â€Ingenting er gratis†er det noe som heter. Som regel stemmer det. â€Information wants to be free†er det noe annet som heter. Disse påstandene motsier hverandre, og i et nøtteskall er det denne konflikten som raste da piratebay ble raidet på svensk politi i sommer. Det er det laget film om, og denne kan du laste ned, uten å tråkke filmindustrien på tærne.
Fortsett å lese Stjel en film i dag!
Kategori: Film&TV
Send «trygda di» til 1984!
Det er ikke lenger «tillit» og «troverdighet» mediene ønsker av oss, det er lojalitet. Seere, lesere og lyttere skal oppfordres til å delta i medienes produksjoner, for deltagelse skaper lojalitet. Holder den fjerde statsmakt på å nedgraderes til merkevarebaserte tilbydere av overfladisk svada? Hvordan er forholdet mellom dyptgravende journalistisk arbeide, og brukerskapt medieinnhold?
Fortsett å lese Send «trygda di» til 1984!
Flickr som reklamekanal, smart.
Tidligere nevnte photowalkthrough.com har en gruppe på flickr. Det er de ikke aleine om. Dette har blitt en populær kanal for deling av digitale bilder, og der folk samles er det aktuelt å reklamere. 
Ved å se på de «All time most popular tags«, så finner vi bare et merkevarenavn: nikon. Hvorfor?
Hvorfor tagger folk bildene sine med reklame for utstyrprodusenter? Jo, det har seg slik. Nikon har en «konkurranse» på gang, Nikon Stunning Gellery. En flickr-bruker kan tagge bildene sine med «nikonstunngingallery» og slik bli funnet til bruk for denne kampanjen. Premien er å bli brukt på Nikon sine sider, og så vidt jeg kan se, ikke noe mer. Likevell er det pr nå 10.540 bilder tagget med «nikonstunngingallery», hvem vet hvor mange som ser disse bildene, og i den sammenhengen må bruke ordet «Nikon» for å formidle det. Sansynligvis mange, og av dem igjen mange som er potensielle kunder av, nettopp Nikon. Hvordan velge ut interessante bilder i en slik stor mengde:
If you want to check out likely candidates for the Nikon Stunning Gallery the next days, use Flickrs own «Interesting» feature. See the pictures people have tagged for Nikon rated by how interesting they are. sitat: brilliantdays.com
Denne kampanjen er en briljant bruk av «nye media». Denne typen markedsføring kommer vi til å se mer av. Bruk av datakraft handler for tiden mye om å få kundene til å gjøre bedriftens jobb, dette er et stjerneeksempel.
Stone og Parker på mediedagene
Det er ikke tvil om at store navn selger, og når skaperne av South Park besøker Bergen så legger pressen merke til det. Allerede før gutta ankom regnværsbyen hadde BT, TV2 (side2), propaganda, og helt sikkert en rekke andre skrevet om det.
Trey Parker og Matt Stone kom ikke til mediadagene for å være kjendiser, de kom får å vise fram og snakke om kontroversiell TV. Episoden med Tom Cruise i skapet og episoden der Isaac Hayes blir skrevet ut av serien og hans karakter Chef brutalt dept ble vist på storskjerm. Etterpå ledet Gunnar Strøm (Førsteamanuensis, Høgskulen i Volda) en «debatt», som enklere kan beskrives som en samtale. Temaet er glohett og South Park av de få forum som tar tyren ved hornene over dammen. Dvs, det er mye snakk, men få bilder å se. Gutta, som har egenhendig produsert South Park i snart 10 år nå, fikk snakke ut om sensur vs kreativitet.
I dagens mediebilde, etter 9/11 og Mohamed karikaturene, er det blitt mye fokus på hva som kan vises i media. Gutta pekte på at de viste bilder en profeten for fire år siden, da var alt ok mens nå er det plutselig fy-fy. I det hele tatt virket det ikke som sensur var et stort problem for serien, på tross en den nylige saken der gutta selv putta inn en sensurplakat i episoden «Cartoon Wars Part I«, dette gjorde de etter at Comedy Central gjorde det klart at Mohamed ikke skulle avbildes på deres nettverk.
Selv om terrortrusler og potensielle angrep stadig er et kontinuerlig tema, så har aldri produksjonen hatt store motstanden fra bevegelser som føler seg tråkket på. Når serien sparker hardt i enkelte retninger får Stone og Parker henvendelser fra folk som lurer på «hvem de er ute etter å ta» som neste. Dette avfeier gutta som en missforståelse av hele serien, de er ikke ute etter å ta noen spesielle. Enten sparker de i alle retninger, eller ingen. Det er denne filosofien som gjorde at serien endelig hetset sientologbevegelsen, og igjen som fikk Chefs stemme, Isaac Hayes, til å vende dem ryggen. At mr Cruise ble så pissed håper jeg har noe med religionen hans å gjøre, og ikke «hans opptreden» i serien, for den var hysterisk. I det hele tatt er det igjen ingen grunn til å slutte å se South Park. Serien virker like fresh og drøy i dag, som da første episode ble vist i 1997.
