Deg og dine kontakter

Raskt om kontakter og problemer med dem. Hint og tips ang synkronisering av kontakter på mac.

Din knontakter kan du hente fra sosiale nettapplikasjoner
Deg, dine kontakter og dine venner

Du er kanskje ikke enig med meg i første omgang. Men; kontaktene på datamaskinen din er den viktigste digitale informasjonen du har. Datamaskinen har i de seinere år i større grad blitt et verktøy for kommunikasjon, framfor en avansert kalkulator som hører hjemme i et kontorlandskap. Det er med dine kontakter denne kommunikasjonen primært foregår. Noen eksempler.

  • Mail. Du er en statistisk avviker om du ikke sender mail minst ukentlig.
  • IM (instant messaging, eller lynmeldinger/direktemeldinger). ”Alle” har en MSN messenger konto, de andre har Jahoo, Google talk eller jabber. Variasjoner som Skype mf har også video/lyd.
  • Nettsamfunn. Facebook, linkedIn, flickr, del.icio.us, last.fm, youtube, …
  • Online verdener. World of warcraft, second life, …
  • Blogger, diskusjonsfora, twitter, …

Du skjønner tegninga. En annen sannhet er at kun et fåtall av disse tjenestene behandler kontakter på en måte slik vi behandler kontakter i en tradisjonell syvende sans, men noen av dem gjør det. Og din e-postklient, PDA og mobiltelefon skaper og bruker denne typen data kontinuerlig.
Hvis du kan samle all info om alle dine venner og kontakter automatisk, så sikrer det at du til en hver tid kan (hvis du vil) komme i kontakt med alle du kjenner, så har du et alvorlig fortrinn i spørsmål der ”ring en venn” (og alle avarter) er et potensielt hjelpemiddel. Alt i alt er du hvem du omgås, kjenner og kan samarbeide med. Målet med resten av denne porten er å samle, slå sammen og organisere denne informasjonen på et sentralt sted, som så kan synkroniseres med alle andre enheter. For du synkroniserer vell kontaktene dine?

Problemet.

En venn er en venn er en venn. Hvor mange måter er det å skrive en e-postadresse på? Hva med navn (fornavn, mellomnavn, kallenavn, etteravn1, etternavn2, ?)? Eller adresser? – Vell mange. Din mobiltelefon har én, din adressebok en annen, og facebook en tredje. Mest sannsynlig. Dette er et resutat av manglende og/eller konkurrerende standarder innen it- og telebransjen. Det er et problem, og trenger en tydlig føring mtp standarder.
Hvis du er av typen som har synkronisert flere enn en type mobile mot en datamaskin, og utvekslet kontaktinfo, da bør du ha en idé. Duplikater blir man ikke kvitt (vell, nesten), redselen for å miste informasjon finnes tydeligvis også hos utviklerne av systemene. Det ville typisk ha vært en dårlig brukeropplevelse..

En viktig ting: hvis du har mye data på hver av dine kontakter, kan du dra nytte av funksjonalitet som lett overses i mange informasjossystemer. F.eks. kan du få bilde av hvem som ringer, sendte mail til deg osv, hvis denne informasjonen er kjent og riktig formatert i din mobil eller datamaskin. Det er et tydelig mål å ha en god database over kontakter, så sørg for å ha en.

En hjelpende hand.

Jeg har hatt stor glede av å ”samle på kontakter”, og på den måten oppdage at min e-postklient, mobiltelefon og andre typer kommunikasjonshjelpemidler blir enda triveligere å jobbe med. Målet med følgende tips er å samle kontakter i Apples adressebok. Denne informasjonen brukes så automatisk sammen med mailklienten, iSync (mot mobil) og en haug andre programmer.

Facebook

Facebooksync rocker
Facebook er en glimrende kilde til informasjon det ikke er nødvendig å spørre om ang dine venner. Folk er også rimelig slepphendte med informasjon om seg selv, og med verktøyet facebookSync fra fsbsoftware kan du ta backup av dine venners egne oppdaterte profiler. Dette verktøyet tar med alt om alle, hvis du vil, og både bilder (profilbilde), epostadresser og telefonnummer. Du kan selvsagt også gå mer selektivt til verks.
Dette er en gullgruve. ”Alle er på facebook”, men det er ingen garanti for at facebook finnes om 3 måneder. Go fetch.

LinkedIn

LinkedIn for de seriøse
Linkedin er mindre enn lekeplass og mer et arbeidsverktøy enn facebook, men linkedIn kan også fort bli en oppsamling av viktige kontakter. Min erfaring er at folk delver mindre informasjon på linkedIn, men ofte heller ”den seriøse” epostadressen (jobb), framfor ”den useriøse” (hotmail, gmail,..) som brukes på facebook ol.
LinkedIn har ingen fancy app slik somfacebooksync, men de har en eksportmulghet som lar deg eksportere til mange ulike formater, bl.a. til apple addressbook og microsoft outlook.

