Stavelin.com

Dette er en kommentar til Kjartans blogpost "Hvor mange sider har ett eple?" som ble skrevet like før iPhone 4s ble lansert.

Interessante betraktninger, særlig i parallell med den nye biografien om Steve Jobs av Walter Isaacson (som jeg holder på å lese nå). Flere steder i den tidlige Apple historien snakker Jobs om å lage produkter som lager en bulk i universet (a dent i the universe), et produkt som snur opp-ned på markedet, på måten vi bruker teknologi på, og måten vi er på: - rette og slett det Clay Shirky (@carlcristian på twitter sin formulering) beskriver som

Revolution is when society adapts new behaviors, not when new technology is introduced.

"En bulk i universet"

Google translate gjetter hvilket språk jeg skriver på, oversetter etter beste evne og gir alternative oversettelser. Ganske stilig, veldig nyttig.

Det første bildet jeg tok med den første iPhonen jeg kjøpte. 28 jannuar 2008. Kameraet kan ikke sies å ha revolusjonert livet mitt pga tekniske spesifikasjoner.

Dette er selvsagt rimelig potente ambisjoner.
Jeg er ikke like hissig som deg på å kjøpe nye telefoner, og strakk meg langt da jeg kjøpte den første iPhonen (på ebay, et relativt nervøst prosjekt for en fattig student) i bursdagsgave til meg selv et drøyt halvår før den ble lansert her i landet, jannuar 2008. Selv ikke følelsen den første iPhonen (..første Mac'n, eller første PC'n for den del) gav kan jeg si lagde en bulk i universet mitt i de magiske øyeblikkene da produktene ble pakket ut. Over tid derimot, har alle disse dingsene, ikke bare laget en bulk, men formet hva min (og vår) verden er.

Poenget er at det tar tid. Jeg tror ikke noe produkt lager en bulk i universet vårt øyeblikkelig. Bang! som Knut Jørgen Røed Ødegaard ville ha sagt.

!revolusjon ∴ evolusjon

Apples første datamaskiner var ikke teknologiske revolusjoner. Hvis vi ser bort fra det øyeblikket der Apple "lånte" de beste ideene fra Xerox Park, så har nesten ingen av maskinene stått fram som tekniske vidundre. De har ligget foran, men aldri virkelig langt nok til at en lansering har vært mer et et blikk inni de neste få årene, aldri langt nok til å dekke 50 og 60-tallets glamorøse ideer om "framtiden". Hvis det ikke har vært revolusjon, så har det vært evolusjon. Vi er ikke i dag der vi var i går.

Og her tror jeg design (grafisk og produkt-design særlig, mer underliggende tekniske aspekter som brikkedesign og systemarkitektur i mindre grad) har mye å si. Vi nerder utgjør den gruppen som skaffer oss nye ting raskt. Vi vil finne ut hva som er nytt, hvor mye bedre det nye er enn det gamle og sette oss inn i alle detaljer. Lagt merke til hvor ofte forbrukerstoff for nerder har grafer med benchmarks om ytelser i alle retninger? Dette er ting som har en relativt liten betydning for hva "folk" synes om et produkt, annet enn at de hører at andre sier at produktet er "bra".

Over terskelen

Min mor fikk en iPhone på jobb, på tross av at den egentlig ikke passet beskrivelsen av den telefonen hun bad om. De hadde en, og IT-fyren sa den var bra. Designet kunne derimot helt klart ha vært en avgjørende faktor hvis den hadde blitt kjøpt privat. At en nerd kunne gå god for den er bare et skritt over terskelen.

Unngå å bli overflødig - tilby verdifulle opplevelser

Design ja. Utseende, innpakning og opplevelsen av å være en eier (og behersker) av et flott produkt. Dette, tror jeg er nøkkelen til å vippe et produkt fra å være et teknologisk museskritt framover (som de mange nye dingser er) til å bli noe som endrer adferd hos folk. Trenger et hus et gammeldags termometer i vinduet - hvis huseieren har en smartphone? Dette spørsmålet måtte jeg stille meg her om dagen. Jeg så ingen grunn til å kjøpe termometer*. Rutetabeller som oppslagstavler kan godt dø som format for min del. De fleste mellommenn gjøres overflødige av direkte handel og interaksjon via teknologi (Jeff Jarvis spår en rimelig trang framtid for mellommannen i What Would Google Do, jeg tror han har rett). Trenger jeg et reiseselskap? En eiendomsmegler? Eller et forlag? Endret adferd gjør disse, og mange andre, bransjer delvis overflødige. Og design er sentralt:

