Sosiale nettverk, teoretisk sett
1
Det er en 12 timer til muntlig eksamen. CSCW, computer supported collaborative work. Eller datastøttet samarbeid, som er den litt mindre hippe norske oversettelsen. Jeg gir nå opp mer lesing, og håper denne blogposten om teoretiske perspektiver på sosiale nettverk vil, om ikke annet, kunne være et livredder om jeg skulle få panikk. Sosiale nettverk er ganske fascinerende.
Jeg har tidligere skrevet om verdien av svake bånd i sosiale nettverk. Men sterke og svake bånd er bare et teoretisk element i sosiale nettverk.
Hva er sosiale nettverk, igjen?
Jeg tyr som vanlig til ordnett
sosia´l adj. lat.
* eg. Selskapelig
* som hører til el. angår samfunnslivet, samfunnsmessig, samfunns-
* sosialt arbeid felles bet. på tiltak og metoder for å gi behandling og hjelp til underprivilegerte og sosialt utilpassede personer
og nettverk:
2 system; nett: et nettverk av veier, kanaler // et nettverk av lovbestemmelser / det sosiale nettverk de personer el. grupper man har nær kontakt med (og kan få hjelp og støtte av)
Etym.:delvis e. eng. network
På nett i dag er det muligens på sin plass med noen kategorier, det finnes nettverk i nettverket (internettet selv), i varierende grad sosiale. Det er først når mennesker trekkes inn som deltagere og innholdsprodusenter, eller på andre måter både kan kommunisere et innhold (f.eks. wikipedia) og kommunisere seg i mellom (metakommunikasjon) at vi kan snakke om et reelt sosiale nettverk på nett. Enig?
Et løst forslag til kategorier kan være noe som følger:
generelle venne-nettverk (facebook, myspace, nettby)
spesialiserte interesseområder (flickr, youtube, last.fm, ..)
”proffe” nettverk, med underliggende hensikter om å høste fruktene av relasjoner (linkedIn, affiliation programmer, ..)
Intensjonelle nettverk?
Nardi, Whittaker & Swartz (2002) pressenterte en artikkel som heter ”netWORK and their activity in intentional networks”. I denne er det flere kule poeng. I innledningen finner vi følgende sitat
” We urge that designers take account of networks and the problems they present to workers.”
Det problematiske som påpekes finnes i “intensjonelle nettverk”, nettverk som ikke blir knyttet via arbeidsgrupper satt sammen i jobbsammenheng, altså av profesjonelle årsaker, men av fri vilje. Vennskap. Kontakter. Folk som rotter seg sammen? ..uten jobbintensjoner. Det er ikke nødvendigvis satt i negativt lys fordi det skjer, mennesker er sosiale dyr, men fordi det byr på utfordringer som de som skal lage systemene. De datasystem som virkelig har gjort datamaskinen til et populært verktøy er ofte relatert til personlig (enbruker) kreativitet. Ikke samarbeid i grupper, intensjonelle eller ikke.
Det er lett å lese ”hold arbeiderne unna facebook” i sitatet. Det er nok ikke ment slik. Jeg tror Nardi & co ville digget facebook. De er der helt sikkert nå, 5 år seinere.
netWORK
Så den någet spesielle skrivemåten av netWORK. WORK med store bokstaver? Er ikke nettverking lett? Er det arbeid?
Nardi et al dissekerer termen, og deler det opp i 3 mindre deler.
- Bygging av nettverk (finne nye kontakter)
- vedlikeholde nettverk (som i stor grad handler om å vise omsorg og pleie)
- aktivering (som handler om å gjenfinne relasjoner, huske kompissens bursdag/kona sitt navn/sende vedkommende relevante ting, som billetter til fotballkampen, en artikkel av interesse, osv.)
Her gelder det også å huske folks egenskaper, slik at de kan hankes inn i jobbsammenhenger, riktig mann på rett sted, via de ”riktige” kanalene. Dette kjenner kanskje noen igjen fra jobbsøker-prosessen? Å kjenne riktige mennesker skal visstnok være lurt.
Vi bloggere lenker til hverandre, gir hverandre trackbacks. Dette er en slags form for aktivering, selv om den ikke er eksplisitt alltid. Dette kan selvsagt også være en av de to foregående aktivitetene, litt etter som.
