Data til folket!

Tim Berners Lee setter fokus på murveggene vi bygger mellom datakilder. Dette snakker han om i sin TED-talk fra i år. Dette er et problemområde som vi aldri kommer til å løse helt, for det er ikke gitt at 100% åpne sluser er bra i alle tilfeller, men det er et område som kommer til å påvirke vår hverdag de neste tiårene.

Det er alltid en som har sakt noe bedre før deg. I dette tilfellet setter jeg en knapp på min favoritt-talk: Hans Rosling som mythbuster. – Alle tingene vi feilaktig tror om den tredje verdens gjøren og laden.

Hans Rosling burde få en pris for verdens mest inspirerende foredragsholder.

Slipp dataen fri!

Interopabilitet for ikke-nerder

En forutsetning for “link-data” som Lee kaller det, eller å knytte sammen ulike datakilder er at dataen kan utveksles på en måte slik at de samme tingene betyr det samme over alt.
Interopabilitet er evnen til å knytte sammen data på tvers av informasjonssystem eller del-system.

Støvsugerposer

En gang i blant går vi tom for støvsugerposer der jeg bor. Vi bor fire gutter i et kollektiv. Fire gutter mitt i tjueårene er ikke spesielt godt tilpasset innkjøp av støvsugerposer. Hvordan vet men hvilken type pose som passer? – Det kom som en liten overraskelse at det var flere typer poser. Det er mange. Alle som ikke passer er helt ubrukelige for vår støvsuger. Dette er interopabilitet. Eller, manglende interopabilitet. Inkompatibilitet. De passer ikke sammen.

Vi endte opp med en super-støvsugerpose fra biltema som hadde utbyttbare ende-stykker, slik at posen alltid passet. Det er endestykket som er problemet. Pose er pose. Og data er data.

Det er måten vi lagrer og utveksler data på som er problemet. Og en forutsetning for å utveksle data er å ikke låse den ned i kjelleren.

Mashups

I dataverden skulle vi gjerne knytte sammen mange ting hele tiden. Med 2.0 dukket det opp et begrep som ble veldig populært: mashups. Websider og webapplikasjoner som kombiner data fra ulike kilder til nye produkter.
En direkte årsak til at dette ble populært er at viktige data-kilde-leverendører, som google & flickr laget APIer (grensesnitt programmerer kan kommunisere med) og store websider som leverer en forutsigbar og godt strukturert arkitektur med godt innhold (youtube, wikipedia, del.icio.us, …).

Som kunnskapsfenomen er kombinering og rekombinering av data i digital form et enormt spennende og utfordrende område. De fleste av oss er ikke geniale, men med de riktige verktøyene kan vi blande oss en miks av informasjon som muligens kan være viktig, uten at vi ante det før vi begynte.

La oss ivrige uvitende oppleve Serendipity, effekten av å oppdage noe fordelaktig ved et uhell.

Dette kan være en positiv egenskap av fri og åpen data fra viktige databaser. Hva de virkelig store nålevende tenkerne og forskerne kan få til, kan vi bare drømme om.

Kjemiske drinker og informasjonsbomber

I en verden der vi har et legemiddel for alle mulige små plager, har vi skapt oss et nytt problem: chemical cocktails. – Når et legemiddel godkjennes for markedet testes det for bivirkninger og uønskede effekter. Detter jo bra, men under denne testingen er det umulig å ta alle andre legemidler med i betraktningen. Pille 1 og pille 2 er hver for seg trygge og nyttige, men om en pasient tar dem begge samtidig, så kan det dukke opp virkninger som ingen hadde forutsett.

Hva skjer når vi dette automatiseres med digital informasjon over nettet?

Informasjonssamfunnet vårt er fortsatt ungt. Våre besteforeldre var ofte ikke ute av moderlandet, og webben er 5 år yngre enn årets kommende masterkandidater. Vi har bare sett toppen av isfjellet.

Jeg vet ikke om noen har brukt ordet før, men det er på tide å ta det i bruk: informasjonskokatails. Effekten av kombinering av data som ikke var skapt og intendert for å kombineres. Vi har reelle eksempler på bruk: NRK kombinerte data om fredede hus der det ble søkt om rivning, og husbranner i fredede hus i Oslo sentrum. Skattelistene kombineres stadig med annen data, dog sjeldent med samfunnsnyttige resultater (min oppfatning).

Begge eksemplene er her fra media, som innlysende nok vil kunne gjøre virkelig god gravende journalistikk på denne måten. Andre bransjer vil selvsagt også kunne benytte seg av denne typen kombinasjons-data til analyser. Kunnskap er en handelsvare og dette vil kunne gi både individ, bedrift, organisasjon og stat viktige nye perspektiver. På godt og vondt. Det er ikke alle som ønsker en gjennomsiktighet og åpenhet.

