Blogging i bokfom

Jill «Dr. Blogging» Walker Rettberg presenterte i dag sin bok, blogging på studentsenteret.

Dr blog

Forfatter med bok.

Jeg tror det er første gang jeg har vært på en bokpresentasjon, og viste lite om hva dette egentlig er. Poenget er å selge flere bøker, antar jeg?

Det som skjedde var at Jill presenterte boken raskt, kapitel for kapitel. En slags superrask gjennomgang av hovedtemaene.

Om boken

Jeg har kjøpt boken, lest noen kapitler og skummet over litt mer. Jeg har grublet litt over hvordan jeg skal angripe boken, fordi jeg føler at jeg ikke er det riktige publikumet. Jeg har hatt Jill som foreleser, og liker både bloggen hennes og forelesningene hun gav svært godt. Jeg er bare, dessverre, ikke like entusiastisk over boken. Det er veldig bra å ha en bok å referere til når det kommer til blogging. Alle andre kommunikasjonsformer er det skrevet bøker om. Men… for de som har blogget en del fra før, og med det grublet over fenomenet, er det mye som er innlysende. Eksemplene er dog gode og gjennomtenkte.

Blogging er et veldig gøy tema, en lystbeton aktivitet med lav terskel for å komme i gang. Det er langt lettere å blogge enn å lese boken om blogging. Eksemplene er gode, men de forsvinner i tekstmengden som forklarer alt. Detaljert. Også de tingene du viste fra før.

Boken er et teoretisk akademisk verk. Dette innebærer en systematisk klassifisering av blogging som tekst- og kommunikasjonsform. Eksemplene og sammenlikningene som brukes spenner fra lonelygirl15 til Platon og, og referanselisten skiller seg fra mange andre bøker i at en betydelig del er referanser til websider. Dette ser i mine øyne veldig rart og morsomt ut på papir. Det finnes tynge teoretisk bøker her i verden, men jeg hadde kanskje sett for meg noe litt lettere om et tema som blogging. Jill finner substans.

Shopping

Veldig fint cover.

Det er ikke så lett å se, men boken er kompakt og med veldig få illustrasjoner og bilder

Det er ikke så lett å se på dette bildet, men boken er kompakt og med veldig få illustrasjoner og bilder. Mens blogger kommer i alle farger er bokens layout og utforming ganske grå.

Dette er en bok det er gøy å ha i bokhyllen, og selv om ikke jeg anser meg selv om det rette publikum så er det flere enn akademikere som vil ha glede og nytte av denne. Journalister og aktivister vil helt sikker sette pris på kapitlet som omhandler borgerjournalisme, tekstforfattere av ulike slag og andre som skal guide og veileder gjennom jungelen av sosiale og digitale medier.

Noen ganger kan det være fint å slenge en bok på bordet og peke. Kanskje ikke blogge-makt, men fortsatt virkningsfullt.

Jill avsluttet med å henvise til EPIC2014, en video hun ikke viste fram, jeg avslutter med å vise den:

You summoned the fail-whale!

Etter dagens kvitting om Moltemyr skoles holdninger til Darwinisme og naturvitenskap under taggen #moltemyr (se her og her) synes jeg godt vi kan humre over filmen “SuperNews! Twouble with Twitters”. Den fant jeg i kommentarene til Frøken Makeløs. Vi ser jo at noen journalister har plukket opp og har nytte av twitter, noe som får meg til å tenke hyggelige tanker om journalister.
Slikt blir det også (abc-)nyheter av!
Og debatten under artikkelen ser også ut til å putre fint av gåre..

“It seems like twittering is just randomly bragging about your unexceptionally lives.”

Så twitter er altså ikke bare tilfeldig skryting om våre helt normale liv.

Å ja, jeg glemte det nesten, jeg er eirikstwitter.com :)

Fritt fram på nett?

Brukerdeltagelse, fra problem til ressurs. – Eller hvordan gjøre leseren til din beste venn.

Det er mitt inntrykk at var debattens kjerne.

På onsdag var nettdebatt oppe til diskusjon ved informedia og et knippe særdeles kompetente mennesker var samlet inn i regi av Infomedia & Fritt Ord ved Elisabeth Eide og Helle Sjøvaag.

I panelet:
Panelet var imponerende sterkt. Mye bra folk

Panelet var imponerende sterkt. Mye bra folk.

Debatten var konstruktiv, og for meg virket det som alle var ganske enige i det meste. Det er likevel er viktig å ta debatten, da verden ikke er slik vi muligens er enige om at den bør være.

Her er notatene mine fra debatten, om noen bryr seg:

Jeg har mange tanker om hvordan dette best mulig kan implementeres, og har tidligere skrytt av hvordan db.no har gjort det. Jeg gleder meg til å komme tilbake med mer om dette temaet!

Nettdebatt 2.0

Pseudonym (nic) forsvinner fra Norske nettdebatter?
Dagbladet er i gang med et veldig lovende prosjekt: vekting av kommentarer, der identifiserte personer veier tyngre enn anonyme.

db.nos egen vekting kan snu på mye?

db.nos egen vekting kan snu på mye?

Altså: ved å ha en profil, med fullt navn, kan du kommentere på en slik måte at du regnes som en viktigere/mer sannferdig/troverdig deltager. Dette tror jeg kan gi en sunnere og mer meningsfull debatt i norske nettmedier. Dette tror jeg er resultatet av en strategi som har vært fri og åpen, men som har noen innlysende svakheter. Troll og kjærringer er alltid anonyme eller under dekknavn på nett.