Altså, her er det lett å se at de ”proffe” nettverkene, i alle fall, kan bestå av arbeid. Jeg misstenket at i den grad nettverking skal fungere optimalt, bør dette ”arbeidet” gjøres med den største glede og selvfølgelighet.
Nevnte eksempel med jobbsøking trekker også fram et nytt teoretisk begrep ”rethoric of visual”. Poenget her er muligens det motsatte av hva termen høres ut som, netWORKing er stort sett ikke synlig. I alle fall ikke for alle. I den grad et informasjonssystem skal vise dette, må det bygges støtte for slikt. En eventlogg, en facebook-wall, en recent-activity (flickr) eller statuser (facebook, twitter).
Her kommer også en gammel travhest i HCI/interaksjonsdesign inn: awareness. Hvordan ser du hvem/hva/hvor som foregår i et digitalt miljø. Nå, i går, og i morgen. Og hvordan plasseres du, og dine relasjoner og handlinger inni dette.
Et ytterligere poeng, som alltid gjelder i alle informasjonssystem, er affordance. Hvordan vet du hvordan du gjør de handlinger som skaper relasjonene, rent teknisk. ”Add eiriks to your nettwork”-knapp.
NetWORK – hva gjør det?
I følge Nardi mfl. Så løser netWORKingen to poroblemer i arbeidslivet. Det gir individer resurser (finne arbeidskraft, folk med riktige egenskaper) og publisitet & rekruttering. Det er ikke irrelevant å snakke om selvpromotering i en slik sammenheng. Å dra på en pressentasjon der men ikke regner med å få jobben, kan anses som en verdifull relasjon, i den gran du f.eks. har en knakende god presentasjon eller pitch for et prosjekt som kan realiseres på et seinere tidspunkt.
Disse sosiale nettverkene, om i digital form eller ikke, eksisterer sammen med flere andre typer grupperinger i omgivelsene våre hele tiden. Noen er konstruerte, som arbeidsgrupper, andre er mer tilfeldige i forhold til tid/sted som ”knotworking” (Engeström 1999) og andre igjen er resultater av overordnede sosiale eller systemetiske forhold. Eksempler kan være folk som bor i samme gate som deg, henger i samme baren, deler kantine eller er av samme etniske/religiøse/kulturelle bakgrunn.
I forholde til cscw (som det nå bare er 10,5 time til eksamen i for meg) så er det et paradoks at fundamentet for analyse av cscw ligger på gruppenivå, mens på individnivå skjer det mye som faller utenfor slike analyser. netWORKing skjer, i følge Nardi, på individnivå. Det er vi nok enige i, eller ville det ikke ha vært personer i nettverkene bare grupper.
Rethoric of forced naming.
For å bli flink i noe må man ofte utvikle et språk, en evne til å sette ord på ting. I fotografi er det f.eks. hensiktsmessig å drille på å finne ord på hvorfor du synes et bilde er bra OG dårlig. Mange teoretiske rammeverk inneholder samme grunnstruktur.
En norm for omtale av akademiske tekster ved infomedia ser ut til å være å krittisere dem, altså å trekke fram både gode og dårlige egenskaper ved dem. Så hva skal jeg si om ”netWORK and their activity in intentional networks” av Nardi, Whittaker & Swartz ?
- fint å dele netWORK opp i noe mindre, det må til for å gjøre dette programmerbart.
- Det er ironisk at netWORKing er visuelt skjult, da det meste som medieres av datamaskiner i sosiale nettverk er relevent just fordi det er synlig. Uten venner av dine venner ville ikke facebook og linkedIn vært særlig nyttig.
- Ingen konstruktiv løsning til gruppe/individ-problemet. Om CSCW skal være preget av konstruktiv forskning (foreslå forbedringer ved å faktisk implementere og teste. Lage nye analysemetoder), ville det om ikke annet være fint med noen eksempler på hvordan et system kan bedre støtte individets muligheter. Her kan dog groupware walkthrough (Pinelle & Gutwin 2002) trekkes fram, likeledes designing in cooperation; cooperation in design (Kyng 1991).
Noen ville nok også foreslått aktivitetsteori. Jeg ville ikke det.
Facebook jabber.
