra det det får a-en som tagg. Videre kommer href, som kan leses som hypertekst referanse.

En lenke ER en referanse, også i akademiske forstand. Det kan forstås som en henvisning, anbefaling, men også som bevisføring.

«Som vi ser her hos Tim O’Reily, så inneholder ideen om web2.0 konseptet brukergenerert innhold

Her bruker jeg lenkene til å henvise til kilden om at bruker brukergenerert innhold er et konsept under temaet web2.0. Den kan for stås som en anbefaling . Ja, du budre lese denne teksten jeg henviser til, den beviser at jeg har rett.

Den beviser ikke direkte, men ved å la deg få sjansen til å etterprøve meg, så påstår jeg med henvisning at jeg kan bevise det. Om du ikke gidder å sjekke selv, så antar jeg at du tar meg på mitt ord. Så lenge der er en lenke, så er det noe mer enn kun mitt ord. Jeg kan selvsagt bløffe, men du kan også etterprøve meg.

I nettaviser

Aviser oppfører sjeldent referanser. Dette betyr selvsakt hverken at de ikke har kilder, eller oppgir dem i mange tilfeller, det ligger bare ikke i en nyhetsskribents natur i liste ut en referanseliste under teksten sin. Men mindre skribenten arbeider i et mer akademisk tidsskrift, der det kommer med kulturen. Se f.eks. hvordan skribentene i AKA gjør det.

Journalister oppgir sine kilder for å understreke (som i det visuelle i en hyperlenke, eh?) informasjonens avsender, enten for å holde orden på hvem sine påstander det er (konfliktsaker) eller for å gi en påstand tyngde (statsministeren sa det) eller ikke (en kronisk kriminell skurk sa det).

I nettaviser får journalistene arve det bloggerene har oppdaget for lenge siden. Lenker kan brukes til å underbygge sakens troverdighet. Nettavisene har ingen tradisjon for å være flinke med dette, og de lenker fryktelig ofte til seg selv. Dette har jeg ikke talll på, men jeg har inntrykk av det. Å utelukkende lenke til seg selv er nok negativt, verden er større enn en redaksjon, men dette er nok påført streng politikk ovenifra. Heldigvis ser jeg flere og flere lenker i Norske nettaviser. Mange har kommet langt.

Jeg vil avslutte med noen eksempler fra nettopp nettaviser

«Flere tatt i parken» er en oppfølgingssak i BT, som omhandler narkotikamiljøet i Nygårdsparken. Etter raskt å ha kommet med det som er en ny informasjon (flere har blitt pågrepet), så henvises det til hva som har skjedd før:

– Miljøet i Nygårdsparken har hardnet til den siste tiden, skrev en av dem i denne
BT-kronikken.

Her er skribenten en privatperson som bor like ved parken. (kilde på micro-nivå)

Helsebyråd Liv Røssland mener Stortinget
ta tak i problemet slik at langerne blir sendt ut.

Her er en sak om at helsebyråden i Bergen (politiker) ønsker å kaste ut narko-selgende asylsøkere. (kilde på makro-nivå)

Disse to kildene, selv uten å lese gjennom hva de har å tilby, understreker at både enkeltpersoner og det politisk systemet er opptatt av denne saken. Det trenger ikke være sant, men lenkene forteller meg det.

Et mer pussig eksempel kommer fra samme nettavis, samme dag:

«Bedre enn fryktet for Google». Dette er en sak om at google gjør penger, mer enn spekulasjonene skulle tilsi, men mindre enn forrige kvartal. Saken har to lenker. En til www.google.com under ordet «google» og en til www.youtube.com under ordet «youtube«. Begge lenkene er selvsakt tilnærmet meningsløse rent praktisk. Vi vet hva google og youtube er, og å lenke til deres forsider kommer ikke til å gi oss noen aha-opplevelse.

BT lenker til google.com

Den pussige delen er der kilden faktisk oppgis. Helt nederst i teksten listes det ut: (© NTB) (min utheving).
Dette er en NTB-melding, som sannsynligvis ser helt lik ut i alle andre aviser. Lenkene er det eneste holdet saken tilbyr ut over argumentene, som alle summeres opp i «(© NTB)». Vi må bare anta at NTB vet hva de driver med, og sjekker sine kilder.

Vi som leser får i alle fall ikke denne muligheten.