Alvorlig blodig moro
Så fort barn skjønner konseptet med bøtte og spade begynner de å bygge sandslott. Sannheten er kanskje at vi aldri slutter å bygge sandslott når vi er på stranden. De små barna bygger et så stort sandslott de gidder, så pynter de det, og river det ned. Tramper på det. Kaster spaden på det og ler. Voksne tråkker også på sandslottet de har bygd på stranda. Ingen sandslott har en leve tid på mer en max 8 timer. Destruksjon er deilig. Destruksjon ligger i den menneskelige natur. På sammen måte som det gir en god følelse å bygge noe vi er stolte av, så gir det en god følelse knuse det.
I felt like destroying something beautyfull.
– Foretellerstemme aka Edward Norton i Fight club
Violence is a form of cinematic entertainment.
-Quentin Tarantino i BBC intervjuDet er påske, og tid for late dager på sørlandet. Jeg er ikke typen som drar på fjellet, jeg vil bli underholdt. Jeg vil se Tarantino og Rodriguez, jeg vil spille Resident Evil og American McGees Alice. For å koble av vil jeg spille TP, det store norsk kunnskapsspillet og bowle. Påske er kimmens høytid. Krim er voldelig. Andre Bjerké skriver f.eks. i De Dødes Tjern at en kriminalbok for 4kr aldri må inneholde mindre enn 4 mord. Det var i 1942. Det er lenge siden jeg har hørt noe om voldelige bøker. Temaet er dødt. Det begynner også å bli en stund siden filmer har vært i rettssalen etter voldshendelser. Oliver Stone og gjengen bak Childs Play fikk smake denne tilnærmelsen, men uten at film heller sitter igjen med svarteper.
Kjendisregissøren Oliver Stone kan ikke lastes for voldelige handlinger inspirert av filmen «Natural Born Killers», fastslår en amerikansk domstol.
– Radaksjonen i propaganda.netI dag er det kanskje Rockstar Games som pr øyeblikk sitter med svarteper på handa. Jeg har en følelse av at de har måtte forsvare seg i rettssalen for hvert eneste spill de har lansert. Jeg tenker på spill som GTA, Manhunt og Smuggler’s Run. Ja, kanskje spill men en noe tvilsom moral, men dog. Rockstar har på samme måte som Oliver Stone ikke drept noen som helst. Dekcuf blogger hyppig som spill, og det er hun som har inspirert denne posten. Dette skrev dekcuf 10 april:
[…] But I actively try to avoid the ‘violence in games’ discussion and I’m starting to feel like a bit of a wuss for doing so! Maybe I am ashamed? Maybe I’m afraid of being considered a freak?
Er det hit vi har kommet? Spillere og spillelskere blir tvunget opp i et hjørne, og ønsker ikke å ta opp temaet? Det er da for galt.Under dekcufs post dukket det opp et par interessante kommentarer.
I’ve found that many of the people who complain about the violence in video games are actually turned off by their competitive nature, not by their explicit gore…
– InvisibleMan Dette blir for min del for enkelt. Joa, ingen liker å tape, og tapere skyller på dommer’n. Men min oppfatning er at det ikke er spillere som vet hva de snakker om som klager. Selv ikke de som støtt taper. Mediepanikk kureres med kunnskaper, ikke rettssaker. Spillere som taper og klager, går heller ikke til rettssak. Det ligger i spillets natur å være et moment for uenighet, helt ned til definisjonen av spill. «A game is a system in which players engage in an artificial conflict, defined by rules «¦» (Salen & Zimmermann)Laserlasse kommer med et mer konstruktivt forslag:
Next time, ask them what kind of movies they usually enjoy. And ask them to explain why they enjoy movies with violence, but are seriously shocked when you enjoy games with violence.If you are persistent enough, and can dodge stupid answers like «But in games *you* perform the violence», you can usually get them stuck in circle arguments and poor logic.
Samenlikningen mot film er spennende. Og jeg misstenker dette argumentet for å holde lenge i mange diskusjoner. Som laserlasse også nevner, i spill er det «du» som utøver volden. Et element som jeg mener hever spillet over filmen i underholdningsverdi. Det er gøyere å være deltager enn tilskuer. Videovold eller fotball, det er gøyere å spille enn å se på.På sikt tror jeg noen andre kommer til å overta RockStars svarteperkort, og videospill vil slippe unna. Før eller siden vil andre enn oss gamere innse at mennesker har destruktive lyster, og at å spille Golden Eye eller Quake ikke har gjort duellering med automatvåpen til noen folkesport. Andre Bjerké har ikke skylden for suicidale badenymfer på fjellet, Oliver Stone har ikke ansvaret for morderiske bankranere og videospill skaper ikke en generasjon av kaldblodige framtidssoldater som skyer vennene sine på gata. Men vi har det fantastisk moro mens vi gjør det på X-box på lørdagskvelden.