Gamestorming – eller kunsten å planlegge kreativitet

I design forskning har vi en klassisk modell for iterativ prototyping ofte bare omtalt som «Hevner et al» (2004), etter forfatter’n. Det store prosjektet i paperet er å vise hvordan et rigid rammeverk kan tillate design som metode for å produsere ny scienc-y science. Den modellen er i stor grad akseptert, også inn i de mer naturvitenskapelige endene av informatikken. Det er på mange måter et viktig paper, selv om det bare er et av flere som bygger bro mellom analytiske (ta ting fra hverandre) og syntetiske (sette sammen, eller lage ting) metoder, fordi det er en anerkjennelse av «designerly ways of knowing» – design er ikke bare det å lage ting, det er en måte å forstå og å utforske verden på. En vei til viten.

Design thinking.
I den mer hum-sam rettede enden av informatikken fikk vi en tid tilbake en ny modell for å lage ting (syntetisk-analytisk), som har alle egenskapene som trengs for å få fart. Buzz! Den kommer med fargerik grafikk, den er fra silicon valley og brukes på Stanford, og den kan appliseres på all verdens problemer: design thinking.

Design thinking prosess

Design thinking er et mye rikere felt enn jeg har tenkt å framstille det som nå, men min reise i litteraturen rundt design thinking fant jeg mye optimisme og rike formuleringer, men som er vanskelig å overføre til praktisk arbeid. Design thinking er en veldig sentrert rundt empati, evnen til å se verden fra andres perspektiv. Dette gjør at det passer fint inn mot den skandinaviske modellen for programvareutvikling, der typisk veldig mange ulike roller forsøkes involvert i utviklingen (ikke bare «brukere», men også fagforeninger, drift, kunder, ulike ansatte, osv., skal ha et ord i laget når arbeid blir pakket inn i kode). Tilbake til vanskelig design thinking: Særlig fant jeg momentet «ideate» (ideering, eller idé-generering/raffinering/produksjon) vrient. Hvordan planlegger man spontanitet, kreativitet og produksjon av nye ideer? Helt konkret takk. Nå. Jeg fant aldri noen tilfredsstillende samling teknikker, øvelser eller framgangsmåter for dette da jeg leste meg opp på feltet, og det har bare gnagd i bakgrunnen siden.

Gamestorming.
Ved en tilfeldighet snubla jeg over en bok som i praksis er just det jeg ikke fant i design thinking verden. En samling teknikker for ideering. Tittelen er nødvendigvis et spill på brainstorming, og tilfører elementer fra spill (gamification) uten å egentlig gjøre prosessen om til et spill. Forfatterne Dave, Sunni & James bruker heller spill-elementene til å forklare hvordan teknikkene er bygget opp av elementer vi også finner i spill. De første 50 sidene av boken forklarer dette på en ypperlig måte, holder seg deilig faktuell og analytisk.

Gamestorming skrytevideo.

Asbjørnsen & Moe.
De neste 200 sidene er rett og slett en samling ideeringsteknikker. Dave, Sunni & James har brukt Brødrene Grimm som forbilde og samlet inn teknikker slik Grimm gjorde med folkeeventyr. Her hjemme ville vi sikkert heller brukt Asbjørnsen og Moe som forbilde. Resultatet er det samme. Et lesestykke, eller kanskje snarere et oppslagsverk, med teknikker for å generere ideer, for å utforske ideer og for å snevre inn ideer. Enkelte av disse er kjent for de fleste, brainstorming, dot voting, story boards, etc. Men her er mange, og du finner helt sikkert noe her du ikke har sett før. Og teknikkene kommer med opphav hvis det finnes noe kjent opphav. Disse teknikkene kommer fra slike bedrifter som folk ønsker å kopiere. Det er teknikkene som har overlevd crash-kurs på konferansehotell, det er teknikker som har vist seg å være nyttige nok til at de overlevde den orale fasen i bedriftene og nå er skrevet ned i samling.

Nå gleder jeg meg til jeg finner et problem som dette kan testes på. Kanskje gamestorming kan løse design-thinking-floken min, og gjøre det litt mer praktisk ved å levere et variert utvalg teknikker. Det var i alle fall befriende å finne denne boken, nå har jeg et sted å slå opp ved behov.

Jeg er også litt nysgjerrig på i hvor stor grad denne typen teknikker er i bruk ute i verden. I design-avdelinger, hippe it-startups og utdannings- og forskningsinstitusjoner joa, men gjør de det sånn i DnB, Statoil eller Kiwi? Tegner menn i dress på whiteboard full av post-its på Stortinget? Min magefølelse er at de ikke gjør det, men at det antagelig hadde hatt noe for seg om teknikkene fra design-verden traff flere aktører i samfunnet. Å skape er å eksponere seg selv, så det er ikke rart at gamestorming ikke er en bestselger hos Narvesen, men det er litt rart at teknikker for å løse vanskelige problemer i fellesskap ikke er mer framtredende enn de er. Verden er jo full av vanskelige problemer som kan løses.