Det vi får er visuelle hint om at google og youtube er faktisk ting som finnes. De finnes, fordi de er på nett, som Anders Brenna sier. «Står det ikke på nett så har det ikke skjedd».

Teksten om google tjener noe på å ha lenker, men ikke på samme måte som narko-saken. Det som skiller den er meningsfullt innhold i referansene, men ved første øyekast skårer de ganske likt.

En lenke, et understreket ord, setning eller bilde i en webside, et hint fra en klikke-klar musepeker, har en retorisk verdi selv uten å sjekke lenkens mål.

Bruk det.

PS: Eksterne lenker

En ekstern lenke er en lenke som går til et mål utenfor eget domene. Altså, når jeg på stavelin.com lenker til stavelin.com, så er dette en intern lenke. Alle andre webadresser jeg lenker til er eksterne.

Å bruke eksterne lenker, så forteller du verden at du vet mer enn det som kommer ut av dokumentet du leses på nå. At verden er stor. At andre også bygger kunnskap om temaet du skriver om.

Å markere eksterne lenker har noen få nettsteder implementert. Et av den er wikipedia.
hyperlenker

Lenker er blå. Referanser har et lite tegn (^) foran seg. Disse har vært henvist til i teksten over. En ekstern web-referanse får et lite ikon bak seg ekstern_lenke_stor, en ekstern referanse som er et pdf-dokument får et annet ikon, som forteller oss hva slags filformat vi kan forvente.

Jeg kommer gjerne tilbake med tekniske, enkle måter å handtere eksterne lenker på senere. Det er et grep jeg ikke har tatt selv på stavelin.com, på tross av at det er ganske enkelt. Det kan gjøres både med css og javascript, slik at du ikke trenger å gjøre dette manuelt. Om du er utålmodig kan du ta en titt her.

Trenger du sanntids statistikk fra websiden din? Er det kanskje på tide med et nytt analyseverktøy? Er utfordreren til google analytics noe stess? – her er min mening om woopra.

Oversiktlig visning over programmets funksjonalitet. (1) Folk som er på siden . (2) Enkel navigasjon til ulike seksjoner av programmet. (3) Skrollende tekst med stats som pageviews i dag contra gjennomsnittet. Gir inntrykk av at det skjer noe hele tiden.

I noen (4) uker har jeg nå testet woopra, et analyseverktøy/statistikkprogram for webtrafikk. Det har på lik linje med sine konkurrenter et webgrensesnitt, men tilbyr også en klient. Jeg har testet klienten for Mac.

Hva får du?

Omtrent nøyaktig det alle andre statistikk/analyseverktøy tilbyr. Antall hits/visits/pageviews (som tilhører en hengemyr av et fagfelt som desperat trenger standardisering), IP/lokasjon/skjermstørrelse/nettleser/operativ system og siden(e) som brukeren har surfet eller surfer på.

Woopra likner altså mye på alle konkurrentene, men det er en ting som skiller seg ut.

Sanntid – velkommen til MTV-generasjonens rytmer

Her er en tilfeldig surfer inne på stavelin.com

Det som er unikt med woopra pr i dag er at det tilbyr sanntids informasjon om de som surfer på websiden din. Om dette gjør woopra mer til et leketøy enn et analyseverktøy skal jeg ikke spekulere i, jeg kan bare konkludere med at det ikke er veldig nyttig på små lekeplasser som stavelin.com. Det ville dog være genialt om du er IT-mann hos NRK som skal skryte til sjefen mens noe går live på nett-TV.

På illustrasjonen over kan vi se på hvilken bestemte side surferen, (den ene) som var innom stavelin.com på det tidspunktet jeg tok skjermbildet, var på. Her har du muligheten til å starte og chatte med denne brukeren, eller tagge han/hun hvis du kjenner igjen brukeren. Om brukeren er logget inn eller har kommentert noe på bloggen (skrevet inn brukernavn noe sted) så kommer navn (+evnt gravatar) med.

Chat, baby

Chat er en smål funksjonalitet å bake inn i et slikt verktøy. Jeg testet dette ved en anledning, og snakket med en kamerat som tilfeldigvis var inne. Han jeg snakket med jobber som systemutvikler, og har mildt sakt ”god peiling” på tekniske ting. En ingeniør, er en ingeniør.