Nettjournalistikk stiller nye krav.

Alle bransjer ser ut å tippe over et-eller-annet 2.0, også journalistikk. Via ingeborgv fant jeg denne ypperlige introduksjonene til forandringene nettjournalisten bør forholde seg til. Teksten er skrevet av Jan Thoresen, Netthue og Redaktør i klikk.no, som han selv sier på twitter.

Her ser du hele presentasjonen til Thoresen, jeg vil bruke elementer fra denne til å forklare hvorfor jeg synes db.nos nye kommentarsystem er genialt.

Til poenget

Journalistikk 2.0 medfører å holde liv i teksten lenge etter at den er publisert.

Journalistikk 2.0 medfører å holde liv i teksten lenge etter at den er publisert. Både deltagelse i debatten og overvåking/moderasjon blir en del av jobben.

«Følge med i fora», «debatt på saken» og «hente inn og overvåke bloggere» gjøres ikke av seg selv, og de enkleste løsningene er ikke nødvendigvis det beste.

Debattene er fulle av troll

Debattene er fulle av troll sier Thoresen og det har han nok rett i.

ITavisen.no er et glimrende eksempel på sistnevnte. Kronologiske utrådete kommentarer uten uten forhandsmoderasjon (som på de fleste blogger) kan by på problemer.
Tore Neset (redaktør ITavisen) har hatt en stri kamp for å holde kommentarboksen åpen, på tross av denne raskt fylles med tenåringers intense behov får å si lite først. Debattkulturen er svak. Men all ære til Neset, det er takket være sånne som ham at vi har fått prøve dette ut til grensene.

Det er her db.nos kommentarsystem kommer inn.

Lag en profil

Først lager du en profil, jeg tror navnet ditt kan være et pseudonym her(?). Du oppgir også mobilnummer, slik at du kan verifiseres mot denne. Mobilnummer er knyttet mot innehaveren av dette nummeret, slik kan din identitet bekreftes for DB. Selv om du velger å være under et pseudonym, så vet DB uansett hvem du er.

Profil med fullt navn, alder og kjønn.

En profil med fullt navn, alder og kjønn. Facebook har muligens lært oss å oppføre oss sånn halvveis under eget navn?

Legg merke til at navn og kjønn gir deg «profilpoeng», som jeg antar brukes til å digitalt underbygge kommentørens etos.

Du ytterligere knytte profilen din opp mot din blogg, twitter-konto osv. Dette skaper en kontekst til din profil, som gjør den mer troverdig.

4 nye kommentarer siden min

Det har kommet 4 nye kommentarer siden jeg kommenterte, står det på min side ved siden av mitt siste debattinnlegg. Det er dog ingen måte å se hvilke dette er, da de nyeste ikke alltid ligger først, da vektingen omrokkerer på rekkefølgen. Kan vi få markert hvilke som er nye i debatten i neste oppdatering?

Ethos & kudos

Etos og kudos.
Min avatar (og gravatar) vises i kommentarene. Denne er satt på min profil hos db.no.
DB har en knapp som folk kan klikke på for å si «Bra!» (det vi kaller kudos på underskog, diggs på digg.com og som mange andre steder har snudd til «varsle om upassende innhold»).

Poengene fra

Poengene fra «Bra!-knappen» akkumuleres opp i min profil. Jeg antar dette gjør at man kan bygge seg opp en respektabelt profil.

Dette systemet gør det mulig for DB.no å vekte autoriteter så vell som dyktige debattanter. La oss si at Jens Stoltenberg skulle finne på å kommentere på en sak han har førstehånds kunnskap om; da vil db.no kunne gi Jens tre-hundre-tusen-millioner ekstra poeng, slik at hans kommentar vektes ulikt med oss andre. Det skaper en bedre debatt når de involverte og eksperter kan bidra.

Jeg vil heller høre konserndirektør for sikkerhet i Avinor Signe Astrup Arnesen debattere om sikkerhet på norske flyplasser, en del fleste andre jeg kan komme på.
Å løfte fram slike resurser i debattene vil kunne gi oss en helt ny norsk debatt, og debattkultur.

Jeg tror db har skapet et debatt-system som i stor grad blir selvregulerende, da innlegg som blir vektet for svakt faller igjennom.
På sikt slutter folk å kommentere for å kommentere, og begynner å kommentere for å diskutere.
Men jeg kan ta feil.

Award i vente?

Dette er ikke ment som noen reklame for db.no, en avis jeg ikke engang er så glad i, men:

Jeg tror db.no vinner en eller annen pris for sitt nye kommentar-system. Jeg tror nettdebatten kommer til å gå over i en ny fase, med mer meningsfull ytringsutveksling, og mindre «first!» og «cola er bedre enn pepsi/mac er bedre enn PC»-type debatter.
Nettet har potensiale til å gi oss en offentlig debatt som vi ikke har sett siden de store forfatterne døde og med det sluttet skrive leserinnlegg.

Systemet til db er for tiden i beta, du kan melde deg opp som tester her.

Ser vi begynnelsen av en ny ære for nettdebatter? Er jeg for optimistisk og gira?

– Hva tror du?