Makten til å omskrive avisen.

Gjennom NRKbeta representeres NRK som en ung sprek stemme i det teknologisk orienterte medie-Norge. Med bloggens makt publiseres tanker, ideer og eksperimentering til folket. De skaper rett og slett et lite vindu inn på Marinlyst, for deg og meg til å se inn i.

Hva er ”bloggens makt”?
Blogger skrives enten av enkeltpersoner, eller av grupper, -som på NRKbeta. Enkelpersoner er tradisjonelt svake i mediebildet, og får makten sin gjennom kamera/mikrofon eller gjennom heldig omtale fra journalister i tekstform.
– Publisering. Gjennom en blogg kan individet få en stemme, og i den grad det ligger en troverdighet rundt bloggen/personen/saken, vil bloggen potensielt ikke bare gi skribenten makten til å fortelle sin side av en sak, men også til å la den siden bli lest og forstått av et felleskap. Et lite stykke offentlig rom.

Hva når enkeltpersoner fra store institusjoner bruker denne typen makt ”mot” mediene?
Saken jeg vil fram til er Eirik Solheims (NRKbeta) svarartikkel til Tore Nesets ”Vil ikke selge på iTunes” (itavisen).
Jeg synes Solheim understreker poenget godt i siste avsnitt av artikkelen, der han oppsummerer sine kritiske punkter mot Nesets artikkel (feil, mangler, tabloide forvrenginger av saken), for så å peke på et relativt nytt maktmiddel i nye medier; kommentarboksen.

”Kommentarfeltet er åpent. Og denne gangen spesielt åpent for Tore Neset.”

NRKbetas trofaste lesere peprer ned boksen, i god stil, med sympati for Solheim/saken/NRK. Hvem vet.
Etter 37 kommentarer om hvor kul NRKbeta er, og hvor lite stilig itavisen er, tar endelig Tore Neset himself ordet:

“Tore Neset | 22. februar 2008 kl. 08.30

Å henge en hel avis (for ikke å snakke om om en redaktør) for et par unøyaktigheter er vel litt voldsomt. Uansett er artikkelen er nå oppdatert med følgende “hale”: “I en tidligere utgave av denne artikkelen kunne det se ut som om NRK overhodet ikke er representert på iTunes. Det er selvsagt ikke tilfelle. NRK er til stede med utallige podcasts (opptak av sine radioprogrammer). Det er heller ikke riktig at Miro er den eneste torrent-klienten som kan brukes for å laste ned NRKs TV-programmer, slik det innledningsvis sto.”

Tore Neset”

Saken på itavisen er oppdatert. Det som nå gjenstår i itavisens artikkel er det faktum at BBC legger ut mer på nett, og at NRK ikke vil kan ta seg betalt for denne typen tjenester.

Men så det store spørsmålet: Er det fordi NRKbeta…

  1. har mange lesere (mange gir et større press),
  2. representerer en tung aktør (itavisen har nok en hvis respekt for NRK, som oss andre?),
  3. Solheims har et godt ethos (profilert blogger med mange kloke ord over lengre tid)
  4. rett og slett gode argumenter i form av bulletpoints,

som gjorde at saken som rettet negativ omtale av NRK ble omgjort til nøytral opplysning/beklagelse hos itavisen?

Er ”bloggens makt” like sterk hos alle? Helt sikkert ikke. Men er vi komet dit hvor enkeltpersoner kan oppnå det samme som Solheim gjør her? Ville dette kunne ha vært oppnådd om det ikke var Solheim, men Jan Johansen (den nye gjennomsnittsnordmannen) som skreiv sin versjon på janjohansen.noe? I så måte ville Jan håpe på at gode argumenter alene er godt nok.

.. hvis dette, mot formodning, stemmer, så har bloggen som fenomen oppnådd mer enn hva mange andre medierte kommunikasjonsformer for enkeltpersoner har oppnådd: makten til å bøye tradisjonelle institusjonaliserte medier. Det ville rett og slett vært litt oppsiktsvekkende.

