Stavelin.com

html5rocks.com er en webside som enkelt viser deg hva vi kan forvente av HTML5, og hva vi kan begynne med øyeblikkelig. For øyeblikket tror jeg denne siden gir den beste introduksjonen til HTML5, særlig vil jeg gi denne presentasjonen en varm anbefaling.

html5 ~= html + css + js api, slik forklarer Google standarden.

html5rocks.com er laget av Google, men da html5 er en standard under w3c er dette noe vi kan forvente at alle nettlesere støtter innen rimelig tid, mange gjør det allerede.

Webben kommer til å få et realt løft de neste årene, og jeg gleder meg til å se hva som skjer nå utviklerne får smake på dette. Og ja, jeg gleder meg til å få jobbe med dette i et prosjekt i nær framtid.

Samferdselsminister Kleppa inviterte i går til debatt om datalagringsdirektivet. IKT-Norge, Kripos og advokat Jon Wessel-Ass fikk god taletid, og debatten holdt et lite knepp høyere nivå enn vanlig, men resultatet var vell rimelig tydelig: fordelen ved direktivet overgår ikke ulempene.

Et spennende framskritt var at politiet sa seg enig i at dette forslaget går ut over personvernet. Dessverre mener de at bekjempelse av alvorlig kriminalitet veier tyngre enn personvernet til den enkelte borger. For all del, jeg er for politiets rett og plikt til å gjøre jobben sin så effektivt som mulig. Debatten bør være om innenfor hvilke rammer de skal det. Privatlivets rett vs inngrep ovenfor alle for å begrense noen få. Det er en prinsipiell debatt, og bør forbli det.

Jeg har gjort opp min mening i denne saken, men er alltid villig til å høre flere stemmer. For din egen del anbefaler jeg å se debatten på departementets nett-tv-tjeneste1, og gjøre opp din egen.

Se hele, eller deler av debatten, men tilhørende paneldebatt her: Debatt om datalagrinsdirektivet.

PS: ja, han debattlederen (post og teletilsynets Willy Jensen) virker tidvis litt malplassert og subjektiv.

1. Ja, de har en nett-tv-tjeneste. Den er ikke særlig god, lite åpen og inkluderende, men den finnes.

Oljen har gjort Norge til et av de mest velstående landene i verden. Det er vi sikkert gladere for enn hva vi gir uttrykk for i det daglige. Vi skal ikke kødde med oljebransjen, men heller ikke la dem kødde med oss.

For at vi skal kunne leve med å leve med oljen må vi ta alle forbehold, også worst-case. Utslipp er kanskje det verste som kan skje, og det skjer i Mexico-gulfen. Men hva som noe tilsvarende skjer i Lofoten, eller andre steder hvor det drilles nær oss?

- Andy har laget et kart der du kan legge olje-sølet over din by. Jeg la flaket over Lofoten, et vakkert stykke Norge:

Oljeflaget fra Mexico-gulfen flyttet til Lofoten. Et skremmende prospekt.

Heldigvis er Lofoten langt fra Mexico-gulfen, men kartet er uansett en stilig måte å sette ulykken i perspektiv. Dette unner vi ikke de stakkars New Orleansianerne.

Det jeg liker best ved å være ved universitetet er å få andres synspunkter på ting jeg forteller meg selv jeg vet noe om, og så få min verden snudd på hodet av den andres syn på saken.

En slik analyse som påpeker noe sant, som vi kanskje ikke selv så før det ble påpekt er det Derek Sivers presenterte på TED i år, med sin presentasjon "How to start a movement".

Denne har du helt klart 3 minutter ot 10 sekunder til:

.. og hvorfor jeg har stor sans for det.

Kontekst er alt. Vi oppfatter verden subjektivt fra den situasjonen vi til en hver tid er i. Hvordan vi oppfatter aktører i denne situasjonen er både avhengig av hvordan vi velger å se på verden, vår bakgrunn og vesen, hva vi forventer og hvordan aktøren demonstrerer at den forventer å oppfattes. Autoriteter trenger sjeldnere å demonstrere sin makt, opposisjoner må. Er den kuleste i rommet kulest rent objektiv, eller fordi den selv gir et tydelig bilde av å nettopp være det? - I den grad du tror du er kongen, så tror andre også det. Slik kan du ’vilje fram’ en sannhet fra en potensiell løyn. Alt med måte, men det er teorien. Å forme omgivelsenes oppfattelse av din framtreden kalles ’framing’, og det er i stor grad det omdømmehåndtering omhandler. Å koke en hel virksomhet ned til noe nært og positivt er et vanlig virkemiddel, for at vi skal se og forstå virket gjennom nettopp det bildet. Når så dette bildet skaper et smittsomt budskap av positivisme som folk vil delta i, så lar jeg meg sjarmere.

Så til noen eksempler:
En belgisk realityshow lagde en flashmobvideo hvor de tar over en t-banestasjon, en video som sikkert har blitt sett oftere enn selve tv-showet.

Reklameaspektet i dette er ikke særlig tydelig, men det emosjonelle elementet er tydelig nok. Huffington post kommenter. Jeg ser ikke annet en ren og skjær livsglede. En hyllest til medmenneskene, av medmenneskene.

Flashmobs er i selg selv et fascinerende fenomen, og om t-mobile får selge sitt budskap ”life is for sharing”, så gjør ikke det noe. Synes jeg. Og de har vært flinke til å sette konseptet tydeligere inn i sin ”ramme”, og flashmobs som virkemiddel setter en hvis ramme.

Videre i samme kampanje demonstrerer de at karaoke egentlig er en kollektiv lek, og jeg smiler videre.

NRKbeta gjorde meg oss oppmerksom på Discrovery Channel hyllest til verden i ”I love the world”, og tilhørende xkcd-stripe. xkcd-stripen hadde jeg ikke sett fra før, på tross av at jeg abonnerer på RSS'n, men den blir uansett ikke helt det samme uten Discovery Channels video:

I denne promoen synes jeg framing-konseptet igjen blir veldig tydelig: Discovery Channel selger seg selv som kanalen om og med mennesker som elsker alle de snåle, vakre og fascinerende detaljene verden består av. Men det er hele tiden menneskene som forteller historiene, som er historien. En catchy sang og enkelt budskap om lovprising av omgivelsene, og snøballen ruller videre (som kampanje) i bloggosfæren og resten av nettverden.

Og når du klarer å formidle ditt budskap gjennom å spre glede; så fortjener du både all ros som måtte komme, så vell som å slå deg på brystet og konstantere at du selv har gjort deg til den kuleste i rommet. Et bilde, en frame, en vinkel å være stolt av.