Export finner du nederts på contects-siden

Adium (MSN messenger)

adiumbook hjelper degAdium X er kjent for de fleste macbrukere, og kan kanskje sammenliknes med trillian for windows. Det er rett og slet en klient so lar deg bruke flere IM-tjenester på en gang. Til adium finnes adiumbook, en app som synker adresseboken og dine kontaktlister i adium. Gull. Adiumbook & facebooksync har det ti felles at de inkluderer profilbilder, dette er veldig gøy når dataen synkes med epostklienten og mobiltelefonen.

Mail

Mailklienten din er mest sannsynligvis den viktigste kilden til persondata om dine kontakter. I Apple mail kan du høreklikke på navn, adresser, telefonnummer, osv å legge til eller opprette nye kontakter. Som en hjelp kan du bruke ”rules”/regler til å markere kontakter som finnes i din adressebok, slik kan du let finne folk du ikke enda har lagt til.

Mobiltelefon / pda

Både mobile og PDAer kommer programvare for synkronisering. Det betyr begge veier, slik at persondata du har tastet inn på mobilen også kommer inn i adresseboken. Nøkkelen her er selvsagt å synke ofte, noe som jeg har funnet vanskelig. Bruk den nylig innsamlede informasjonen fra adiumbook, facebooksync og linkedin som gullerot.

Så klart det er flere, kanskje finnes det også bedre løsninger enn påpekt her. Om du har noen gode løsninger for å samle, organisere og handtere kontaktdata, så legg igjen en kommentar.

Du kan ikke ta backup av vennskap, men det kan du med kontaktdata. Gjør det, og minn en venn på at du har dem kun et tastetrykk unna.

Smartere sammen med PC?

Vi vet vell egentlig alle at datamaskinen kun er et verktøy, som vi bruker til å utføre handlinger på bakgrunn av kunnskap som vi allerede hadde. At en datamaskin kan hjelpe oss til å jobbe raskere, mer presist (unngå slurv) og med matematisk perfeksjon er vi nok kanskje enig i, men smartere?

Kan vi lære av maskinen?

Wikipedia er et eksempel på kunnskap vi kan lære med en datamaskin. Kunnskap om nesten alt. Men det er ikke maskinen som sitter på kunnskapen, det av alle de som bedrar til å samle informasjonen. Wikipedia er en samling med kunnskap vi (stor sett) ikke kan noe om, altså ikke kunnskap, men informasjon/data.

Lek & lær-spill

Denne kategorien spill ser ut til å være den eneste i Norge som får støtte fra det offentlige. Jeg antar dermed at det finnes forskning som sier at barn faktisk lærer ny kunnskap gjennom dette mediet. Jeg antar i samme slengen at andre mer tradisjonelle medier også er egnet til å ”lære bort” kunnskap. Jeg tenker da på TV, radio, aviser og bøker. Da er det lett å trekke konklusjonen at det er teksten, bildene og lyden i disse mediene som kommunisere kunnskapen, ikke papiret i bøkene og bølgene i tv- og radiosignaler. Det samme gjelder da for datamaskiner?

Internalisering & The zone of proximal development

Internalisering er det lett å demonstrere i basketball. Når en basketballspiller skal skyte straffer, – altså kaste ballen stillestående fra en fast bestemt punkt – , gjør han/hun ofte et lite ritual først. Dette har man faktisk hele 10 sekunder til. Tanken er at ved å følge et fast mønster (f.eks. alltid sprette ballen to ganger) switcher hjernen over fra manuell til auto. Det er en handling som er så kjent at den kan gjøres i blinde. Først er det vanskelig treffe, men med trening er øvelsen internalisert, den er en naturlig innøvd bevegelse i spillerens arsenal av triks.

Dette gjelder vist med all kunnskap. Å lære via ytre faktorer (sprette ballen, eller bli vist et flash-card med et bestemt bilde, …) trigger intern kunnskap. Kunnskap vi har lært oss, og kan svare på uten hjelpemidler. Vi kan altså internalisere via sansene.

The zone of proximal development er ideen om at man kan måle potensialet i kunnskap (hos barn) ved å måle en persons kunnskap sammen med andre personer som ofte omgås testpersonen. Med litt hjelp (uten å gi svarene) presterer noen betraktelig bedre enn andre, med dette antar vi at testpersonen har potensialet for å lære (internalisere) mer (enn andre). Tester viser at med ”litt hjelp” fra personer rundt yter vi mer (sier Vygotsky i 1978).

1 + 2 = 3?

Kan vi addere de to antagelsene over?

  1. Medier kan bære kunnskap
  2. Gjentagende observasjon/interaksjon med kunnskap kan hjelpe til med internalisering, og med hjelp fra omgivelsen kan vi yte mer enn aleine?

Betyr det at interaksjon med ”riktige” system som gir ”riktig” feedback faktisk kan lære oss noe? Kan det i så fall lære oss noe mer enn hva de som utviklet systemet puttet inn?

Betyr det at et godt grensesnitt kan føre til at vi yter mer enn vår kunnskap tilsier uten et godt grensesnitt?

Jeg tror det. Jeg tror også at vi kan lære mye innen vårt eget virke, altså internalisere ny kunnskap gjennom et grensesnitt, slik at systemet direkte gjør oss til bedre arbeidere.

Hva tror du?