Digitalt knytte de sterke svake båndene

Eller; hvordan kan vi oppnå de ”sterke svake båndene” som potensielt er så bra, på nett?

I en pensumartikkel the Strength of Weak Ties av Mark S. Granovetter argumenteres det for at det er de svake båndene mellom individer som kan synes mest nyttige når ulike oppgaver skal gjennomføres (mobilisere kringvern for bydel, skaffe seg ny jobb gjennom kontakter, være innflytelsesfull i en sosial sammenheng, osv).
Dette oppnås gjennom ”broer”, personer som lenker gjenger av folk der alle har sterke bånd mellom seg til andre slike gjenger/cliquer. Målet med denne tankerekken er å leite etter muligheten for å implementere relasjoner på nett, fra blogger til bedrifter. Min antagelse er at dette kan gi forbedrede søk, og semantikk på nett.

Et raskt og logisk svar er ”nettsamfunn”, som First Tuesday Bergen hadde en samling om for en liten tid siden. Både Jill W. Rettberg og Kjetil Manheim (to av tre foredragsholdere) har lagt sine slides fra denne eventen på slideshare (Jill, Manheim). Gjennom nettsamfunn knyttes kontakter, svake som sterke på nett. I likhet med Granovetters teori vil jeg anta at negative bånd utelukkes i disse omgivelsene.
På den tekniske siden er disse relasjonene ofte ikke overførbare mellom nettsider/nettsamfunn, dette kan potensielt bli et fakum i framtiden, men pr i dag er samfunnene relativt restriktive ang eksportering av relasjoner. Det er tross alt grunnlaget for samfunnenes eksistens.

En kul ting med enkelte nettsamfunn er at vi kan visuellisere knotakter ut i fra det faktum at de er dine kontakter, og at de faktiske kontaktene også, i mange sammenhenger er kontaker av hverandre. Slik kan vi gruppere kontakter etter sosiale bånd, som et alternativ til skole/jobb/lokasjon/andre demografiske opplysninger.

Tamar Weinberg blogger om hvordan andeler av sine kontakter er tilknyttet ham, på ulike nettsamfunn. Han visualiserer dette med flotte pai-kart.

Tamar Weinbergs pai-kart

Eksempel på Tamar Weinbergs pai-kart

Jeg heiv meg over facebook, det samfunnet der jeg har flest kontakter, og som har muligheten til å sleppe til tøffe (og slitsomme) apps. Et av disse er toutchgraph. Jeg var på leiting etter ”broer” i min sphere.

Først ser jeg at folk grupperer seg etter studiested (det er det applikasjonen er bygget for å gjøre), men også etter bosted. Dette er logisk, men jeg hadde ikke forventet det.

Kontakter etter studiested

Blå gruppe er NTNU/UiO, men siden det er mine venner, så dukker det stort sett opp folk jeg kjente før jeg flyttet til Bergen, nemlig folk fra Risør. Den gule gruppen er et ”facebook-fenomen”, det er folk jeg var i forsvaret sammen med, og dermed ikke kjenner veldig godt, men de kjenner også hverandre (gjennom en reunion-gruppe). UiB (der jeg går nå) deles i to hovedgrupper. Folk som er samme kull som meg/media/info/student-tv folk, og venner/kolleger/tilfeldige studiekontakter.

Ved å se på en person som er godt knyttet inn i en gruppe (Sjefsredaktøren av Bergen Student-TV) ser jeg at mine kontakter er sterkt knyttet sammen med ham.

Kontakter rund betv-redaktør

Legg merke til ringene rundt navnene, både på nettverk (norway & uib) og individer. Disse personene kjenner hverandre (sansynligvis), men helt sikkert sjefredaktør i bstv og meg.