0
Lenge har jeg spådd at facebook skulle bli en vekker for folk, når ”boblen sprekker”, all kontaktdata, personinfo og relasjoner blir solgt til høystbydende, i vår tids første alvorlige krise med henhold til sosiale nettverk. Ved å lese facebooks terms of use, er det lett å tenke slik. Nå tar facebook en ny retning, og tilbyr ekstern kommunikasjon gjennom jabber mot sin facebook chat. Kanskje dette vil holde interessen oppe enda en stund?
OBS: det kan nå se ut som facebook blir kjøpt opp, men det er kanskje desto interessant å se om tjenester som facebook chat kan holde på massene.
Nå kan du chatte med dine facebook-venner i Adium
Det er ikke bare du og dine venner som er opptatt av deg, tenk hva facebook, amazon, last.fm, nettby, IM og googles data om deg kombinert kan fortelle om deg? Hva om bare facebook og amazon slås sammen? Skummelt!
Det er slike tanker som gjør at jeg har trodd, og fortsatt tror at facebook (eller liknende) kommer til å gå på en skikkelig smell på et eller annet tidspunkt. Persondata er og blir svært verdifull data.
Hva jabber du om?
Facebook-venner dukker opp som en egen kategori. Det er nok en god idé.
En av tingene persondata kan gjøre, er å knytte venner sammen. Det er derfor facebook er en god idé i første omgang. Venner som er knyttet sammen på facebook kan chatte sammen. Via et helt greit, men ikke spesielt imponerende javascript-løsning kan du lyn-melde på facebook. Webløsningen er helt ok, men web er slett ikke en ideell løsning for IM, det føles noe tregt og handikappet. Et dedikert IM program gir en mye bedre opplevelse. Det som nå er nytt er at du kan ta med dine venner på facebook, inn i mer tradisjonelle chat-programmer som AdiumX eller Pidgin. Glimrende.
Jabber
Er et flott ord! Jabber er
jabber1 subst.
plapring, skravling
jabber2 verb
skravle, bable, plapre
(ordnett.no)
Og på samme tid
eXtensible Messaging and Presence Protocol (XMPP) (formerly known as Jabber) is an open, XML-inspired protocol for near real time, extensible instant messaging (IM) and presence information (a.k.a. buddy lists). The protocol is built to be extensible and other features such as Voice over IP and file transfer signaling have been added.
(http://en.wikipedia.org/wiki/Jabber)
.. det er selvsakt sistnevnte betydning denne posten omhandler. Kanskje begge?
Til sakens kjerne
Med jabber-støtte på facebook kan du legge til facebook som en yteligere chat-tjeneste i din chat-klient. Du har sannsynligvis mange venner på MSN Live Chat, google talk eller andre liknende tjenester, kanskje har du også flere slike tjenester i samme chat-program. Med f.eks. AdiumX eller Pidgin kan du legge til hele din facebook-vennekrets som chat-kontakter på kun kort tid. Her er hvordan.
- Last ned en nightly build av AdiumX
- Innstaller og legg til facebook
- Opplev en lynmeldingstjeneste som inkluderer hele facbookvennekretsen din, uten å virke treig og handikappet.
Selve chatten føles veldig slick. Vært en prøvetur.
Å chatte ved venner som er pålogget facebook via Adium, fungerer overraskende bra.
Om det viser seg at du allerede har de vennene du faktisk vil chatte med i ditt lynmeldingsprogram, og de som facebook chat legge til ikke er folk du egentlig vil ha så nært; det skulle du tenkt på før du la til 200 ”venner” du traff på fylla/seminar/barneskolen.
Relaterte lenker
Woopra live stats
6
Trenger du sanntids statistikk fra websiden din? Er det kanskje på tide med et nytt analyseverktøy? Er utfordreren til google analytics noe stess? – her er min mening om woopra.
Oversiktlig visning over programmets funksjonalitet. (1) Folk som er på siden nå. (2) Enkel navigasjon til ulike seksjoner av programmet. (3) Skrollende tekst med stats som pageviews i dag contra gjennomsnittet. Gir inntrykk av at det skjer noe hele tiden.
I noen (4) uker har jeg nå testet woopra, et analyseverktøy/statistikkprogram for webtrafikk. Det har på lik linje med sine konkurrenter et webgrensesnitt, men tilbyr også en klient. Jeg har testet klienten for Mac.
