Stavelin.com

- 4 ganger innsatsen, 100 ganger gleden.
For to år siden skreiv jeg om kiva.org, da var konseptet nytt for meg, og jeg skreiv med en stor optimisme og ingen erfaring. Her kommer noen tanker to år seinere.

I 2008 lånte jeg bort $25 til en bonde i Peru. Da jeg så at det faktisk kom penger tilbake lånte jeg ytterligere $25 til en kvinnegruppe i Pakistan. Siden det har jeg ikke brukt penger på kiva, men pengene kommer stadig tilbake, og jeg har nå lånt ut de til sammen $50 fire ganger. 8 lån.

Eksempler på lån - 5 nedbetalt, 2 ca midt i nedbetalinsperioden og et som ikke er fullfinansiert enda.

Konseptet til kiva.org er det samme som Grameen Bank & Muhammad Yunus fikk Nobels fredspris for i 2006. Microcredit. Noen låner ut små summer til enkeltmennesker eller små grupper av mennesker, og de som låner betaler tilbake. Nesten uten renter. Poenget er å låne penger til folk som har en plan om å bedre sitt eget liv. Vi som låner ut bør ikke ha noen planer om å tjene penger på dette, det er heller en liten risk om tap. Men så er det ikke snakk om store summer heller, max $25 fra hver utlåner til hver lånetager.

Kiva er større i andre land enn i Norge. I USA har de fleste store mediene omtalt stedet, som i 2009 havnet på 27. plass i TIMEs liste over 2009s 50 beste nettsteder. Sammenhengen mellom dekning i pressen og antall deltagere på kiva er sterk. TechCrunch, Fortune, The Wall Street Journal, The New York Times, ABC World News Tonight, Good Morning America, USA today, BBC, CNN og mange mange flere har omtalt og dekket kiva, men her i Norge har jeg ikke sett noe som helst. Kanskje jeg ikke leser de rette avisene. Særlig fokus er det på å hjelpe kvinner og kvinnegrupper, som kiva.org selv fokuserer en del på, med teorien om at å hjelpe en kvinne er å hjelpe familier og samfunn. En appellerende teori, så klart.

3 millioner kroner.
Det betyr dog ikke at nordmenn ikke deltar på kiva. En av tingene som har dukket opp siden 2008 er grupper (teams). Når en utlåner låner ut penger, kan lånet registreres på en av gruppene han/hun er medlem av, slik kan organisasjoner, land eller andre grupperinger konkurrere med hverandre og observere et visst fellesskap. Gruppen for Norge har i dag 1579 medlemmer, som hver har gitt 10.2 lån i snitt, 16160 utlån. Det utgjør $448,600, som med dagens kurs er 2.855.106 kr. Nesten 3 millioner kroner.

Av lommerusk
Når det kun er mulig å låne ut $25 om gangen synes jeg dette er ganske imponerende. Hver nordmann i gruppen Norge har lånt ut 1800kr. Men husk: de sammen pengene (innskudd) kan lånes ut om og om igjen. De fleste profilene jeg har kikket på likner på min; altså er innskuddet lommerusk, og antallet ganger pengene er lånt ut igjen høyt. Resirkulering.

Dessverre er ikke kiva.org virkelig så gjennomsiktig som men kunne håpe. Microcredit kan også utgjøre en onde, for mennesker som låner over evne, og som låner for å betale tidligere lån. Slikt skulle jeg gjerne ha sett Brennpunkt, TV2-hjelper-deg eller dagspressen snuse i. Kiva har såkalte "field partners" som skal vurdere slike risikoer. Min erfaring har vært at dette fungerer når det kommer til tilbakebetaling, men jeg innsikt om hva som skjer med lånetakerne er ikke fullt så lett å vurdere.

Men alt i alt, to år seinere:
Pengene betales tilbake, på tross av av jeg forventer tap på dette. Det er bistand på menneskenivå, med små summer, små problemer og enkle løsninger. Kiva selger håp, og det er det verdt å invitere i. Og jo da, om du vil kan du selvsagt ta pengene ut av kiva-systemet og sette dem tilbake på konto. I den grad de gjør noen større nytt der. Jeg har hverken fått renter eller tapt innskuddene enda, men gleder meg stadig over mailer fra kiva.org som sier at jeg igjen har $25 på konto som kan lånes ut igjen.

I den gode selvransakelsens ånd, spør Martin Bekkelund om hva som er din ”Keynote session”, eller hvordan finne den riktige kreativiteten.

Her er min.

Gå.

Når det kommer til selve tankeprosessen er gåing mitt beste tips. Hjernen min funker i alle fall bedre mens jeg går.

Se også boken Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Go'-bok.

Verden er også ofte slik at noen har tenkt og gjort det meste før oss, så å lese er aldri et dårlig tips. Les.

Nå.

