Stavelin.com

“Ingenting som er gratis er verd å ha” sies det. Det er ikke sant når det gjelder radio. Radio, i motsetning til andre medier, er det tydligvis en oppfatning om at skal være gratis. Radio i 2006 betyr på nett, og kanskje helst som podcast. Hardcore er en podcast. Hardcore en nærmere bestemt studentradioen i Bergen sitt spillmagasin. Hardcore er det eneste radioprogrammet jeg hører hver uke.

Dataspill er dyrt. Det er dumt å bruke 400kr på et spill du ikke får noe glede av. Det er derfor fint å ha en gjeng studenter, som har et fornuftig forhold til penger, og mye spillerfaring, til å spille spillet for deg føst. Det er det gutta (og piken, for det er minst ei hardcore-frøken) gjør for deg. De tester spill. Nye spill. Dyre spill. Mange spill. Spillanmeldelser, info om spillbransjen, personligheter i spillbransjen og rykter. Det er mye dritt du kan abonnere på via iTunes, men hardcore er 30 minutter kvalitet, hver uke.

Her er xmlfeed’n fra itavisens freecast.

Apropo hardcore. Hardcore er et utrykk å legge merke til. Den naturlige oversettelsen vil kanskje være “den harde kjerne” eller “hardbarka”. Jeg brukte dette utrykket i betydning hardbarka i en samling mennesker med en betydelig høyere alder en min egen. Jeg ble da straks beskyldt for bruke et upassende uttrykk. Hardcore for dem hadde med porno å gjøre. Jeg har slått uttrykket opp i wikipedia og wiktionary’n.

Hardcore som en adjektiv:

1. Having an extreme dedication to a certain activity; diehard. He’s a hardcore gamer.

2. Resistant to change.
3. Obscene or explicit. hardcore pornography

Dette er fra wiktionary’n. Her er det tydelig at ordet først og fremst brukes om spillere (først og fremst dataspill vil jeg tro) og om pornografi. Jeg tar ikke feil når det er førstnevnte betydning studentradioens spillprogram vil vedkjenne seg. I wikipedia fant jeg en liste med musikksjangere.

Eksempel:

Hardcore punk, a more intense version of punk rock

Dette ser jeg på som at ordet også brukes som “hardbarka”, slik jeg engang ble hysjet ned for å gjøre. Jeg ser med det ingen problemer med å kalle min bestemor for en hardcore strikker, eller bestefar for en hardcore båtpusser. Og det bør med tiden bli hardcore stuerent å bruke hardcore som et adjektiv. (samme hva spraakraadet måtte mene om saken)

