Klokken er 23.05, dato’n er fredag den 13. og jeg setter meg ned i Magnus Barfots kinosal nr 3. Kveldens underholdning var viet skrekkfilm, norsk skrekkfilm. Tidlige norske forsøk innen sjangeren har vært heller tamme. Verken ”Villmark”, ”Mørkets øy” eller ”De dødes tjern” satte noen varig støkk i meg, og selv med en over snittet sterk forkjærlighet for sjangeren, var forventningene lave. Men slett arv til tross, regissør Roar Uthaug leverer uhygge av ypperste klasse. Før første gang i mitt liv har jeg opplevd et kinopublikum som kollektivt gisper etter luft og hyler i kor. ”Fritt vilt” har alt man kan ønske seg av en skrekkfilm.
Read the rest of this entry »
Hvor mye fotofikling tåler vi? Jeg har tidligere skrevet om fotofikling som endrer på folks kropp. I bloggen til Eirik Solheim fant jeg ikke bare Glenn C. Ferons portefølje som jeg kommenterte i november i fjor, men også Taylor James side. Her er det ikke kropper som er fokus, men ikke annet en spektakulær fikling.Tilbake til Bergen og kropper. Nå som våren har kommet til Bergen dukker de ekte kroppene opp. Det er bar hud på hver eneste gressflekk i byen, det betyr at det ikke er så mye gress å se. Hvis folk flest ikke vet hvordan skjønnhetsidealene faktisk ser ut, så er det ikke rart den psykiske folkehelsa er skral. Det er ikke tilfeldig at jeg ikke har sett en eneste som ser ut som i Glenn C. Ferons portefølje.
Like it or not, fake images are everywhere and have become a part of today’s culture. oemagazine
”Ingenting er gratis” er det noe som heter. Som regel stemmer det. ”Information wants to be free” er det noe annet som heter. Disse påstandene motsier hverandre, og i et nøtteskall er det denne konflikten som raste da piratebay ble raidet på svensk politi i sommer. Det er det laget film om, og denne kan du laste ned, uten å tråkke filmindustrien på tærne.
Read the rest of this entry »
Det er ikke lenger “tillit” og “troverdighet” mediene ønsker av oss, det er lojalitet. Seere, lesere og lyttere skal oppfordres til å delta i medienes produksjoner, for deltagelse skaper lojalitet. Holder den fjerde statsmakt på å nedgraderes til merkevarebaserte tilbydere av overfladisk svada? Hvordan er forholdet mellom dyptgravende journalistisk arbeide, og brukerskapt medieinnhold?
Read the rest of this entry »
Tidligere nevnte photowalkthrough.com har en gruppe på flickr. Det er de ikke aleine om. Dette har blitt en populær kanal for deling av digitale bilder, og der folk samles er det aktuelt å reklamere.
Ved å se på de “All time most popular tags“, så finner vi bare et merkevarenavn: nikon. Hvorfor?
Hvorfor tagger folk bildene sine med reklame for utstyrprodusenter? Jo, det har seg slik. Nikon har en “konkurranse” på gang, Nikon Stunning Gellery. En flickr-bruker kan tagge bildene sine med “nikonstunngingallery” og slik bli funnet til bruk for denne kampanjen. Premien er å bli brukt på Nikon sine sider, og så vidt jeg kan se, ikke noe mer. Likevell er det pr nå 10.540 bilder tagget med “nikonstunngingallery”, hvem vet hvor mange som ser disse bildene, og i den sammenhengen må bruke ordet “Nikon” for å formidle det. Sansynligvis mange, og av dem igjen mange som er potensielle kunder av, nettopp Nikon. Hvordan velge ut interessante bilder i en slik stor mengde:
If you want to check out likely candidates for the Nikon Stunning Gallery the next days, use Flickrs own “Interesting” feature. See the pictures people have tagged for Nikon rated by how interesting they are. sitat: brilliantdays.com
Denne kampanjen er en briljant bruk av “nye media”. Denne typen markedsføring kommer vi til å se mer av. Bruk av datakraft handler for tiden mye om å få kundene til å gjøre bedriftens jobb, dette er et stjerneeksempel.