Testen på om noe er verdt å ta med seg videre kommer ofte i form av noe fysisk. En prototype, en skisse, et notat eller et bilde. Når det er fysisk/visuelt er det lettere å avgjøre om det er livet verdt. Å raskt utforme denne fysiske/visuelle testen er key. Gjør det nå.

Blogg.

Ved å tvinge seg selv til å sette ord og bokstaver på tanker og konsepter som opptar meg, så endrer alltid tankerekkene seg. Å blogge er derfor bedre enn å kun skrive, da noen kan lese det, med det bør tankene henge på greip. Blogging er også uformelt nok til at det er lov å ta feil, men forvent alltid kritikk.

Det er just dette bloggen på stavelin.com er, en skriveblokk som potensielt kan sees av andre. Temaer som ikke publiseres, men likevel går gjennom kverna havner som "draft" i wordpress. En liste som tidvis er lang.

Gå. Fordi hjernen trenger det.

Hvordan tikker klokken din?

Jill "Dr. Blogging" Walker Rettberg presenterte i dag sin bok, blogging på studentsenteret.

Forfatter med bok.

Jeg tror det er første gang jeg har vært på en bokpresentasjon, og viste lite om hva dette egentlig er. Poenget er å selge flere bøker, antar jeg?

Det som skjedde var at Jill presenterte boken raskt, kapitel for kapitel. En slags superrask gjennomgang av hovedtemaene.

Om boken

Jeg har kjøpt boken, lest noen kapitler og skummet over litt mer. Jeg har grublet litt over hvordan jeg skal angripe boken, fordi jeg føler at jeg ikke er det riktige publikumet. Jeg har hatt Jill som foreleser, og liker både bloggen hennes og forelesningene hun gav svært godt. Jeg er bare, dessverre, ikke like entusiastisk over boken. Det er veldig bra å ha en bok å referere til når det kommer til blogging. Alle andre kommunikasjonsformer er det skrevet bøker om. Men... for de som har blogget en del fra før, og med det grublet over fenomenet, er det mye som er innlysende. Eksemplene er dog gode og gjennomtenkte.

Blogging er et veldig gøy tema, en lystbeton aktivitet med lav terskel for å komme i gang. Det er langt lettere å blogge enn å lese boken om blogging. Eksemplene er gode, men de forsvinner i tekstmengden som forklarer alt. Detaljert. Også de tingene du viste fra før.

Boken er et teoretisk akademisk verk. Dette innebærer en systematisk klassifisering av blogging som tekst- og kommunikasjonsform. Eksemplene og sammenlikningene som brukes spenner fra lonelygirl15 til Platon og, og referanselisten skiller seg fra mange andre bøker i at en betydelig del er referanser til websider. Dette ser i mine øyne veldig rart og morsomt ut på papir. Det finnes tynge teoretisk bøker her i verden, men jeg hadde kanskje sett for meg noe litt lettere om et tema som blogging. Jill finner substans.

Veldig fint cover.

Det er ikke så lett å se på dette bildet, men boken er kompakt og med veldig få illustrasjoner og bilder. Mens blogger kommer i alle farger er bokens layout og utforming ganske grå.

Dette er en bok det er gøy å ha i bokhyllen, og selv om ikke jeg anser meg selv om det rette publikum så er det flere enn akademikere som vil ha glede og nytte av denne. Journalister og aktivister vil helt sikker sette pris på kapitlet som omhandler borgerjournalisme, tekstforfattere av ulike slag og andre som skal guide og veileder gjennom jungelen av sosiale og digitale medier.

Noen ganger kan det være fint å slenge en bok på bordet og peke. Kanskje ikke blogge-makt, men fortsatt virkningsfullt.

Jill avsluttet med å henvise til EPIC2014, en video hun ikke viste fram, jeg avslutter med å vise den:

Jeg synes jeg bør oppsummere og avslutte her. Vi ankom Bergen 10/6, 8 dager etter avreise. Google maps forteller meg at vi reiste 4,911km. Kanskje det.

Se større kart

Etter Trømsø dro vi til Nordkapp via Alta. Finnmark er mindre og har bedre veier enn ryktet tilsier. Myggen så vi også heller lite til. Reinsdyr derimot har de mye av. Særlig veien opp langs Porsangen (fra Lakseelv opp mot Magerøya, der Nordkapp er) var full av reinsdyr. De kom fra alle kanter, har ingen respekt for urbane ting som biler og tidlig i juni har de baby-reinsdyr med seg ut i veiene. Det hele var ganske absurd, og vi kjørte pent under fartsgrensene i dette området, rett og slett fordi reinsdyr ikke ser ut som en konstruksjon som tåler møtende trafikk. De små var også veldig søte. Vi var ikke sultene på å finne ut hvordan de ser ut inni.

