De ti språkvettreglene

På juleferie hjemme i Risør gjorde jeg et raid i bokhyllene i min mors bedrift. Jeg jaktet etter bøker som kunne være av interesse med tanke på neste semesters fag. Jeg vet vi skal ha litt om tekst til web, og fant noen bøker som så ok ut. På baksiden av en av dem stod en liste jeg liker, De ti språkvettreglene.

1. Det er ingen skam å sette punktum
   En leservennlig periode har sjeldent mer enn 22-25 ord.
2. har du flere ting på hjertet, så si en ting av gangen
   Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.
3. Vær høflig mot leseren
   Tenk på leseren når du skriver, og velg ord du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske at det ikke er forbudt å å forklare seg.
4. Bli ikke smittet av substantivsjuken
   Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler – når du kan skrive: Kari høster (inn) epler.
5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver.
   Sørg for at (hoved)verbet kommer langt til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.
6. Du skal ikke pynte deg med ord.
   Motstå fristelsen å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskaplig klingende ”påfugl-ord”.
7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten
   Mener du en spade, så skriv spade – ikke arbeidsredskap.
8. Sløs ikke med ord og bokstaver
   En kort uttrykksmåte er i reglen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet – når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.
9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet
   Personord som du, de, dere, jeg, vi er tillat i skrift også.
10. Bruk ørekontrollen
    Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet, det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.

En morsomhet er kanskje at bruk av store bokstaver (caps lock) er en u-ting på nett, men fordi dette er et slags sitat vil jeg beholde det slik. En annen er at dette språket, dog beskrevet i en akademisk bok, ikke ville falle i smak ved universitetet. I det språket som brukes ved UiB (og sikkert andre læresteder) brytes støtt reglene 3, 4, 6, 7, og ved et ekstra kritisk blikk kanskje 8 og 9. Litt av en hverdag!

Reglene er hentet fra «Journalistspråket» av Finn-Eirik Vinje m/flere.

Denne posten trodde jeg at jeg hadde postet, men det viste seg at den lå på en gammel «hjemmeside» et helt annet sted. Hentet den hit da jeg leste dette.