Hva får du?
Omtrent nøyaktig det alle andre statistikk/analyseverktøy tilbyr. Antall hits/visits/pageviews (som tilhører en hengemyr av et fagfelt som desperat trenger standardisering), IP/lokasjon/skjermstørrelse/nettleser/operativ system og siden(e) som brukeren har surfet eller surfer på.
Woopra likner altså mye på alle konkurrentene, men det er en ting som skiller seg ut.
Sanntid – velkommen til MTV-generasjonens rytmer
Her er en tilfeldig surfer inne på stavelin.com
Det som er unikt med woopra pr i dag er at det tilbyr sanntids informasjon om de som surfer på websiden din. Om dette gjør woopra mer til et leketøy enn et analyseverktøy skal jeg ikke spekulere i, jeg kan bare konkludere med at det ikke er veldig nyttig på små lekeplasser som stavelin.com. Det ville dog være genialt om du er IT-mann hos NRK som skal skryte til sjefen mens noe går live på nett-TV.
På illustrasjonen over kan vi se på hvilken bestemte side surferen, (den ene) som var innom stavelin.com på det tidspunktet jeg tok skjermbildet, var på. Her har du muligheten til å starte og chatte med denne brukeren, eller tagge han/hun hvis du kjenner igjen brukeren. Om brukeren er logget inn eller har kommentert noe på bloggen (skrevet inn brukernavn noe sted) så kommer navn (+evnt gravatar) med.
Chat, baby
Chat er en smål funksjonalitet å bake inn i et slikt verktøy. Jeg testet dette ved en anledning, og snakket med en kamerat som tilfeldigvis var inne. Han jeg snakket med jobber som systemutvikler, og har mildt sakt ”god peiling” på tekniske ting. En ingeniør, er en ingeniør.
Chat er innebydg i woopra, nå kan du snakke med dine besøkende. Hvis du synes det er noen god idé da.
Når er chat/lynmeldings-sesjon innledes popper det opp en liten boks i høyre hjørne av skjermbildet til surferen. Dette ser nesten helt likt ut som med MSN-messenger for windows. Min kamerat svarte til slutt på denne forespørselen, men ikke før jeg hadde skrevet flere setninger som helt tydelig avslørte at det var meg, Eirik Stavelin, som snakket, ikke et automatisert script. Jeg ville selv heller ikke ha svart på en slik forespørsel om en chat inne på en webside uten å tenke meg om både to og tre ganger. Det lukter svindel av denne funksjonaliteten, selv om det nå ikke er det.
Dette kan rett og slett fungere mot sin hensikt. Ikke SÅ fett med andre ord.
Referanser, alltid viktig.
Hvor kommer dine besøkende fra? Dette er kanskje et slikt verktøys viktigste oppgave, det er her pengene dukker opp. Hvilke lenker er mest verdt. NRKbeta skreiv for en tid tilbake om hvordan nettverk som facebook og twitter er viktige for deres tall.
Hvor kommer surfere fra? De som er på din side, altså.
Dette er bygd inn i woopra, delt opp i websider (som funker nøyaktig slik du tror), søkemotorer (selv om søkeord i detalj har forsvunnet ut av klienten), feed-readers (men ikke alle webbaserte som google reader), mail (som jeg ikke får til å funke), sosiale bokmerker (kan noen del.icio.use meg?), sosiale nettverk (hvor facebook og twitter dukker opp), media (hvor jeg ikke er helt sikker på hva de mener med) og news (som jeg antar er en lite med nyhets-domener, eller er det kanskje newsgroups? Hvem vet..) .
Betaperioden
(er ikke over)
Nedetid, invitebasert brukertilgang, kun et domene, …
..noen (han fra delicious monster) sa en gang at man ikke skal la betas gå public før de egentlig er ferdige. Kanskje det hadde vært noe å tenke på for woopra.
For Mac var også Java 1.6 beta påkrevd, noe som var pyton, da det ikke var intuitivt hvordan java 1.6 settes aktivt i kontrollpanelet.
Se denne, hvordan skal jeg vite at man må dra versjonene over hverandre for å sette dem som aktive?
I det hele tatt, klienter i java er ikke noe stas.