Ny kunnskap kommer ofte ved å kombinere gammel kunnskap, for så å prøve dette ut i virkeligheten. Jeg ønsker meg en framtid der så mye som mulig data er fri og åpen slik at vi kan bruke mer tid på å løse nye problemer.

I en ideell verden ville kanskje staten gå foran med et godt eksempel, men vi må nok vente enda en stund før dette penetrerer veggene i Karl Johans gate 22.

Hvordan kjøpe röyksopp

Röyksopps nye plate junior sleppes til mandag, men hvor og hvordan kjøpes plater i 2009? Jeg har noen spørsmål. Jeg viser deg også hvordan du kan få plata til halv pris på lanseringsdagen.

Videoen til ‘Happy Up Here’ er så kul at jeg håper det er video til alle låtene på plata!

nettsidene til Röyksopp frå vi et utall muligheter til å kjøpe plata, etter hvor i verden man befinner seg. Både pris og slipp-dato er litt ulik. På amazon.co.uk slippes f.eks. plata som mp3-download søndag, mens vi her på berget får den dagen etter.

Priser

149 NOK på platekompaniet i Norge, fysisk disk. Bengans i Sverige har samme pris i SEK. cdon.com har også samme pris.
$13.99 på amazon som CD. = ca 91 NOK (+postgang)
¢9.99 på franske iTunes som mp3 = ca 88 NOK
£7.99 på play.com som CD= ca 74 NOK (play.com har gratis frakt)

I den franske iTunes-butikken koster plata ¢9.99 i digital form.

I den franske iTunes-butikken koster plata ¢9.99 i digital form.

Jeg trenger ikke å ta dette lenger. Det er ikke mye å usette på lanseringen av denne plata, men det er tydelig at det er dyrere å leve i Skandinavia enn i resten av verden.

Den samme CD’n koster 75 kroner mindre, på lanseringsdagen, på play.com enn på platekompaniet.no.

Jeg tror jeg vil ha denne plata som CD, i håp om at videoene er lagt med i HD. For de 61 kronene som skiller CD og mp3, må det være noe? – Hvis dette er miljøfiendtlig transport og plast, så synes jeg ikke det er spesielt godt investerte penger.

Jeg kommer til å kjøpe denne plata uansett, men som student og som rasjonelt menneske lurer jeg på hvorfor jeg skal betale dobbel pris til platekompaniet. Hvorfor kan jeg ikke kjøpe den av Röyksopp? Jeg vil at de skal få pengene.

Hvor mye mer får dere av platekompaniet kontra play.com Röyksopp?

Jeg håper dere får minst dobbelt så mye, hvis ikke, så misstenker jeg at vi blir holdt for narr.

VG gav plata terningkast 5, mens de andre avisene enten har gjemt anmeldelsene, eller glemt det. Du kan høre mesteparten av plata her, og avgjøre selv.
Men; jeg gleder meg til ny Röyksopp-skive neste uke. Det blir konge!

Kjære Surfer

Hvis du gjør meg en tjeneste, så skal jeg fortelle deg hvordan surfing kan bli enda hyggeligere.

Verdensveven, som fylte 20 år sist mandag, er bygget av noen få ulike måter å beskrive innholdet på.

Teksten, bildene, lyden, videoen og animasjonene vi ser er beskrevet i et markup-språk. Dette språket, som alle andre språk, har endret seg noe de siste 20årene. Det som ”hovedmål” på Internett i dag er xhtml, det er det vi lærer bort til studenter og bruker når vi lager websider. xHtml ”ligger rundt” innholdet, slik at nettleseren din vet hva den skal vise fram.


<p> p betyr paragraf, eller avsnitt på norsk, og forteller nettleseren at det er en avsnitt med tekst som skal vists</p>

Teksten pakkes inn i en p med slike kråketegn for å viste hvor avsnittet starter og slutter. En overskrift pakkes inn i en h (for header), et element i en liste i li (list item) og så videre.

Xhtml brukes til å beskrive det vi skal vise frem, men hvordan dette skal se ut beskrives i et annet ”språk”, CSS. Cascading Style Sheets eller (kaskaderende) stil-ark på norsk. Det er CSS som bestemmer om teksten skal være blå eller rød, hva slags font-type som skal brukes og hvordan bakgrunnen på websiden skal se ut. Og mange andre ting. Dette betyr at når en side skal ha nytt design, så kan vi i teorien kun skrive ny CSS. Dette er kjempebra, for da kan det samme innholdet vises fram på mange ulike måter. Det er også bra fordi da skiller vi fra hverandre det som skal vises fram, og hvordan det pressenteres. Se for eksempel hvor mange ulike måter denne websiden kan se ut: www.csszengarden.com


p {
color: red;
}

Koden over er css og forteller nettleseren at alle avsnitt skal ha rød tekst.

Alle kan lære html & css. Det er ganske enkelt, det er veldig nyttig og super morsomt.

w3schools.com er et fint sted å starte hvis du vil lære mer.