Chat er innebydg i woopra, nå kan du snakke med dine besøkende. Hvis du synes det er noen god idé da.

Når er chat/lynmeldings-sesjon innledes popper det opp en liten boks i høyre hjørne av skjermbildet til surferen. Dette ser nesten helt likt ut som med MSN-messenger for windows. Min kamerat svarte til slutt på denne forespørselen, men ikke før jeg hadde skrevet flere setninger som helt tydelig avslørte at det var meg, Eirik Stavelin, som snakket, ikke et automatisert script. Jeg ville selv heller ikke ha svart på en slik forespørsel om en chat inne på en webside uten å tenke meg om både to og tre ganger. Det lukter svindel av denne funksjonaliteten, selv om det nå ikke er det.

Dette kan rett og slett fungere mot sin hensikt. Ikke SÅ fett med andre ord.

Referanser, alltid viktig.

Hvor kommer dine besøkende fra? Dette er kanskje et slikt verktøys viktigste oppgave, det er her pengene dukker opp. Hvilke lenker er mest verdt. NRKbeta skreiv for en tid tilbake om hvordan nettverk som facebook og twitter er viktige for deres tall.

Hvor kommer surfere fra? De som er på din side, altså.

Dette er bygd inn i woopra, delt opp i websider (som funker nøyaktig slik du tror), søkemotorer (selv om søkeord i detalj har forsvunnet ut av klienten), feed-readers (men ikke alle webbaserte som google reader), mail (som jeg ikke får til å funke), sosiale bokmerker (kan noen del.icio.use meg?), sosiale nettverk (hvor facebook og twitter dukker opp), media (hvor jeg ikke er helt sikker på hva de mener med) og news (som jeg antar er en lite med nyhets-domener, eller er det kanskje newsgroups? Hvem vet..) .

Betaperioden

(er ikke over)
Nedetid, invitebasert brukertilgang, kun et domene, …

..noen (han fra delicious monster) sa en gang at man ikke skal la betas gå public før de egentlig er ferdige. Kanskje det hadde vært noe å tenke på for woopra.

For Mac var også Java 1.6 beta påkrevd, noe som var pyton, da det ikke var intuitivt hvordan java 1.6 settes aktivt i kontrollpanelet.
Se denne, hvordan skal jeg vite at man må dra versjonene over hverandre for å sette dem som aktive?
I det hele tatt, klienter i java er ikke noe stas.

Å trekke en forhastet konklusjon

Analyseverktøy ”blir bedre” etter som datamengden øker litt. Men jeg synes jeg kan si noe om woopra contra google analytics (som heller ikke faller helt i smak hos meg) og andre (modlogan mf).

Woopra ser bedre ut. GUIet er flott, og enkelt. Dette betyr på ingen måte at det som er under skiller seg fra resten, noe jeg ikke synes det gjør.

Jeg finner ikke ting som stats om hva slags innhold (jpg, html, css, js, …) som lastes, og dermed heller ikke hva som lastes oftest, slik at jeg kan slanke siden der det trengs mest. Heller ei 200/404/… koder slik at jeg kan finne sider som det spørres etter, men som mangler, brutte lenker, osv.

Live-aspektene er spennende, men for min del meningsløse. Tidsaspektene ut over live ser ut å ha falt litt i skyggen av hypen om ”live”. Jeg savner muligheten til å sammenline dager/uker, se bedre grafer over tid og å finne ut mer om toppene og bunnene av de grafene som faktisk finnes.

Det er mye data som utelates, og noe som ikke ser ut til å funke. Søkeord behandles bedre på webversjonen av woopra enn i klienten. RSS-stats, mail, news, alt i alt virker det som en god idé implementert for et bestemt prosjekt, ikke for allmenn fornøyelse.

Det er en del ting jeg har utelatt i denne posten for å komme i and uten å skrive en avhandling. Så:
Woopra er i beta, altså ikke ferdig enda. Men: om det ikke gjøres drastiske endringer er dette ikke et verktøy jeg ser for meg ”alle” kommer til bruke på nettstedene sine. Det er ikke et verktøy som er attraktivt hvis det kommer ned en prislapp når det slippes offisielt. Woopra kommer ikke til å revolusjonere sitt felt, men det kan skaffe deg som webmann en stjerne i boka hos en CIO som begynner å bli gråhåret.

Trenger du Live stats?

« Eldre innlegg