Slik setter du kartverkets kart bak openstreetmaps

Vi som er opptatt av åpne data ender tidvis om å snakke om kartverket. Det er ikke alltid (særlig noen år tilbake) at kartverket får de peneste adjektivene, men i dag skal jeg trekke fram noe fint.

I openstreetmap (osm) er det fortsatt mye av Norge som ikke er kartlagt fullt ut. Kart er også levende dokumenter, i alle fall de som kan endre seg slik som openstreetmap, så det trengs stadig noen rettelser. Når slike rettelser er vanskelige å tracke med GPS eller tegne for hånd, har openstreetmap et sett med bakgrunner du kan legge bak det du lager i kartet, f.eks. flyfoto.

For Norge er ikke alltid disse flyfotoene og alternativene til osm like gode. Lav oppløsning. Skyer. Uvær. Motgang. Men her kommer altså statkart inn og gir en hjelpende hånd. Ved å velge «custom» og så «edit custom background», kan du lime inn en URL til statkart.no sine kart, og ha disse bak det du mapper. Det er nyttig, presist og gjør at kartverkets proffe data kan komme til nytte i mange andre kontekster.

Her er URL’n du trenger:
http://opencache.statkart.no/gatekeeper/gk/gk.open_gmaps?layers=norges_grunnkart&zoom={zoom}&x={x}&y={y}

Jeg har ikke funnet noen liste over hvilke kart som funker (fant dog valgene til Anders Eriksens her, og at tjenestenavnene herfra (uten «wsm.» forran) ser ut til å funke), det er altså parametre som heter ‘layers=’ der jeg har brukt norges_grunnkart i eksemplet over.

Risør i openstreetmap redigeringsmodus
Risør sentrum i openstreetmaps redigeringsmodus. Legg merke til gråe bygg, de er fra statkart, mens de røde er mappede polygoner som blir til bygninger i openstreetmap. Når noen velger å mappe dem da..

Dette er sikkert et kjent knep for ivrige OSM-brukere, men det var nytt for meg. Om du vet hvor jeg kan finne den fulle listen med tjenestenavn som funker, eller andre nyttige knep for en fersk kartmaker, legg gjerne igjen en kommentar under.

Kommunelån

I en samtale nylig dukket Bergen kommunes økning i lån opp. At det er normen for kommuner i ha gjeld er for meg betenkelig (låner folkevelgte penger for å gi oss mer enn vi gir dem i skatter? Det høres ut som noe som burde være et sjeldent unntak..).

I bakhodet hadde jeg også en faktoide om at små kommuner med kraftverk ofte var rike. Da jeg liker tall som grafikk best knota jeg tallene fra «hva-skylder-kommunen-din» (tallene er fra 2008, så altså slettes ikke ny lenger) og plotta dem på kartet med fusion tables:


Grønn er bra, rød er dårlig. Alt unntatt de store grønne ikonene har gjeld.

Det viser seg at kommuner flest har (hadde) gjeld (noen av dem MYE).

Dopplrs farge-algoritme

At literatur er fargerikt er gitt. At enhver tekst også kan få sin egen, ufravikelige, farge i web-vennlige heksadesimalfarger var derimot en utenkt tanke i mitt hode. Fram til for en tid tilbake, da jeg snublet over optional.is som tok opp materiale (som nå er offline, lenken til optional.is funker dog) som Dopplr’s farge-algoritme.

Tanken er like enkel som den er genial:
$hex_color = sub-string(md5($original_string), 0, 6)
Ta en rekke bokstaver («Oslo», «Roser er røde», ect), lag en md5-hash av denne strengen, spar på de første seks karakterene i denne hash’n og legg på et numbertegn først i den forkortede hash’n. Da har vi en heksadesimalfarge som alltid vil være den samme, med samme streng som input. På den måten vill fargen for «Oslo», «Bergen», «Risør» og «Eirik Stavelin» være ulik hverandre, men alltid den samme uansett hvem som beregner den.

Her er et skjermbilde av noen sitater kjørt gjennom algoritmen, med fargen brukt som bakgrunnsfarge:

dopplrs farge-algoritme i bruk på sitater
Sitater kjørt gjennom farge-algoritmer

For at tekst skal kunne stå samme med fargen sin trengs det kontrast, og også dette har optional.is tenkt ferdig for oss: maximum-color-contrast.
Blant løsningen foreslått fikk jeg best resultater med 50%-kontrast-løsningen, og har brukt den.