Nå har vi både beskrevet hva som skal vises fram, og hvordan det skal se ut. Mange wesider har også noen kule effekter. Kanskje du kan dra-og-slippe et element, se en meny som oppfører seg lekent, se et slideshow eller liknende. For å få til slike gøye ting bruker vi ofte enda et språk, javascript.

Javascript er litt mer komplisert enn xhtml og css, men fortsatt ikke vanskeligere enn at en hobbyist kan lage mye flott med det.

For å kunne se disse fine tingene vi lager med disse teknologiene med de krøkkete navnene, så trenger vi en nettleser. En browser. Et surfebrett. Det finnes mange å velge mellom, og det finnes mange virkelig spennende. Om du ikke vet hvilken nettleser du har, eller er usikker på om den er morderne og bra, følg med nå:

For at vi som elsker webben, og vil lage nye og spennende ting på nett skal få til å lage ting som fungerer for alle, så må du bruke en nettleser som leser riktig.

Nettleserne må lese vår CSS, xhtml og javascript likt. Så likt som mulig, slik at alle nettleserne forstår hva vi mener. For å bli enige om dette fant noen opp et sett skriveregler. Vi kaller dem webstandarder, en forklaring på hvordan nettlesere skal tolke koden vi skriver. Vi har et eget organ til å sørge for at det er futt i dette prosjektet, de heter w3c.

Her ser du logoen til tre kjente nettlesere, Firefox, IE8 og Opera

Her ser du logoen til tre kjente nettlesere, Firefox, IE8 og Opera.

Hvis alle nettleserne bare støtter disse, så kan de ellers være så fancy som de vil. Så fancy som du vil ha det. Valg er nettleser kan være ganske personlig, du må finne en du liker. En som snakker det språket som gjelder på internett i dag.

Webben har som sakt nylig fylt 20år, og som alle andre 20åringer så snakker webben et helt annet språk enn da den var 2. Den snakker et ganske annet språk i dag, enn i 2001. I 2001 var nettleseren IE6 ny, og siden den gang har vi fått mange mange oppdateringer i webspråkene, og nye nettlesere og nye bedre måter å gjøre ting på.

Det er på tiden å kaste IE6 i søpla, slapp av, koden er resirkulert og kom ut mye penere etterpå

Det er på tiden å kaste IE6 i søpla. Slapp av, koden er resirkulert og kom ut mye penere etterpå. Bildet er smuglånt av spigotdesign.com

IE6 var en flott nettleser 2001. I dag er IE6 utdatert og hører hjemme på museum.
Så du må gjøre meg en tjeneste: ikke bruk IE6. Bruk noe annet, så lover jeg at vi skal jobbe hard for at internett blir enda mer spennende og morsom i framtiden.

Litt usikker på hva du har å velge i?

  • Opera (den norske)
  • Firefox (min favoritt, den frie)
  • Flock (den sosiale)
  • Chrome (laget av google)
  • Safari (laget av Apple, fancy)
  • IE8 (etterfølgeren til IE6, nesten samme ikon)

Med en av disse får du garantert en bedre opplevelse når du surfer. Mange av disse kan også mye annet. De har faner, de er tryggere, de er penere, de har innstikk (plugins) og de kan tilpasses ditt bruk. Se for eksempel hvor mange innstikk det finnes til Firefox.

Får ikke installere programmer på maskinen du jobber på sier du?

Det er ikke alle nettlesere som trengs å installeres, se for eksempel denne lekre saken her fra Opera. Den kan du kjører rett fra skrivebordet, eller fra en minnepinne, slik at du alltid har en nettleser for handen.

Har vi en deal?

PS: det foregår nå en norsk kampansje for å få folk til å slutte å bruke IE6. Du kan lese mer hos tekniskbeta.no, Aftenposten, BT og dagsavisen. Børge holder trådene samlet i denne saken som vokser seg større og større.

Anders Brenna i TU har også delt en presentasjon med info på saken:

Fritt fram på nett?

Brukerdeltagelse, fra problem til ressurs. – Eller hvordan gjøre leseren til din beste venn.

Det er mitt inntrykk at var debattens kjerne.

På onsdag var nettdebatt oppe til diskusjon ved informedia og et knippe særdeles kompetente mennesker var samlet inn i regi av Infomedia & Fritt Ord ved Elisabeth Eide og Helle Sjøvaag.

I panelet:
Panelet var imponerende sterkt. Mye bra folk

Panelet var imponerende sterkt. Mye bra folk.

Debatten var konstruktiv, og for meg virket det som alle var ganske enige i det meste. Det er likevel er viktig å ta debatten, da verden ikke er slik vi muligens er enige om at den bør være.

Her er notatene mine fra debatten, om noen bryr seg:

Jeg har mange tanker om hvordan dette best mulig kan implementeres, og har tidligere skrytt av hvordan db.no har gjort det. Jeg gleder meg til å komme tilbake med mer om dette temaet!