Selve Nordkapp-platået matcher ikke resten av Finnmark. Det er pakket med gamle damer og herrer med stokk og høreapparat. Alle som jobber på senteret, for Nordkapp er ingen vanlig turistattraksjon, men et "opplevelsessenter", var svenske. Det kostet også flesk å komme inn. Tenke seg til. Det koster å komme inn, når man skal ut å se på utsikten. Merkelig. 200kr per hode. Eller 125kr for studenter. Den dyreste utsikten jeg har sett.

Vi bodde i hytte, ikke telt på Nordkapp. Det er kaldt der, og vi trengte en ordentlig seng. Dagen etter dro vi tilbake til Nordkapp-platået for å dobbeltsjekke at vi hadde fått med oss alt. Billetten varte i to dager. Vi hadde fått med oss alt. Det skjer ingenting på platået når det bare er sol, ikke midnattssol.

På samme Margerøya ligger Honningsvåg. Verdens nordligste rema100, eller noe i den duren. Honningsvåg er muligens vakkert (vell, utsikten), men virker som et forferdelig sted å bo. Vi brukte litt tid her for å være sikker, men hverken Narvesen, Rema100 eller museet imponerte. Vinmonopolet var stengt.

Fra Honningsvåg bar det til Alta og sør mot Kautokaino. Et eksotisk sted langt fra alt. Langt fra Alta også. Men ikke et blivende sted. Vi krysset nordfinnland den natta og flyttet inn i enda en hytte i Karasuando. Et eksotisk sted hvor de aksepterer alle slags penger, men ikke har minibank. Vi var neppe langt fra Fittemyra, eller hva det het, der gutta i "Populærmusikk fra Vittula" holdt til.

Gjennom Sverige fulgte vi kysten langs Bottenviken. Både Luleá og Umeá imponerte. Ser ut som fine steder å bo, i alle fall for studenter.

Camping langs Bottenviken suger. Svensker har ingen peiling på camping. De stenger campingplassene kl 9. Etter det, kommer du ikke inn. På tredje forsøk fant vi en plass som hadde glemt å lukke porten. Vi måtte sove i telt da hytte ikke var et option. Litt regn i teltet. Litauisk sprit gjorde av vi sovnet rask på tross av naturkreftene.

Fra Bottenviken til Trondheim igjen var en grei tur. Svensker kan ikke camping, men de er gode på veier. Langs veien gjorde vi også flere stopp, vi testet både frokost på uterestaurant og systembolaget, Nordmenns favorittbutikk i Sverige. Joa, på dagtid er det digg å være turist i Sverige.

Vi fikk ikke overnatting i Trondheim. Alle herbergene var utsolgt, og vi måtte ta til takke med en stall noen kilometer sør for byen. På tross av motgangen, og regnet, besøkte vi både studentersamfunnet (som ALLTID er stengt når jeg kommer på besøk. Er det i det hele tatt noen aktivitet i studentbyen Trondheim?) og mikrobryggeriet. Mikrobryggeriet skuffer aldri. Jeg kommer tilbake.

Trondheim - Bergen er og blir en lang, men fin tur. Det tar 12 timer, selv om det ser ut til å ta kortere halvveis. Gjelder begge veier. Fram og tilbake er like langt, inn og ut er like trangt. Jotunheimen er like fantastisk fra alle vinkler.

Litt tall

Jeg nevnte at google mener vi kjørte omtrent 5.000km. På 5 mennesker hadde vi 1.733kr per hode i fellesutgifter. Totalt 8.665kr. 4636 av dette var til diesel, bompenger, ferje og tunnel. 2263kr på overnatting. 3 netter i hytte, resten i telt. Slett ikke verst med andre ord. Det er ikke så dyrt å feriere i Norge som enkelte skal ha det til.
Vi telte ikke myggstikk, men det ble ikke nevneverdig mange. Vi telte ikke sove-timer, men de ble ikke veldig lange. Det finnes heler ikke måleenheter for hvor digg det er med mat etter an lang dag, hvor godt mat fra primus smaker for en sulten skrott eller hvor vakkert det er i Jotunheimen, Lofoten, Nardvik, Tromsø, Nordkapp, ved øskersjøen eller i Bergen.
Jeg skal kanskje aldri gjøre denne turen igjen, men jeg kommer aldri til å angre på å kjøre Norge på langs.

God sommer!

I dag leverte jeg siste oppgave dette semesteret, og om få timer starter sommerens første eventyr: raod trip til Nordkapp. 5 studenter, 3 nasjoner, 1 telt, 1 bil og uante overraskelser venter. Hvor lang tid tar det å kjøre fra Bergen til Nordkapp? – det finner vi nok ut.

I den grad det lar seg gjøre skal jeg forsøke å holde twitter oppdatert. twitter.com/eiriks.

Jeg har også store planer om å ta ass bilder. Kanskje får jeg til å laste opp til flickr før vi kommer tilbake til Bergen.

Fjellvettreglene sier så, og jeg føler jeg har gjort jobben; si i fra hvor du går.