Dette understreker svakheten med å ta utgangspunkt i seg selv, forutsetningen for at personene skal listes ut er min facbookprofil, dermed avdekker ikke grafene andre broer enn (mest sannsynlig meg) og andre som knytter sammen cliquer av mine vennner/kontakter.

En slik person kan vi se her

En mulig bro mellom uib og uio

Denne damen knytter sammen UiB-venner, med UiO-venner. Gjennom henne kan mine venner ved UiO knyttes til venner ved UiB.
Ved å ta utgangspunkt i en person jeg vet har mange kontakter jeg ikke kjenner, Jill, ville jeg oppnå å se hvordan hun fungerer som bro ut over min sphære.

Jill snakket om sterke og svake bånd på facebook

Bilde av jill forran facebook-slide fra nevnte ftbergen-event

Her stopper dessverre potensialet i verktøyet toutchgraph, det kan ikke hente ut venner av mine venner, med mindre alle er venner av meg. Så jeg kan ikke få opp nye cliquer og broer innen Jills kontakter. Dessverre. Dette kunne muligens ha påvist Jills netverk skillz som potensiell bro, men også vist at mine venner via Jill vil kunne møte andre av mine venner med kun få ledd i mellom seg.

I alt viser deg seg nok at verktøyet jeg har lekt med her ikke egentlig er egnet til typen relasjoner som Granovetter beskriver, da kun relasjoner rundt utgangspunktets egen navle vises.

Database vs markup

Facebook bruker en database til å representere vennskap ( rimelig antagelse? ). Strukturen tegnes lett opp som en 1-til-mange (1-n) relasjon i en helt enkelt tabellstruktur. Dette er et kraftisk verktøy som kan beskrive relasjonen ned i detalj om ønskelig. Det kan ikke markup, eller?

Hvordan representere relasjoner i xHTML/XML?
Vell, så vidt jeg vet er dette et område med begrensede muligheter, men dog noen.
XFN – Xhtml Friends Network (om du har en wordpress blogg har du sikkert lagt merke til XFN-linken under ”meta”, der du logger inn) er et forsøk på å legge inn relasjoner i lenker, for å gjøre den type informasjon maskinlesbar (semantisk web). Altså et xHTML-alternativ til relasjonsdatabaser.

Min erfaring med XFN er tilnærmet fraværende, men jeg leser meg til at lenker krydres med stikkord for å beskrive min (blogger/websidens eiger) relasjon til den/det som lenkes. Eksempel:


Jill sin blogg

Stikkordene ”friend” og ”met” beskriver at jeg er venn med Jill, og at vi har møtt hverandre ansikt til ansikt. Det er et lite knippe med slike stikkord som XFN har valgt ut (antagelig vis for å gjøre dette maskinelt lesbart), de kan du lese mer om her.

To ankerpunkter mot XFN (ellers er jeg veldig pro):

  1. Språk-avhengig
  2. Statisk

Relasjonene beskrives med gode semantiske termer, som for alle som har litt erfaring med engelsk raskt snapper opp. Men folk flest bor i kina, og snakker ikke engelsk. Jeg er også litt usikker på om min søster, -som dog har en utmerket tysk-, er kjent med begrep som ”acquaintance” og ”spouse”.
Det finnes XFN-creators som lager lenkene for deg (om du ikke kan html), ved å sjekke andre språk enn engelsk ser vi at stikkordene fortsatt er på engelsk. Dette er slik jeg ser det et ankerpunkt mot xfn. Vi kan ikke si at det er en rimelig antagelse at alle som lager web kan engelsk. Selv om det er lov å drømme.
En ontologi (felles forståelse at et domene) ville enkelt kunne overkomme dette. Tenk en ordbok som sier at ”acquaintance = bekjent” og ”spouse = ektefelle” osv. Det kan funke, men noen må skrive denne ontologien, og avgrense termene til oversettbare entydige ord pr språk.

