Dråpeprosjektet

En-elller-annen juledag var både en fotointeressert onkel og svoger innom. Jeg benyttet muligheten til å slepe dem inn på kjøkkenet. OnkelR fungerte som sort bakgrunn, mens Per Olav slapp vann ned i en potetgullbolle med Baby-Håkons vitaminsprøyte. Jeg tok bilder av det hele. Ingen av oss hadde gjort dette eksperimentet før, så dette er forsøk 1. Jeg har planer om å gjøre dette eksperimentet igjen, med rødvinsglass og en annen belysning. Igjen tok jeg mange bilder, faktisk drøye 100stk. Mange bla ganske like. Mange ble uskarpe, da bildene bla tatt med manuell fokus. Selv om fokus var riktig da den ble stilt inn, så flyttet Prolav noe på handa for hvert blide. Et tips til meg selv til neste forsøk er å sette dråpeteller/sprøyte/vannkilde fast på stativ. Noen av bildene ble faktisk ganske ok, til tross for manglende erfaring. Dette kan likne litt på de dråpebildene jeg kjøpte på IKEA for kr 59,- da jeg flyttet på hybel. Hadde jeg bare gjort dem blåe..Alle bildene er tatt med Nikons standardobjektiv 18-70 med 70mm brenvidde. Blender 4,5 og med lukker mellom 1/125 og 1/200. Alle med blitz, og bildene er også tatt rett under en taklampe. Stativ.Da jeg jobbet meg gjennom alle bildene på leit etter de jeg ville legge her overasket det meg hvor ulikt vannet blir fryst på bildene, dette på tross av at omtrent alle dråpene gjør den samme bevegelsen når den treffer bollen med vann.Som en avslutning på eksperimentet prøvde vi å dryppe væske med en farge. Vi hadde ikke konditorfarge, så «man tager hva man haver» og prøvde med rødvin. Rødvin er tydeligvis mer tyktflytende og tyngre enn vann. Eller høyere viskositet om du vil. Dette gjorde at dråpene ikke spratt så høyt som vannet, men det var gøy å se hvor raskt rødvinen ble blandet ut. Dessverre ble ingen av rødvinsdråpe-bildene skarpe. Sånn kan det gikk.

Forslag til foto-battle denne julen.

Her prøver jeg å yppe til strid med Kjartan, som nylig har anskaffet seg et Canon 10D. Vi skal prøve å ha en foto-battle (som sett på bl.a. kreativesjeler.net, konseptet er hentet fra photoshop-battling, se photoshop tennis ol)Jeg kommer til å være dagevis uten nett, jeg kommer til å være i Oslo/Risør/Danmark. Dette gjør at vi må ha litt lange, og fleksible tidsfrister. Kanskje også litt større oppgaver pr runde.Noen mulige temaer:

  • Urban jul (Oslo vs Bergen) Om du skal på landet/hytta ol, så kan vi ta den rurbane versjonen med Risør vs Annet småsted.
    • Julelys
    • Julenatt (ser for meg at der er mye lysende julepynt som ser bra ut om natta)
  • Snø (vanskelig å ta bilder av detaljer, men verden blir lys og fin)
    • Snøkrystall – Har ikke tenkt ut hvordan dette skal gå til, men har lyst til å prøve.
  • RGB – montasje med 3 bilder, hvert representerer Rødt, Grønnt og Blått.
  • Mest kreative bilde..

Ellers: «.jpg-rett-på-nett» formatetterarbeid er lov (inkludert croppping, lage rammer, justere farger, kontraster osv)Alle kameraer er lov (også mobil, selv om jeg ikke har noen mob med kamera)Bilder postes som kommentarer, eller bloggposter (med trackbacks).Om mulig: legg med lukker/blender/iso tall + annet snacks.Vi kan endre «regler» litt som det passer, men bør ha i oppgave gåen til en hver tid. Med det foreslår jeg «Urban jul» som starter. Are you ready to rumble??!

Til Handelsstanden i Oslo, Fra Jule-shopper.

Tving dem på smilekurs, gi dem opplæring og innfør prøveperioder før faste ansettelser, som siste utvei; gi folk sparken! Jeg er i hovedstaden å jule-shopping og er møkk lei av dårlige selgere.

