Er vi klar for en politisk debatt – minutt for minutt?

NRK2s Hurtigruten minutt for minutt blei en brak-suksess. Hvem hadde trodd det? Debatten om god eller dårlig TV lar jeg ligge, men vil ta tak i det faktum at det Norsk TV-publikumet muligens er mer tålmodige enn det vi kollektivt tror. MTV-generasjonen er voksen nå. Kan vi tillate oss et lavere tempo i andre formater også?

Det innlysende området der et lavt tempo vil ha en direkte demokratisk fordel er politikk, og politiske debatter. TV-formatet som benyttes i denne sjangeren blir stadig likere andre fortellerformater, som i hovedsak er konflikt-drevet. Dette skaper god TV der høyreekstreme kan kjefte på venstreekstreme eller politiske kjemper kan snakke nedlatende om hverandre i fiffige ordelag. Debatten er underholdning, ikke opplysning.

Så vil jeg trekke inn Michael Wesch, som jeg har gjort flere ganger før. I en forelesning han har delt på youtube sier han følgende (link til øyeblikket i forelesningen):

på 1850-tallet ble det holdt debatter mellom Douglas og Lincoln. Disse var svært ulike fra det vi kjenner til i dag: hver kandidat hadde minst en time på deg til å snakke ut, så fikk den andre svare i minst en time.

Et slikt format ville vært en tøff kamel å svelge for enkelte TV-folk som kun tenker seertall og tror at lange trege sendinger vil være døden for TV. Si et program der 2, 3, 4, 5 partiledere fikk 45 minutter hver, og 5 minutter til å kommentere på hverandres innlegg.

Er det et format som passer for TV?
-Nei vil nok mange si. «Det ville jo ta 2-5 timer!»

Men: nå tok Hurtigruten 134 timer, og Bergensbanen 7 timer og 16 minutter. Publikum har mer tålmodighet enn jeg trodde.
Så hva med partiledere, tror vi at Jens og Erna, Siv og Liv-Signe, Trine og Knut Arild klarer å sitte stille så lenge? Tror vi at de klarer å holde en politisk debatt der målet er å fortelle det Norske folk og hverandre hvorfor deres måte er den beste å styre landet på?

– Jeg tror det.

– Jeg tror at vi kan hente inn igjen litt det den holdningen vi hadde for noen år siden da finansministeren (husker ikke hvem) sier at «vi kan kjøre i gang med dette prosjektet nå, men det ville være uansvarlig med tanke på den neste finansministeren som blir valgt om noen uker». Målet med en debatt burde være å finne ut om man kunne enes på enkelte punkter, ikke ydmyke og fornærme motstanderen.

– Jeg tror partilederdebatten minutt for minutt gjennom 5 timer en fredagskveld ville være glimrende TV, og en glimrende utnyttelse av TV-mediet som en fremmer av demokrati.

Jeg tror vi er klare for politiske debatter med substans på TV.

Se hele forelesningen til Wesch her (31:02 ut snakker han om Lincoln & Douglas):

Stone og Parker på mediedagene

Stone, Parker og StromDet er ikke tvil om at store navn selger, og når skaperne av South Park besøker Bergen så legger pressen merke til det. Allerede før gutta ankom regnværsbyen hadde BT, TV2 (side2), propaganda, og helt sikkert en rekke andre skrevet om det.

Trey Parker og Matt Stone kom ikke til mediadagene for å være kjendiser, de kom får å vise fram og snakke om kontroversiell TV. Episoden med Tom Cruise i skapet og episoden der Isaac Hayes blir skrevet ut av serien og hans karakter Chef brutalt dept ble vist på storskjerm. Etterpå ledet Gunnar Strøm (Førsteamanuensis, Høgskulen i Volda) en «debatt», som enklere kan beskrives som en samtale. Temaet er glohett og South Park av de få forum som tar tyren ved hornene over dammen. Dvs, det er mye snakk, men få bilder å se. Gutta, som har egenhendig produsert South Park i snart 10 år nå, fikk snakke ut om sensur vs kreativitet.

I dagens mediebilde, etter 9/11 og Mohamed karikaturene, er det blitt mye fokus på hva som kan vises i media. Gutta pekte på at de viste bilder en profeten for fire år siden, da var alt ok mens nå er det plutselig fy-fy. I det hele tatt virket det ikke som sensur var et stort problem for serien, på tross en den nylige saken der gutta selv putta inn en sensurplakat i episoden «Cartoon Wars Part I«, dette gjorde de etter at Comedy Central gjorde det klart at Mohamed ikke skulle avbildes på deres nettverk.

dead chefSelv om terrortrusler og potensielle angrep stadig er et kontinuerlig tema, så har aldri produksjonen hatt store motstanden fra bevegelser som føler seg tråkket på. Når serien sparker hardt i enkelte retninger får Stone og Parker henvendelser fra folk som lurer på «hvem de er ute etter å ta» som neste. Dette avfeier gutta som en missforståelse av hele serien, de er ikke ute etter å ta noen spesielle. Enten sparker de i alle retninger, eller ingen. Det er denne filosofien som gjorde at serien endelig hetset sientologbevegelsen, og igjen som fikk Chefs stemme, Isaac Hayes, til å vende dem ryggen. At mr Cruise ble så pissed håper jeg har noe med religionen hans å gjøre, og ikke «hans opptreden» i serien, for den var hysterisk. I det hele tatt er det igjen ingen grunn til å slutte å se South Park. Serien virker like fresh og drøy i dag, som da første episode ble vist i 1997.