Her er snuttene i PHP:
// dopplr color algorithm from: http://optional.is/required/2010/12/13/hls-world-map/
function str2hex($string){
$hex_color = substr(md5($string), 0, 6);
return "#".$hex_color;
}

// Contrast function: http://optional.is/required/2011/01/12/maximum-color-contrast/
// 50% function
function getContrast50($hexcolor){
return (hexdec($hexcolor) > 0xffffff/2)?'black':'white';
}

I javascript ser ting omtrent helt likt ut:
function str2hex(string){
var hex_color = md5(string).substring(0,6);
return "#"+hex_color;
}

men fordrer da et en implementering av md5 er tilgjengelig. Jeg brukte denne etter stackoverflows brukeres anbefalinger.

Kasteboks

En kasteboks er et primitivt minimalistisk fiskeredskap, en «fattigmanns fiskestang«. Den er i stor grad utkonkurrert av moderne fiskestenger, men har noen egenskaper som gjør at den ikke bør gå helt i glemmeboken. Den tar liten plass i sekken, kan brukes både i fersk- og saltvann, er stang og slukboks i et, og er nesten gratis. I tillegg er den morsom å fiske med, og ideel for deg som alltid ivrer etter å «bare ta et kast eller to» for å sjekke forholdene.

Kasteboks

Slik lager du en kasteboks

Alle disse tingene er det rimelig å finne i en bestefars kjeller, sjøbod eller hytte.
Du trenger:

  • En tom ren boks med lokk
  • En trebit egnet til handtak.
    Jeg brukte en bit av et gammelt kosteskaft
  • Nok fiskesene.
    Jeg hører for sier de kan kaste 50-60 meter med kasteboks, men jeg tror ikke jeg kommer lenger enn 30-40m, maks
  • To skruer
  • Swivel med hempe & noen sluker
    swivel sluk

Så må delene settes sammen:

  1. Kutt trebiten til lengde lik som diameter’n på boksen
    (litt mindre, slik at du får den inn i boksen)
  2. Skru skurene inn i trebiten fra hver side av boksen, slik at du enkelt kan holde i trebiten
    Å bruke en syl til å lage hull er en god idé
  3. Fest sene slik du ville ha gjort på en snelle (spoleknute til å feste senes til boksen, og f.eks. en enkel slukknute i swivelen i enden mot sluken.
  4. Putt slukene inn i boksen, putt boken i sekken, og dra på tur!

Slik ser min kasteboks ut:
20140628-143115-52275884.jpg
Når jeg setter på lokket kan jeg ha sluker, ekstra swivel og plastpose inni boksen.
Kastebok med lokket på.

Obs, bokser som har være åpnet med boksåpner.
Her er et bilde jeg fant hos Calgary lokalradios nettside, som viser at du kan bruke bjellans-fiskeboller om du ønsker. I så fall anbefaler jeg å bruke en hammer eller knipetang og banke/knipe inn skarpe kanter der lokket var, du vil hverken kutte seg selv eller fiskesene. En ulempe her er at du ikke får noe naturlig lokk til boksen din.
kasteboks-w

Slik kaster du med en kasteboks

I motsetning til en vanlig fiskestang, er det slettes ikke innlysende hvordan man kaster med en kasteboks. Jeg er usikker på om jeg «har fasit» her, men dette er mine erfaringer:
Da jeg ikke kan si jeg har sett noen kaste med kasteboks, prøvde jeg meg fram. Det krevde en del kløning (i full offentlighet på dampskipsbrygga i Risør, kanskje det er en bedre idé for den blyge å øve i mer skjermede omgivelser).
Som høyrehendt kom det naturlig for meg å holde boksen med venstrehanda. Å så pælme sluken så hardt som mulig med høyrehanda, som du ville ha kastet en tennisball eller baseball, viste seg raskt å være håpløst. Ikke engang prøv.
Å svinge et stykke sene med sluken som pendel langs kroppen funker litt bedre enn å pælme. Det er langt mer presist, men får alt for lite kraft til å kaste langt.
Å svinge et stykke sene med sluken som pendel over hodet (hellikopter?) er bare farlig for deg og dine omgivelser.

Hold kasteboksen i venstrehanda med åpningen av boksen pekende mot høyre. Gi så ut nok sene til at du kan svinge et stykke raskt langs kroppen i sirkler med høyrehanda. Slik skaper du moment. Slipp så taket med høyrehanda (timing er alt, sørg for å sleppe taket når sluken er på vei fra deg – dette kan kreve noe trening i fred og ro), og pek venstrehanda i retningen du kasta sluken, slik slepper du ut sene. Så «sveiver» du inn med høyrehanda, i en bevegelse som føles overraskende likt som å sveive inn med en vanlig fiskestang.

Her er en video av en fyr som viser hvordan det kan se ut:

Lykke til!

Jeg hadde hørt om kasteboks fra «gamle folk» i Risør, men ikke sett en – i alle fall ikke siden jeg var liten. Et søk på nett gir veldig få treff, men denne har både illustrasjoner og forklaring som jeg hadde nytte av.
I år (jeg lagde min boks for et par sesonger siden) fant jeg også en video av en kar som forklarer konseptet (kudos!):