  1. Ikke si «go’ jul» når du ikke mener det. La vær.
  2. Selg meg varen jeg ber om innen rimelig tid. (Jeg er av MTV-generasjonen, det er som oftest du også, oppfør deg deretter. Husk at det ikke er 100minutter i timen, men 60.)
  3. Ta kontakt med meg når jeg har vært i butikken din mer en 3minutter, jeg vet ikke alltid hva vi trenger. Om jeg ikke trenger deg, så sier jeg i fra.
  4. Om du ikke har den varen jeg spør etter, så prøv å selg meg noe som likner eller kan dekke det samme behovet. Som siste utvei send meg til en nærliggende butikk som faktisk har det jeg spør etter.
  5. Smil. Om ikke annet lat som.
  6. Send meg (les: kunden) smilende ut av din butikk. Kost hva det koste må.

Jeg er nok ikke aleine med å starte seint på julehandelen. X antall gaver skal kjøpes, og det bør skje ganske fort, heldigvis vet jeg omtrent hva venner og familie ønsker seg. Så komme problemet; å kjøpe det. Jeg er av typen som blir i godt humør av flinke selgere, og podde-sur av dårlige, i dag har jeg opplevd begge deler. Sammen med fetter’n på 15 har jeg i dag kjøpt ALLE (minus 1) julegaver for denne sesongen. Her er highlights handleturen. PS: om du jobber i butikk, følg godt med.De gøyeste gavene får man på Free Record Shop, Platekompaniet, ’videoshapper’ og hos bokhandlere. El-kjøp og expert er ute av bildet i år. å kjøpe musikk og DVDer til folk kan være en glede, enten gir jeg ting jeg liker selv, eller det selgeren klarer å selge meg. MusikkforlagetPå Norsk Musikkforlag i Karl Johans gate var dette en drøm. Mannen bak disken hadde peiling, var tålmodig, hyggelig og hjelpsom. Jeg kjøpte mer en planlagt. Free Record ShopPå Free Record Shop viste jeg godt hva jeg ville ha, og plukket ut dette selv. Free Record Shop har heller INGEN KUNDE-SERVICE i selve butikken (den midt på Karl Johan, og ja, det 3 stk Free Record Shop i hovedstadens hovedgate). De selger merkelig nok cola, chips og snus i denne platebutikken. Det kunne kommet godt med hvis man skal bo der, noe som gjenspeiles i ventetiden i selv de korteste køer. De 2 (ulike) ekspeditørene jeg handlet med i dag hadde all verdens tid, de jobbet ikke seint, de jobbet seinere. De var merkelig nok begge sure, og det kommer aldri i verden til å bli en «go’ jul», ikke med denne frasen kastet etter folk som om det skulle være et råttent eple. Om dere ikke klarer å være blide, så hold kjeft. En ting til, dere som jobber på Free Record Shop på Karl Johan: det spiller ingen rolle hvor raske dere jobber mens sjefen ser på, da kan dere dasse, men når KUNDEN ser dere, så driv for pokker ingen gå-langsomt-kampanje. Min gamle syke bestefar minner om Neo fra the Matrix-filmene i forhold til det jeg opplevde i butikken deres i formiddag.Dressman & ukjent parfymeri på Aker bryggeNår en kunde begynner å prøve klær midt i en klesbutikk, mens personalet småprater ved disken burde det være grunn god nok til å få gitt slappfiskene sparken, men slik er det ikke på Aker Brygge. Jeg mener det var Dressman. Vi testet nemlig dette da vi begynte å ble lei av å bli oversett i butikk etter butikk. Jeg måtte sende et «nå-kommer-du-hit-eller-så-biter-jeg-hodet-av-deg-blikk» før en av damene i syklubben bak kassa lunta bort til oss. Jeg viste fram genseren jeg demonstrativt hadde prøvd midt i lokale, og spurte om hun hadde den i en størrelse større. Hun svarte «nei», og ble stum, og stod der bare å tittet på meg. Jeg kasta genseren med vilje tilbake på bordet, slik at den tydelig ble liggende i en krøll. Uten av damen sa noe som helst mer, snudde vi og gikk ut av butikken.I butikken litt lenger ned i korridoren stoppet vi i et parfymeri. Her klarte frøkna bak disken å selge oss en litt for dyr vare, og vi smilte ut av butikken. Småprating er en kunst. Alle selgere som føler seg kallet; tren foran speilet.Pruting på ARKARK sliter. ARK i Karl Johan har te-servering i et lokale som nesten ikke har gulvflate for bare bøker. ARK har like mange meter kø som de har bøker. Men ARK har like vell skjønt mye. I andre etasjen måtte vi ikke vente på hjelp, vi måtte spørre, men hjelp kom og hjelp hjalp. Noe. Det har seg slik at vi ganske raskt fant noen bøker som stod på lista, og vi fant 1 bok vi gjerne skulle ha kjøp men som var stygg. Skadet av bruk i butikken. Vi bestemte oss for å prute og bla bare av tanken noe nervøse, men vi sa at minst 20% avslag burde vi få. Det føles ikke naturlig å prute i Norge. Vi valgte kassepersonale med omhu, og uten tanke på kø-lengden. ALDER hjelper. Vi valgte den eldste kassadamen. Hun hadde en hvis selvstendighet og autoritet, noen flertallet av de ansatte på ARK ikke kan skryte på seg. Det funket å prute. Vi fikk 50% på den skadede boken (kun skadet pynte-cover). Etter kassekøen kom pakke-køen, for ARK har egen kø for pakking. Det er lurt. Blondina som stod der å pakket pakker var en racer. Et nesten asiatisk tempo var det i pakkingen. Hun var ikke bar kjapp, men også hyggelig, vakker og hadde evnen til å småprate. Bingo.Apple StoreMac-forhandlerene har det lettere en andre. De har færre produkter å selge, og ofte bedre plass en andre butikker. Det er rent, det er pent og det lukter godt i butikkene. Jeg var innom begge eple-forhandlerene i sentrum. Begge kan skryte på seg rask og hyggelig service. Takker og bukker. Jeg kommer tilbake, selv om det koster skjorta.Alt i alt er det trivelig, men slitsomt å handle julegaver. De stedene som er gode på kundebehandling veier opp for de som ikke har snøring på dette i det hele tatt. Det er trist at så få butikker satser på service, men dere som gjør det skal vite at vi kunder kommer tilbake. Og til dere som ikke har noen policy på kundebehandling husk dette; vi som er vant til å handle på nett, vi kommer ikke tilbake det dere, når dere bruker like lang tid som nettbutikk + posten. Sur selger → sur kunde. God selger → fornøyd og blakk kunde.