"Om iPhone 4S hadde hatt samme innmat men nytt design og navn, hadde folk vært fornøyd da? Hvor viktig er de følelsene design gir oss?"

sier du. Ja og ja, sier jeg. Rød er det nye blå - hvis nok (viktige) folk sier så. Dessuten kan det godt hende at det nye designet, som bare nevnes i en bisetning i tekno-verdens reviews av nye produkter, er det som skal til for å gjøre et ok teknisk produkt fantastisk. Først må det virke, så må det være verdt innsatsen. Poenget etter kommaet er det som avgjør om et produkt virkelig blir tatt inn i varmen. Eksklusiviteten i prisen og designet til eple-produktene er viktige sosiale markører som bidrar her. Det er ok for landets unge husmødre å ha en datamaskin i stua hvis den ser bra ut. Et "design-produkt" som sier noe om hjemmets verdier. Produktet blir en del av livene våre over tid, og denne tiden er nøkkelen. Denne tiden kjøpes av dingse-produsenter fra oss dingse-kjøpere, og betales i gode følelser. UX, status, nytte og avhengighet.

Verdi finnes sjeldent i tekniske framskritt aleine

I hvilken grad iPhone 5 (eller 4s som den endte opp med å hete) er helt lik konkurrentene på de tekniske spesifikasjonene er av mindre betydning, det viktige er om produktet har noe (Siri?) som endrer vår måte å agere på. iPhone's nettleser var en slik ting, den økte mobilnettlesing brutalt, men vi har hatt wap (som teknisk setter rimelig likt) siden 90-tallet. Wikipedia var en slik ting for kunnskapsindustrien, teknologien wikipedia er bygget på har teknisk sett vært tilgjengelig siden 1995 da Internet ble kommersialisert (som er litt ironisk, men dog). Designet av løsningene er avgjørende, og jeg er rimelig sikker på at dette gjelder for alle andre produkter (og tjenester?) også (fra støvsugere til biler og forsikringer).

*det endte med at vi kjøpte termometer, men ikke egentlig i min oppfattelse fordi vi trengte et.

html5rocks.com er en webside som enkelt viser deg hva vi kan forvente av HTML5, og hva vi kan begynne med øyeblikkelig. For øyeblikket tror jeg denne siden gir den beste introduksjonen til HTML5, særlig vil jeg gi denne presentasjonen en varm anbefaling.

html5 er lik html + css + js api

html5 ~= html + css + js api, slik forklarer Google standarden.

html5rocks.com er laget av Google, men da html5 er en standard under w3c er dette noe vi kan forvente at alle nettlesere støtter innen rimelig tid, mange gjør det allerede.

Webben kommer til å få et realt løft de neste årene, og jeg gleder meg til å se hva som skjer nå utviklerne får smake på dette. Og ja, jeg gleder meg til å få jobbe med dette i et prosjekt i nær framtid.

Når du leser avisen på mobil, får de da lese de sammen nyhetene som om du hadde lest tilsvarende nettavis? – Det spørsmålet stilte jeg meg selv for en tid tilbake, og gjorde grep for å finne svaret.
- Jeg lagde en rask side-om-side-visning av noen aviser som også har mobilversjon. Den kan du se på stavelin.com/mobilavis

mobilavis

Velg en avis fra menyen, og se både mobil- og nettversjon side-om-side. En litt stor skjerm anbefales.

Så til svarene.
Får du det samme innholdet? Vell ja. Og tjaei?
Jeg har rett og slett ikke gått så grundig til verks som det krever for å svare bestemt på spørsmålet, men jeg sitter nå igjen med en klarere teori enn før: de avisene som har satset nytt for iphone (og de andre siste generasjons mobilene) serverer stort sett det samme innholdet. Og det gjør de ganske bra, synes jeg. Innholdet framstår for meg som nesten identisk (med unntak av de innlysende nedskalerte bildene osv). Likevel dukker det opp minst like mage nye spørsmål.

DN og Hegnar online har mobilversjoner som ser ut som noe fra wap-dagene, og det er ikke urimelig om det stemmer. Jeg er litt usikker, men mistenker at økonomi-nyheter var blant det som ble pushet hardest på wap. Innholdet er omtrent det samme, men rekkefølge og seleksjon kan se litt mindre slavisk ut. Det er muligens ikke helt likt?