Å trekke en forhastet konklusjon
Analyseverktøy ”blir bedre” etter som datamengden øker litt. Men jeg synes jeg kan si noe om woopra contra google analytics (som heller ikke faller helt i smak hos meg) og andre (modlogan mf).
Woopra ser bedre ut. GUIet er flott, og enkelt. Dette betyr på ingen måte at det som er under skiller seg fra resten, noe jeg ikke synes det gjør.
Jeg finner ikke ting som stats om hva slags innhold (jpg, html, css, js, …) som lastes, og dermed heller ikke hva som lastes oftest, slik at jeg kan slanke siden der det trengs mest. Heller ei 200/404/… koder slik at jeg kan finne sider som det spørres etter, men som mangler, brutte lenker, osv.
Live-aspektene er spennende, men for min del meningsløse. Tidsaspektene ut over live ser ut å ha falt litt i skyggen av hypen om ”live”. Jeg savner muligheten til å sammenline dager/uker, se bedre grafer over tid og å finne ut mer om toppene og bunnene av de grafene som faktisk finnes.
Det er mye data som utelates, og noe som ikke ser ut til å funke. Søkeord behandles bedre på webversjonen av woopra enn i klienten. RSS-stats, mail, news, alt i alt virker det som en god idé implementert for et bestemt prosjekt, ikke for allmenn fornøyelse.
Det er en del ting jeg har utelatt i denne posten for å komme i and uten å skrive en avhandling. Så:
Woopra er i beta, altså ikke ferdig enda. Men: om det ikke gjøres drastiske endringer er dette ikke et verktøy jeg ser for meg ”alle” kommer til bruke på nettstedene sine. Det er ikke et verktøy som er attraktivt hvis det kommer ned en prislapp når det slippes offisielt. Woopra kommer ikke til å revolusjonere sitt felt, men det kan skaffe deg som webmann en stjerne i boka hos en CIO som begynner å bli gråhåret.
Trenger du Live stats?
Avatar gravatar
6
Sambo Kristin var den første av oss som oppgraderte wordpress (publiseringsløsningen mange blogger er basert på) over kneiken versjon 2.5. Med dette dukket også avatarer opp i kommentarene, uten at noen spurte meg om det først. Dette resulterte i litt forskning i hvordan disse avatarene fungerer (se kommentarene).
I denne posten avslører jeg mysteriet om hvordan du får din egen avatar under bloggposter du kommenterer.
Avatar sa du? – Hva er det?
Noen ord er rett og slett ordnett.no ikke særlig god på. Ordnett er genialt, men ikke oppdatert på tekniske og nerdete ord fra digital kultur.
avatar subst.
1 (indisk mytologi) inkarnasjon, avatara (gudenes nedstigning på jorden)
2 fase, manifestasjon
Meningen som så selvfølgelig brukes i digitale kulturer finnes i denne oversettelsen, men du bør nesten vite hva det er først. Men andre ord: ikke godt nok.
OSX har en egen ordliste innebygget. Denne er på ingen måte sammenliknbar med ordnett, men på visse område glimter den til:
avatar |ˈavəˌtär|
noun chiefly Hinduism
a manifestation of a deity or released soul in bodily form on earth; an incarnate divine teacher.
• an incarnation, embodiment, or manifestation of a person or idea : he set himself up as a new avatar of Arab radicalism.
• Computing a movable icon representing a person in cyberspace or virtual reality graphics.
Denne forklaringen kommuniserer meningen betraktelig bedre; en digital representasjon i en virtuell omgivelse. Din sådan. Med andre ord er Mario din avatar i Super Mario Bros. Det er likevel når du selv har muligheten til å tilpasse denne representasjonen, at ordet avatar oftest brukes.
Så hvordan få din egen avatar i wordpress?
Her ser du et eksempel på en som har, og en som ikke har en avatar i wordpress
Wordpress har nå bygget inne støtte for gravatar.com (globally recognized avatar). Gravatar er enkelt og greit; en tjeneste som lenker et lite bilde (avataren) sammen med en mailadresse. Når du så kommenterer en post, så må du skrive inn et mailadresse, og hvis denne er lenket opp mot et bilde på gravatar.com; så vises det lille bildet ved siden av kommentaren din. Dette er selvsagt med forbehold om at den som blogger har lagt opp til dette (noe jeg ikke har somla meg til enda).