Relasjoner mellom mennesker er også dynamiske. La meg gi et typisk kritisk eksempel: Per er kjæreste med Kari, og lenker henne med rel=”sweetheart”. Dette snappes opp av google, og potensielt gode XFN-søkeverktøy, som mellomlagrer eller lagrer denne informasjonen på sin(e) servere. Så slår Kari opp med Per. Relasjonen dem i mellom er naturlig nok litt øm, mens den informasjonen som står på nettet, viser at de fortsatt er sammen. Dette kan bli pinelig når invitasjoner til familieselskaper og andre sosiale aktiviteter skal sendes ut. Det er lite i verden som er så kipt som å bli kontaktet av en nylig avskilt svigermor, som ikke vet at datteren har funnet seg en annen.
Tid kan være redningen her. Lenken (med relasjonen) oppdateres, og verden vet igjen at Per og Kari nå ikke engang lenker hverandre som bekjent. Vill du oppdatere dine gamle bloggposter og websider når verden endrer seg? Jeg vil ikke. Jeg må nok ha et posht administrasjonspanel som fikser slikt i stor skala fort. .. men det er vell overkommelig? Tja..
Det går også an å anse tid som den dominerende faktoren, og innse at pr publisert dato var faktisk verden som den var. Kari og Per delte seng.

Sterkhetsgrad av relasjoner

Også Granovetter smatt relativt raskt unna klassifisering av relasjoner, hvor sterkt eller svakt en relasjon er. I den grad man kan bli enig og noe (eller si at XFN har funnet fasisten) må standarden bli satt, og for at dette skal bli bra, men den stå en stund, bli brukt og implementert inn rundt forbi. Om vi anser dette for nyttig teknologi, og kanskje kombinerer det med vCrads/hCards så vill kanskje webben bli enda litt bedre, og et museskritt nærmere drømmen om den semantiske webben?

PS: Har du noen forslag til hvordan relasjoner kan/bør representeres på nett? Kanskje en sexy xml-snutt eller et genialt taggsystem? -Kommentarboksen er din!

Flickr for mine øyne

Webben ble nettopp et hakke bedre for meg, og kanskje for deg også? – med PicLens strykes skillet mellom browsing av bilder lokalt på datamaskinen og på internett. Konklusjonen min foreløpig er at; ”nu går alt så meget bedre”.

Piclens - skjermbilde
Skjermbilde av piclens, i en av flere visningsmoduser

Jeg har tidligere blogget om SpaceTime, en nettleser for 3D visualisering av bildesøk, PicLens gjør dette som en plugin i firefox, og det føles så mye mye bedre. Browsing (ikke søking) er også en prisverdig feature.

Så hva er så fett?
Opplevelsen, den gode opplevelsen av at bilder på nett er lette å nå fram til, raske å navigere i og, ikke minst; store. Fullskjerm, hvis DU vil.

Klient vs webserver
Alle som har tatt bilder og lastet dem over på maskinen har sannsynligvis browset seg gjennom disse lokalt. Med Microsoft Picture and Fax Viewer, Preview, picasa, irfanview, filutforskere som explorer eller finder, eller mer proffe verktøy som adobe brigde, lightroom eller apperture osv. Opplevelsen av denne typen utforsking av bilder vil vanligvis oppleves som rimelig kjapp og grei. Jeg kan ikke si det samme om å browse bilder på nett. Flickr, photolog, foto.no, div webfotoalbum, osv bærer stort sett preg av at et bilde lastes med et klikk, som innebærer en nye webside (html-dokment & url). Dette er treig, og lite oversiktlig. Store mengder bilder tar lang tid.
Med PicLens kan du browse bilder på flickr, deviantart, google/yahoo-søk (+ noen til) som om bildene lå på din egen maskin. Med en lekker liten 3D-tilt/pan effekt fyker bildene over skjermen, lekrere enn hva de fleste lokale klienter gjør.

Jepp, browsing av bilder på flickr blir utvilsomt et mer trivelig affære framover.