Helt vilt.

Fritt viltKlokken er 23.05, dato’n er fredag den 13. og jeg setter meg ned i Magnus Barfots kinosal nr 3. Kveldens underholdning var viet skrekkfilm, norsk skrekkfilm. Tidlige norske forsøk innen sjangeren har vært heller tamme. Verken ”Villmark”, ”Mørkets øy” eller ”De dødes tjern” satte noen varig støkk i meg, og selv med en over snittet sterk forkjærlighet for sjangeren, var forventningene lave. Men slett arv til tross, regissør Roar Uthaug leverer uhygge av ypperste klasse. Før første gang i mitt liv har jeg opplevd et kinopublikum som kollektivt gisper etter luft og hyler i kor. ”Fritt vilt” har alt man kan ønske seg av en skrekkfilm.

I stede for å la typiske Norsk-film-egenskaper som brutal overspilling, teatralske manus og patetiske evneveike karakterer, så vrir denne filmen det typisk Norske i sin favør. Karakterene blir introdusert i en daglig og munter dialog mellom 5 unge venner på vei ut på påskefjellet for å stå på snowboard. En situasjon jeg antar mange med meg kan gjenkjenne seg i, det er flust med slike elementer, Blå swix, rosemalte møbler og vinduer med slåer.
Etter et beinbrudd i bakken, som ligger langt unna allfarvei, tar gjengen seg in i et nedlagt høyfjellshotell. Nå har vi blitt så godt kjent med karakterene, at selv de stiveste og flausete konvensjoner for sjangeren går ned på høykant. For ja, skrekkfilmsjangeren (moderne amerikansk arv) er til den ytterste ekstrem bundet av konvensjoner, og disse viser seg fra beste side i Fritt vilt.

”Ondskapens hotell”, løping i metalliske korridorer og tilsynelatende ansiktsløs antagonist, listen over klisjeer er lang. Jeg sier at konvensjoner og klisjeer både inngår og fungerer. Og ja, selv ”eg-vil-ikke-dø,-nå-gråter-selv-de-tøffe-gutta” scenen funket, selv om dette kanskje nærmet seg bristepunktet.

Bildene i filmen er konsekvent kalde. Vi finner blågrønne toner i bildet til enhver tid, og det eneste varme elementet i filmen ligger mellom karakterene. Stavangersdialekten framstår, mellom alt det kalde, som sjarmerende og varm. Det var vrient å peke ut hvem som skulle få overleve, og hvem som skulle dø først. Skuespillerne leverte, og karakterene er runde nok til å ha flere egenskaper enn å dø brutalt. At de så må, en etter en, fungerer ikke som en klisjé, men som spenning nok i seg selv.

Å framprovosere følelser kan antas en filmskapers fremste mål med sitt arbeide. Fritt vilt er et eksampel på at Norsk film kan. At det særegne norske er det som gjør filmen bedre, og at en norsk produksjon kan måle seg med konkurranse fra markeder med helt andre midler. Hvis det ikke dukker opp noe spektakulært fra øst (les Asia), så er Frit vilt årets skrekkfilm. En ting er i alle fall sikkert: Fritt vilt er den beste Norske filmen du får se på kino i år. Punktum.

Skrevet av

Eirik

Poster av denne "forfatteren" er fra min gamle blogger-blog. (men også den jeg stadig er logget inn med..)

10 kommentarer til «Helt vilt.»

  1. Takk for den gode, fristende anmeldelsen, Eirik! Da jeg har store problemer med Ã¥ forstÃ¥ «skrem-deg-selv-med-vilje»-konseptet, sÃ¥ takker jeg likevel neitakk :)

    Velkommen tilbake til bloggosfæren, forresten. Du var djupt savna!

  2. Sakte med sikkert, I’ll be back.
    I god web2.0 stil anser jeg stavelin.com (v2) som public beta. Noe må man jo leke med når nettene blir lange. Med hjemme-nett i drømmeleiligheten, kan vi forvente mer fra flaskeåden dietrovetro?
    :)

    PS: Ta med deg «han derre» pÃ¥ kino. Det vil fÃ¥ han til Ã¥ føle seg maskulin og tøff hvis han fÃ¥r passe pÃ¥ deg gjennom et 2 timer langt mareritt pÃ¥ klingernber’. Blodmengen er respektabel og pulsklokka tikker godt.

  3. Fin anmeldelse, har fått god inspirasjon til å gå og se den nå :) Av prinsipp liker jeg skrekkfilm godt, selv om jeg alltid ender med å sitte med nedovermunn i kinosalen og angre etter et kvarter ca. Men det tar som regel ikke mer enn noen måneder før jeg har glemt alt sammen igjen og er like tøff.

  4. hei ja. godt å ha deg tilbake. har klikket innom her hele sommeren å håp om noe skriblerier!
    Så fritt villt på søndag. Syns den var skummel eg..fikk ikke tid til å tenke på klisjeer..satt bare med henda halvveis forran øynene hele tiden..hihi

  5. hei du… jeg fant fritt vilt forfriskende norsk som du nevner, men med beina godt forplantet i amerikansk klisjeekultur. jeg likte IKKE stavanger dialekten, ei heller de to stavangergutta, jeg syntes de ble stive og unaturlige i skuespillet. men, karen fra østlandet var heller ikke spesielt bra. syntes derimot de to jentene reddet myye der! de skreik som om det sto om livet…. men nÃ¥r det er sagt er jeg jo fra sandnes da…. saw 3 var en stoor skuffelse. den første var ganske bra. ideen var frisk, med hele sage av seg en fot greia, og en mystisk morder som var utspekulert til det ekstreme. men de to oppfølgerne er skuffende. toern avslører for mye rundt morderen og filmen mister mye skummelhet og mystikk. sliter ogsÃ¥ med sympatien for ofrene. treern er jo bare en stor skuffelse, morderne blir mindre og mindre engasjerende, ofrene kunne jeg ikke brydd meg mindre om og all volden i verden kan ikke rette opp mangelen for engasjemang i karakterene fra seerens side etter min mening. nÃ¥r den linken forsvinner er filmen etter min mening mislykket. :-)

  6. Jeh, vet du ikke digget Fritt vilt, men smaken er jo delt. Jeg har en tendens til å like slike filmer.
    Beklager at jeg forsov meg til Saw 3, hadde virkelig planer (og vekkerklokke) gang.
    I dag har jeg sett 2006 versjonen av «The hils have eyes» (skrevet av ves craven, 1977). Jeg mÃ¥ si meg forbløffet over hvor langt de dro den. Det er «lover» for hva en skrekkfilm kan vise, The hils have eyes (2006) pusher disse grensene. Vi ser ikke disse filmene (utelukkende) for deres voldelighet,det tror jeg ikke denne produksjonen har fÃ¥tt med seg. Har du forresten sett 1977-versjonen? Er den bra?

  7. jeg begynte pÃ¥ the hills have eyes (1977 versjonen), men mÃ¥tte kapitulere. jeg liker ikke slike filmer. jeg skal se dem, bÃ¥de 1977 versjonen og nyinnspillingen, men ikke før det blir lysere i været. er mørkeredd….tror de vil ha mer effekt enn saw 3, som skuffet stort. men den diskusjonen har vi hatt før…..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.