Stikkord: Nye medier

Hva er nye medier? – en helt annen vinkel.

Vin Crosbie har skrevet en helt fantastisk artikkel under tittelen ”What is ‘New Media’?” på rebuildingmedia.corante.com.

Denne har en helt annen tilnærming begrepet nye medier, og selv om den er litt lang og ganske trå i starten, så er det en flott artikkel, som sikkert kommer til å havne på pensum ved universitetet. Jeg går raskt og overfladisk igjennom, fortsatt på jakt etter hva som er nye medier.

Først bruker Crosbie en helt masse tid på å forklare den semantiske forskjellen på ’medium’ & ’media’, og viser så til våre tre ulike medium for transport. Land, sjø og luft.
På land kan vi bevege oss uten teknologi (vi kan gå), vi kan gå direkte fra dør til dør, men ikke der hvor der er vann.

Til sjøs kan vi reise alle steder der hvor det er vann, også uten teknologi (vi kan svømme), men ofte er sjøreiser en del av hele turen. Vi må gå til og fra havna.
I begge tilfeller har teknologi gjort transport mer effektiv, med kanoer og hestekjerre, raserbilder og katamaraner.
Så kom reise i luften. Rundt 1900 begynner luftfarten å bli et faktum. Denne typen transport er helt avhengig av teknologi. Vi kan ikke fly uten maskiner. Luftfart er ikke begrenset av havets form, og kan krysse begge de to foregående i samme strekke, dør til dør.

Crosbie trekker denne analogien over mot medium for kommunikasjon.
Han kaller den første typen for ”the Interpersonal medium”. Vi kan på Norsk kalle det mellommenneskelig kommunikasjon. Denne typen kommunikasjon beskrives ved at

* Each participant in it has equal and reciprocal control of the content conveyed.
* That content can be individualized to each participant’s unique needs and interests.

og

The equal control, and also the individualization, of the content degrades into cacophony as the number of participants increases. The more people participating in a conversation, the less control each has over its content and how well that content matches the participant’s individual needs and interests.

Altså kommunikasjon en til en. Det trengs ikke teknologi, selv om det kan brukes teknologi. (Du kan si at brevskriving, lynmeldinger og SMSer er denne typen mellommennekelig kommunikasjon som bruker teknologi.)

Den andre typen medium for kommunikasjon er massekommunikasjon (Mass Medium). Denne beskrives ved:

# That exactly the same content goes to all recipients.
# That the one who sends it has absolute control over that content.

og

Its content cannot be individualized to each recipient’s unique needs and interests and that the recipients have no control over that content.

Altså kommunikasjon en til mange. Det trengs heller ikke teknologi her, du kan stille deg opp på torget å rope ut hvem du vil folk skal stemme på eller du kan forelese på en skole. Du kan også bruke teknologi som kringkasting, avser, podkasting og blogging.

Den tredje typen medium er nye medier (the new medium). Dette er, som med luftfart, en medium som er totalt avhengig av teknologi. Det som beskriver denne typen er at den tar det beste fra de to foregående, nøyaktig slik luftfart gjorde for transport. Mye medier beskrives da slik:

# Uniquely individualized information can simultaneously be delivered or displayed to a potentially infinite number of people.
# Each of the people involved — whether publisher, broadcasters, or consumer — shares equal and reciprocal control over that content.

Og da har verden endret seg litt:

# No longer must anyone who wants to individually communicate a unique message to each recipient be restricted to communicating with only one person at a time.
# No longer must anyone who wants to communicate simultaneous messages to a mass of recipients be unable to individualize the content of the message for each recipient.

Altså; mange til mange.

Ok, dette er en helt annen tilnærming på begrepet nye medier. Men selv om Crosbie har en helt annen framgangsmåte for å komme fram til sin definisjon, så har denne likevel en hel del likheter med andres, f.eks. Lev Manovich eller Terry Flew.

Det først som slår meg er at denne definisjonen går som hand i hanske med både ”digitale medier”, og ”konvergente medier”. Det magiske som har blitt lagt til, er verken mer eller mindre, enn programkode.

En annen ting er hvor godt dette passer sammen med tjenester som google news (der du selv kan velge hvilke typer nyheter du vil lese). Som jeg tidligere har undret, hvorfor lager ikke flere nettaviser denne typen brukerdefinerte RSSfeeds?

Til slutt må jeg si at selv om denne definisjonen har et noe annerledes resonnement, så betyr ikke det at konklusjonen utelukker alle de andre. Først og fremst så støtter denne definisjonen min egen lille videreføring av ”konvergente medier”.
Nye medier er konvergente medier der mulighetene som oppstår ved møtet mellom medieprodukt, IT og telekommunikasjon faktisk benyttes.
Crosbies definisjon utelukker en hel del nye typer kommunikasjon fra nye medier, som podkasting, youtube, blogging og MMORPGs, da det som kommuniseres vil være det samme som alle som mottar den. Mange vil nok sette seg på bakbeina her, og ai at vi enten går for fort, eller for seint fram. Det er nettopp av denne grunnen jeg ikke har turt å argumentere for lenge med videreføringen av konvergente medier.