Hva nye media for all del ikke er!

På jobb i dag skjer det nesten ingen ting. De fleste studentene har dratt hjem, er ferdig med eksamen og er i alle fall ikke på lesesalen. De tingene jeg faktisk blir stupt om har jeg blitt spurt om 100 ganger før, jeg har kontroll. Dette medfører dødtid, fritid. Jeg har i dag satt meg ned å kikket på universitetsbibliotekets e-bøker og e-tidsskrift. Det var ikke så fett som jeg hadde håpet. Jeg finner ingen måte jeg kan komme rundt det kipe systemet de bruker for visning av .pdf’r. Jeg vil laste dette ned å ha det må MIN harddisk, ikke bare ha muligheten til å lese dette på nett. Om noen har funnet en hack på dette, så skrik ut. Med kommende ferie og med det fritid gleder jeg meg til å ta mer bilder. I den sammenheng fant jeg noen «e-bøker» (bok i .pdf-format) om temaet. En av dem er «Digital Photography & Imaging» av David D Busch.

Jeg blir provosert av hvordan en tidligere profesjonell fotograf kan snakke om Special Effects i foto på den måten ha gjør. Han viser fram ting man kan gjøre med KPT (Kais Power Tools) og Alien Skins Eye Candy 4000, som om dette er kurante applikasjoner å kjøre på fotografier. Jeg aner ikke om det disse photoshop plugins (finnes også for Corel) er kjent for alle, men de av oss som faktisk satt å lekte med photoshop da disse var hotte (var det photoshop 5.5 som var nyeste den gang mon tro?), så jeg hiver med noen bilder av hva slags effekter jeg snakker om:

Jeg har leitet febrilsk etter et sted hvor David Busch sier at dette IKKE EGNER SEG, for noe som helst. Men kan ikke finne dette noe sted. Dette er så amatørmessig, og jævlig, at jeg sliter med å finne ord. Dette var sånn vi gjorde da vi var 14år, og testet alle filterene i Photoshop fordi vi ikke viste bedre. Jeg legger til at boken er publisert i 2001. To-tusen-og-en, ikke 1995. Oj.. jeg kjenner kvalmen kommer. Ah.

De frekkeste spørringene

Nerdenes frekke koder, – også om følelser. En usedvanlig tabloid innledning til siste post på en stund om databaser. Det har seg slik at alle oppgaver og eksamener er over, og jeg vil bare poste en siste ting om emnet før det går i glemmeboka. Det har seg nemlig slik at SQLspørringer over Microsofts MSN Messenger kan se svært så spesielle ut. Se bare på denne:Både blomster og gaver ble sendt hyppig over MSN i de travleste periodene. Bildet over syes jeg var spesielt morsomt.