1. Legg til epostadresse
Gå til gravatar.com, lag en konto, og legg til en epostadresse du bruker når du kommenterer rundt om på webben
På gravatar.com knytter du epostadresse opp mot et bilde. Her ser vi et skjermbilde der epostadresse legges inn
2. Knytt et bilde et til epostadresse
Så laster du opp et lite bilde som skal representere deg på alle nettsteder som støtter gravatar. Mange blogger, forum og nettsteder gjør det. Husk å velge et bilde som representerer deg på en god helhetlig måte, slik at du tørr stå får det du sier selv om du skulle velge å ha et bilde av deg selv. Ditt digtale selv, er fortsatt deg.
Slik ser hovedsiden til innloggede brukere ut på gravatar.com. Her kan du administrere apostadresser og bilder.
3. Kommenter i vei!
Og din nye avarar vil vises der det finnes støte for det.
Jeg lover å svært rask oppdatere stavelin.com til å vise avatarene i kommentarene under postene.
Bille under barken
4
Jobber du med html/CSS/javascript eller med noen av disse i kombinasjon med et serverside scriptspråk? Da er det en genial plugin du MÅ ha til firefox. En plugin som gjør firefox til den nettleseren som blir uunværlig i ditt arbeid; firebug.
Go getfirebug.com
Hva gjør den?
Med firebug kan du debugge (eller ”avsluse”, som det så pent heter på universitets geek lingo) din kode, for å få enda bedre oversikt over hva som skjer når nettleseren tygger koden din. Vi begynner med det som synes best; CSS.
1. overskriften rendret i normal visning, 2 html-koden for samme overskrift, 3 css-kode som styrer utseende for slike html-elementer
Først klikket jeg på ”inspekt” i firebug-vinduet (1), så på overskriften ”Latin på Upihl” fra forrige post. I vinduet nede til venstre får jeg da opp html’n for denne siden (2) i et tre-utsnitt, med fokus på noden overskriften består av, en <a inni en <h2> inni en div, osv. I vinudet nede til høyre ser vi CSS koden som styrer utseende for denne typen overskrifter (3), rangert etter styrke. Stiler over er skrevet over (svakere stiler) vises med gjennomstreket tekst.
Du kan traversere alle nodene i html-koden, fra <html> og ned til minste barn av barn av barn…, og dermed finne alle noder du har skrevet CSSkode for. Om så noe CSS ikke skulle fungere som forventet; kan du alltids se om stilen blir overskrevet, eller ikke prares pga skrivefeil eller likende.
Det finnes også et layout-view, som viser hvor mye plass de ulike elementene tar, med hele boks-modellen visuallisert. TRouBLe med (top, right, bottom, left) rekke følgen på margin, padding, border, osv er ikke lenger en mare.
Om bare denne modellen hadde vært implementert likt i alle nettlesere..
Et par ting til; lastetid & javascript
En gang i blant begynner kanskje siden din å laste litt treigt, og som vi lærte av Jakob Nielsen for mange år siden; det er ikke bra. Da kan ”net”-tabben være noe å se på. Den viser deg, on-the-fly, hva som lastes i hvilken rekkefølge, hvor lang tid det tar, og hvor mange bytes. Nice.
Lastetid visuellisert. 1 NET-tabben, 2 antall KB, 3 total lastetid.
Hvordan vet du hvilke variabler og verdier som som sendes asynkront i nye fancy javascriptbaserte webapplikasjoner? Som bruker er jo ikke dette interresant, men når du utvikler er dette veldig nyttig, særlig når hodebunnen begynner å bli sår og tynnslitt.
POST["manPat"] er alltid tidlig ute.
Console’n forteller meg her at verdien (value) ”Dette er kule saker” og id’n 60 blir sendt til et php-script under stavelin.com/hemmelig/script.php som POST. Det er veldig greit å få presentert i klartekst når det begynner å bli lenge siden forrige kaffekopp.
Du kan gjøre mye mer med firebug, så last ned og finn ut hva som passer din arbeidsmåte best. For meg har firebug gjort at firefox ikke blir byttet ut med noen andre nettlesere som førstevalg med det første. Det finnes konkurrenter til andre nettlesere, men ingen som er så slicke som firebug. Go get.