Prinsipp i nye media

Nå er jeg i gang med sjette semester i nye medier ved UiB, og bl.a. skal det skrives semesteroppgave dette semesteret. Det er faktisk alt, 30 studiepoeng i bacheloroppgave i nye medier. Hva en slik oppgave er definerer vi nå, ingen har gjort det før, og ingen ser ut til å ha noen konkret idé om hva det er.

Et av poengene for min del må være å finne en god forklaring på hva mye medier er, hva det ikke er, og hvordan jeg på en kjapp måte kan forklare andre hva jeg har brukt snart tre år på å studere.
I dag bruker jeg derfor bloggen som notatbok, og går grundigere inn på prinsippene for nye media, i følge Lev Manovich, som er den eneste akademikeren vi har hatt på pensum som har skrevet bok utelukkende om nye medier. Boken heter «The Language of New media«.

Jeg har som sagt også planer om å skrive en ok artikkel i wikipedia om nye medier, før jeg hiver meg på den oppgaven vil jeg bruke bloggen her som mellomlager for tanker rundt temaet.

Disse notatene er min forståelse av prinsippene, med enkelte eksempler fra mitt hode, og enkelte fra boken. Målet med teksten er ikke å publisere Manovichs bok på nett, men å forstå og kommentere for egen læring.

Prinspippene jeg noterer meg i dag er

  • Numerisk representasjon
  • Modularitet
  • Automatisering
  • Variability (forandelighet)
  • Transkoding

Fortsett å lese Prinsipp i nye media

Flickr som reklamekanal, smart.

Tidligere nevnte photowalkthrough.com har en gruppe på flickr. Det er de ikke aleine om. Dette har blitt en populær kanal for deling av digitale bilder, og der folk samles er det aktuelt å reklamere. Intelligent reklameVed å se på de «All time most popular tags«, så finner vi bare et merkevarenavn: nikon. Hvorfor?

Hvorfor tagger folk bildene sine med reklame for utstyrprodusenter? Jo, det har seg slik. Nikon har en «konkurranse» på gang, Nikon Stunning Gellery. En flickr-bruker kan tagge bildene sine med «nikonstunngingallery» og slik bli funnet til bruk for denne kampanjen. Premien er å bli brukt på Nikon sine sider, og så vidt jeg kan se, ikke noe mer. Likevell er det pr nå 10.540 bilder tagget med «nikonstunngingallery», hvem vet hvor mange som ser disse bildene, og i den sammenhengen må bruke ordet «Nikon» for å formidle det. Sansynligvis mange, og av dem igjen mange som er potensielle kunder av, nettopp Nikon. Hvordan velge ut interessante bilder i en slik stor mengde:

If you want to check out likely candidates for the Nikon Stunning Gallery the next days, use Flickrs own «Interesting» feature. See the pictures people have tagged for Nikon rated by how interesting they are. sitat: brilliantdays.com

Denne kampanjen er en briljant bruk av «nye media». Denne typen markedsføring kommer vi til å se mer av. Bruk av datakraft handler for tiden mye om å få kundene til å gjøre bedriftens jobb, dette er et stjerneeksempel.

Nordiske mediedager

Hva er «nye media»? Dette er et spørsmål jeg stiller meg hver eneste uke. Helt siden jeg søkte opptak for drøye to år siden har dette vært et gnagende tema. I dag er jeg på nordiske mediedager, en festival for mediebransjen som avholdes i Grieghallen i Bergen. Som den studenten jeg er har jeg meldt meg frivillig til å jobbe for festivalen. Dette er en glimrende måte å få ting gratis på. Et festivalpass koster skjorta, selv for studenter, men ved å jobbe kun en dag, er plutselig alt gratis. Forrige uke var jeg festivaljunkie på Bergefest, denne uken er det mediedagene. Frivillig arbeid smaker ekstra godt på festival.Det første foredraget jeg gikk på var med Claus Sonberg. Det skulle handle om økonomi og framtidig satsning innen mediebransjen, men ble for min del en utrolig tilfredstillende seanse. Hvem skulle tro økonomi var gøy?

HVOR MYE ER CV-EN DIN VERD? v/Claus Sonberg Om vi liker det eller ei; det dreier seg om penger. De som sitter på pengesekkene følger nøye med i en akselererende medierevolusjon. For investorer og annonsører gjelder det å ligge foran, og tankene de har om hvordan mediebildet ser ut noen år frem i tid vil påvirke utviklingen i den mediebedriften du jobber. På toppen sitter de store konsulentbyråene, som verdens største på området; Burson Marsteller. De gir rådene som blir grunnlaget for de mektiges strategier; hvor mye er egentlig din jobb verdt om fem-ti år? Om den i det hele tatt finnes da…

(sakset fra mediedager.no)Innholdet i foredraget tar for seg elementer som Sonberg ser på som avgjørende for å få de spennende jobbene om 5-10-15 år. Med andre ord når mitt kull med nye mediastudenter er I starten av våre karierer.