Igjen dukker det opp en ord å bli glad i: fotofikling. Adobe har et eller annet sted en lang liste over hvordan det tydelig patenterte og beskyttede ordet “�Photoshop”� kan brukes. De ramser opp eksempler på hva som er galt og riktig. �ƒ�€� photoshoppe noe er ikke riktig, men å behandle noe med Adobe Photoshop�‚©â�€¢ er korrekt. Et bilde er ikke photoshoppet, men behandlet med “�Det naturlige navnet på denne konkurransen hadde kanskje vært “�NM i photoshopping”�, men det ville neppe ha gått gjennom Adobes regelverk. Fotofikling; tenker den kom som en overraskelse ja. Godt mottatt er ordet i alle fall.Jaja, men så til arrangementet da. Jeg fikk ikke med meg at dette gikk av stabelen i det hele tatt, men du verden, NRK dekket dette. Jeg fikk ikke sett det på TV, jeg får ikke sett så alt for mye på TV. Heldigvis har vi webTV. Dessverre er ikke NRKs webTV god nok enda. Jeg skal på do en tur, men kan ikke sette på pause. Hva er det for noe da?!I dag satt jeg meg ned for å se saken i sin helhet. Men dette arrangementet kunne ikke sees lenger, fordi det hadde en tidsbegrensning for hvor lenge det kunne ligge på nett. Hva er det for noe da?! Det er jo for pokker NRK som laget hele produksjonen (som ikke så like profft ut som det vi er vant til fra statskanalen), hvorfor kan den ikke ligge ute til evig tid?Så jeg fikk ikke sett mer en de første 10-15 minuttene. I løpe av denne tiden fikk jeg ikke se noen deltagere, eller kunstverk. Saken ble heller vinklet mot “�gamle”� fotofiklere, som Andy Warhol, i starten. Ikke noe typisk anslag.Fordelen med det digitale mediebilde, er at ting publiseres på nett. (og der bør det bli NRK!) Så jeg har da sett resultatene fra denne konkurransen.For å være ærlig er jeg voldsomt skuffet. Vinnerbildet er så langt i fra hva jeg mener er god manipulering, og mange av bildene i finalerunden synes jeg hører hjemme på gutterommet hos nysgjerrige nybegynnere (slik som meg selv). Når det kommer til håndverk, så vill omtrent alle grafiske designere, fotografer, illustratører og en horde med hobbyister i Norge overgå det vi ser fra finalen. Ikke for å tråkke vinneren på tærne, men når dette nivået holder til seir, så synes jeg ikke at konkurransen virker særlig tungtveiende.Det er ikke bare jeg som synes NM i fotofikling framstår som en fiasko, se på debatten hos NRK her.Men at det faktisk avholdes en slik konkurranse på nasjonalt nivå (ikke bare på nett og på LANs) er flott. Ordet fotofikling er også fantastisk, endelig et nyord jeg virkelig liker.Vi vil se mer, vi vil se bedre, og vi vil se det på webTV!

Jeg skal innrømme at jeg har vært skeptisk til statlig styring av det Norske språket, og dermed urimelig frekk angående “spraakraadet” (å-er funker/et ikke i URLer). Jeg mener språket er levende og utvikler seg konstant. Selv om språket blir sterkt påvirket fra (hovedsakelig) engelsk, synes jeg ikke at det er riktig å (tvangs) fornorske alle nye ord. La oss nå kalle en deadline en deadline, og ikke en dødstrek.La oss nå si at jeg skal rapportere fra en tilstelning i vevloggen min..- Jeg troppet opp i kulturhuset, hvor en bråte råtasser som hadde tatt en seriøs rekke bukbøyinger stod klar på scenen. De hold en kvikkpreik, eller en piffprat om du vill, for oss tilskuere, før breikdansen startet på motemoloen. Etter dansen dukket en sprek spontankomiker opp, husker ikke hva han het, men han var frisk. Som en overgang til mere dans vrengte platerytteren kringlyden opp mot lovløse tilstander og kvelden endte med ville tilstander på motemoloen.Som den datafantasten jeg er, valgte jeg å holde meg hjemme foran skjermen dagen derpå..�€ï¿½Det startet som normalt med en fleroppgaveskjøring av dimensjoner, jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for i hvilken ende jeg skal starte. Noen nyhetsmatinger ble lest, mens jeg hurtigmeldte med noen venner. Tekstprating er blitt en del av hverdagen nå. Mens jeg navigerte rundt på verdensveven fant jeg “fjesingens venelag” (smily’ns fanklubb), de faiter en kamp for å avluse enkelte skrivebordssettingsprogram, og søker i den sammenheng etter datasnoker med kunnskap om informasjonskapsler, prateprogram, inplugginsprogram samt tradisjonell programmering, en skikkelig nettoman med andre ord. Nettskredder’n deres hadde forresten gjort en usedvanlig god jobb, mens vevlosjien var latterlig treig.Jeg fikk helt minnesvinn og knakk sammen i go’stolen og fyrte i gang breiskjermen. Jommen godt vi har teknologi uten innskrivningsfelter.Denne teksten er selvsagt bare sprøyt, kun laget for å bruke spentsige ord fra sidene til sprakradet. Om de ikke hadde gått for fornorskinger som faite, når ord som “kjempe” og “konkurrere” finnes i samme synonymrekken, så hadde min tillit til språkrådet vært betraktelig bedre. Hva er så galt med å skrive fighte? Heller fighte enn faite? -Men helst kjempe.