I så fall, hva prioriteres på mobil? Hvorfor? Og hvordan skiller det seg fra nett-materiale?

  • Kanskje finnes det oppdaterte versjoner som jeg ikke finner?
  • Kanskje er det likevel ulikheter hvis du sammenlikner artikkel mot artikkel?
  • Er det noen aviser du savner i listen?

Prøv selv på stavelin.com/mobilavis og kom gjerne med kommentarer.

Brukerdeltagelse, fra problem til ressurs. - Eller hvordan gjøre leseren til din beste venn.

Det er mitt inntrykk at var debattens kjerne.

På onsdag var nettdebatt oppe til diskusjon ved informedia og et knippe særdeles kompetente mennesker var samlet inn i regi av Infomedia & Fritt Ord ved Elisabeth Eide og Helle Sjøvaag.

I panelet:
Panelet var imponerende sterkt. Mye bra folk

Panelet var imponerende sterkt. Mye bra folk.

Debatten var konstruktiv, og for meg virket det som alle var ganske enige i det meste. Det er likevel er viktig å ta debatten, da verden ikke er slik vi muligens er enige om at den bør være.

Her er notatene mine fra debatten, om noen bryr seg:

Jeg har mange tanker om hvordan dette best mulig kan implementeres, og har tidligere skrytt av hvordan db.no har gjort det. Jeg gleder meg til å komme tilbake med mer om dette temaet!

Jørgen skriver teknisk om CSS, jeg prøver formulere meg på en litt anderledes måte.

Denne posten er egentlig en kommentar til Mysteriet med CSS spesifisitet. Hvordan fungerer det?, men da en del av kommentaren inneholdt (html-)kode ble dette fjernet. Denne posten inneholder også det som ikke kom med i kommentaren på Jørgens side.

En lettere (på vondt og godt) forklaring er som følger:

Nærhet er alt. Nærmest er sterkest. Men det er ikke styrke, det er allsidighet du ønsker.

Elementer som ligger i HTML-dokumentet, i html-elementene (f.eks. < et element style="css:her;" />) går foran elementer som ligger i < header >. Regler som ligger i header går foran eksterne egne css-filer.

Reglene leses ovenifra, så regler som ligger i toppen av et css dokument likker "lengre vekk" enn regler som ligger i bunnen av dokumentet, da css-filen leses før html'n.

id (#) går foran klasser (.) som går foran generelle typer (h1).
IDer skal være unike (max 1 pr html-side), klasser kan brukes mange ganger, "typer" er bare et ord jeg putta inn her for html-elementer. Du treger mange av disse også :).

Det er ikke styrke men allsidighet du ønsker.

Du vil ikke ha "sterke" regler, du vil ha gjenbrukbare allsidige regler. Når du legger til mer informasjon på siden, så skal dette ikke trenge spesiell tilpassing i css.

Regler av typen #MedId div.MedKlasse h1.MedKlasse vil bare gjelde et ytterst spesielt utvalg elementer (h1-elementer av klassen .MedKlasse som ligger inne en div med klassen .MedKlasse som ligger inni et element med id="MedId". Vi kan si at lange statments (#div #div .klasse element {/*ting:her;*/}) nøster seg nærmere elementet. Og nærmere er sterkere.

Hvis #MedId div.MedKlasse h1.MedKlasse {/**/} nøster seg nærmere det h1-elementet vi er på jakt etter enn andre stiler som ligger nærmere (f.eks. i < style >-tagg i headeren), så vinner den sterkeste reglen, den som som har nørstet seg nærmest. På denne måten kan stiler som ligger "langt unna" nøste seg nærmere ved å skrives som en sterkere (nøstet nærmere) regel.

Bare h1 {/*ting:sak;*/} vil gjelde alle h1-elementer så lenge det ikke finnes noen sterkere (nærmere) regler.

PS: !important betyr "drit i ting som kommer etter dette, dette er viktig(st)". Du kunne med andre ord bare lagt den viktigste stilen nærmer html-elementet du vil style. !important kan sees på som en magnet som trekker stilen nærmere (og forbi) andre stiler som krangler om å komme nærmest. Brukes så lite som mulig.

Som samfunnsviter og ikke naturviter, fungerer dette bilde bedre for meg. Avstand er lettere enn tall?

CSS-avluserens beste venn:

Som tidligere sakt: "bille under barken" - go get firebug.com!

« Eldre innlegg