Sonberg hadde 5 sentrale punkter.
1 sjef– velg sjef omhu, finn en med stort ethos, vantett etikk, og en som lar deg gjøre ting som er anderledes
2 digital teknologi– hvordan endrer digitaliseringen komsumentene og produksjonen av medieinnhold. – bli en digital mester.
3 internasjonal kompetanse– engelsk (Business), kinesisk og/eller indisk- jobb i utlandet og/eller utveksling. Internasjonsle selskaper.
4 bred kompetanse-ulike medier, pri1 digitale medier. Underholdning som satsningsområde- bygge nettverk
5 Bygg din egen «merkevare»– over tid, kvalitet hele veien, gjør degselv til en «merkevare».- stå ut, vær anderledesNye media ved UiB er et fag med stort frafall.

Det er mange som «vil studere noe med media» og havner her. De faller av. Dette får oss som liker faget vårt og som faktisk fortsetter, til å lure på hva som er galt med faget vårt. Søkermassen har gått ned i år (2006) og faget blir omtalt som et «motefag». Det var derfor en stor glede å følge Sonbergs foredrag.
Av hans fem punker er to innertiere for nye mediestudenter. Vi som faktisk fullfører bacheloren blir «digitale mestere». Hva det innebærer kommer nok litt an på hvem som spør, men når jeg sier at jeg er 15-20år yngre en snittet her, så tørr jeg kale meg en digital mester. Hadde jeg stått på Mat.Nats Linuxgruppe sine møter hadde jeg dog ikke sakt det samme.

Nye medier er en allsidig linje. Til tider, og særlig i starten, kunne det virke for bredt. Vi lærer ikke bare teknologi (xHTML, CSS, PHP, ORACLE, Flash… og videoredigering), men også bredt rundt generelle mediefag, (teori, analyse, historie, lyssetting, filming og produksjon) og mer generelle teknologifag som databaser/multimediedatabaser, generell IKT og webteknologi. Enkelte i 04kullet har fått seg jobber, og det er stor spredning i arbeidsgivere. Det er ingen tvil om at nye media er en allsidig utdanning. Internasjonal kompetanse, valg av sjef og å bygge et merkevare av seg selv kan alltids fikses på sikt. Først må det skoleres. Konklusjonen er det er fryktelig godt å høre positiv tankegang rundt utdanningen vi jobber hardt med. På tross av stort frafall, nedgang i søkere og tidvis lite oversiktlige mål med faget, så spår investorer som Sonberg (Norden-sjef, Burson-Marsteller) at kompetanse vi opparbeider oss faktisk kommer til å bli verdifull, også om 15 år.

Hva nye media for all del ikke er!

På jobb i dag skjer det nesten ingen ting. De fleste studentene har dratt hjem, er ferdig med eksamen og er i alle fall ikke på lesesalen. De tingene jeg faktisk blir stupt om har jeg blitt spurt om 100 ganger før, jeg har kontroll. Dette medfører dødtid, fritid. Jeg har i dag satt meg ned å kikket på universitetsbibliotekets e-bøker og e-tidsskrift. Det var ikke så fett som jeg hadde håpet. Jeg finner ingen måte jeg kan komme rundt det kipe systemet de bruker for visning av .pdf’r. Jeg vil laste dette ned å ha det må MIN harddisk, ikke bare ha muligheten til å lese dette på nett. Om noen har funnet en hack på dette, så skrik ut. Med kommende ferie og med det fritid gleder jeg meg til å ta mer bilder. I den sammenheng fant jeg noen «e-bøker» (bok i .pdf-format) om temaet. En av dem er «Digital Photography & Imaging» av David D Busch.

Jeg blir provosert av hvordan en tidligere profesjonell fotograf kan snakke om Special Effects i foto på den måten ha gjør. Han viser fram ting man kan gjøre med KPT (Kais Power Tools) og Alien Skins Eye Candy 4000, som om dette er kurante applikasjoner å kjøre på fotografier. Jeg aner ikke om det disse photoshop plugins (finnes også for Corel) er kjent for alle, men de av oss som faktisk satt å lekte med photoshop da disse var hotte (var det photoshop 5.5 som var nyeste den gang mon tro?), så jeg hiver med noen bilder av hva slags effekter jeg snakker om:

Jeg har leitet febrilsk etter et sted hvor David Busch sier at dette IKKE EGNER SEG, for noe som helst. Men kan ikke finne dette noe sted. Dette er så amatørmessig, og jævlig, at jeg sliter med å finne ord. Dette var sånn vi gjorde da vi var 14år, og testet alle filterene i Photoshop fordi vi ikke viste bedre. Jeg legger til at boken er publisert i 2001. To-tusen-og-en, ikke 1995. Oj.. jeg kjenner kvalmen kommer. Ah.