Jeg synes jeg stadig leser om folk som mister jobben pga bloggen sin. Google, Microsoft og Universitetet i Boston. Listen er lang. Problematikken med Kina and andre steder i verden det er ugreit å blogge skal jeg holde meg unna i dag. Jeg vil se på en suksesshistorie. Lasse Gjertsens suksesshistorie.
Lasse animerer ting. Tegneserier sier han selv at han liker best å lage (ØP). Han har studert i London, hvor han lagde den så godt omtalte “Hyperactiveâ€-videoen, uten at den da ble tatt i mot med jubel. På folkehøyskolen i (på?) Møre, lagde han animasjonsfilmer. Alt dette har jeg funnet ut om Lasse i dag, kun fordi har skiller seg ut i havet av egenlagde medieproduksjoner på webben.
Å lage noe usedvanlig bra, morsomt eller spesielt, og på den måten avsløre sitt talent er en ny måte å eksponere seg for verden på. Uten internett ville dette ha blitt vanskelig. Hvordan nå ut til mange? Og hvordan finne det stoffet folk faktisk liker? Lasses lærer i London syntes ikke hans video Hyperactive var særlig bra, men nå har videoen hatt 4 millioner treff (i følge db.no), hatt 525.824 visninger, blitt kommentert 1691 ganger og valgt som vavoritt av 5907 ganger. Dette er bare versjonen som ligger på youtube under Lasses brukernavn, lassegg.
I et kreativt yrke der det du produserer er viktigere enn hvor du studerte; pek på en bedre jobbsøknad en dette, og jeg spanderer øl.
Til de som nå har jobbsøknadene rykende varme i handa, ro litt ned, og se på konkurransen. Jeg tar meg den frihet til å vise tre videoer. Disse tre er ganske like i stil, dvs de holder ser til video/klipp som viktigste filmatiske effekt. Den siste avslører også animasjonsskills. Skills jeg ser for meg flere medieproduksjonsselskaper vil være interessert i å ha bak en Mac eller to.
Fortsett å lese Nye media som springbrett?
Klokken er 23.05, dato’n er fredag den 13. og jeg setter meg ned i Magnus Barfots kinosal nr 3. Kveldens underholdning var viet skrekkfilm, norsk skrekkfilm. Tidlige norske forsøk innen sjangeren har vært heller tamme. Verken