De ti språkvettreglene

På juleferie hjemme i Risør gjorde jeg et raid i bokhyllene i min mors bedrift. Jeg jaktet etter bøker som kunne være av interesse med tanke på neste semesters fag. Jeg vet vi skal ha litt om tekst til web, og fant noen bøker som så ok ut. På baksiden av en av dem stod en liste jeg liker, De ti språkvettreglene.

  1. Det er ingen skam å sette punktum
    En leservennlig periode har sjeldent mer enn 22-25 ord.
  2. har du flere ting på hjertet, så si en ting av gangen
    Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.
  3. Vær høflig mot leseren
    Tenk på leseren når du skriver, og velg ord du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske at det ikke er forbudt å å forklare seg.
  4. Bli ikke smittet av substantivsjuken
    Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler – når du kan skrive: Kari høster (inn) epler.
  5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver.
    Sørg for at (hoved)verbet kommer langt til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.
  6. Du skal ikke pynte deg med ord.
    Motstå fristelsen å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskaplig klingende ”påfugl-ord”.
  7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten
    Mener du en spade, så skriv spade – ikke arbeidsredskap.
  8. Sløs ikke med ord og bokstaver
    En kort uttrykksmåte er i reglen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet – når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.
  9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet
    Personord som du, de, dere, jeg, vi er tillat i skrift også.
  10. Bruk ørekontrollen
    Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet, det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.

En morsomhet er kanskje at bruk av store bokstaver (caps lock) er en u-ting på nett, men fordi dette er et slags sitat vil jeg beholde det slik. En annen er at dette språket, dog beskrevet i en akademisk bok, ikke ville falle i smak ved universitetet. I det språket som brukes ved UiB (og sikkert andre læresteder) brytes støtt reglene 3, 4, 6, 7, og ved et ekstra kritisk blikk kanskje 8 og 9. Litt av en hverdag!

Reglene er hentet fra «Journalistspråket» av Finn-Eirik Vinje m/flere.

Denne posten trodde jeg at jeg hadde postet, men det viste seg at den lå på en gammel «hjemmeside» et helt annet sted. Hentet den hit da jeg leste dette.

Folk søker etter finn.no og google!

Kan noe være så snille å peke ut disse folkene vg snakker om?! Søke etter google i en søkemotor.. (eniro.no / Kvasir)

Finn.no er likevel det mest søkte begrepet i oktober, noe som betyr at mange går veien om en søketjeneste for å finne markedsplassen Finn.no. Det er også vanlig å bruke en norsk søketjeneste for å gå inn på den amerikanske søkegiganten Google.De 10 mest søkte ordene er: Finn.no, skattelister, Google, sex, Elkjøp, sudoku, skatteetaten, telefonkatalogen, ordbok og Aetat.

Skattelister mest søkt på nett

Ok, nå godtar jeg ordet «kunnskapskløft» mer en noen gang før.

// Denne posten er btw den første jeg gjør via Flocks bloggeverktøy.

Over og ut.

Infomedia lenke

Lenk en spennende blogstrøm!

Jeg treffer stadig nye mennesker rundt om på SV. Ikke uvanlig dette semesteret er at jeg har lest bloggen til vedkommende før vi møtes. Mye av grunnen er denne strømmen av lesestoff som dukket opp her.

Jeg tok fargene fra infomedia sine nåværende webside, klashet på en tekst og lagde en «80×15-knapp». Vet er usedvanlig lite kreativt, men jeg ønsker virkelig å lenke denne stømmen av infomedia tanker. Det blir sakt at andre også gjør det.

Tenker nå at teksten lett kan misforstås, det er jo ikke UiB infomedia jeg lenker, men bloggstrømmen fra ivrige studenter. Om noen kommer på noe kort med lurt å skrive på lenken, så shoot.

<a href="http://blogs.intermedia.uib.no/planet/"title="Bloggere ved infomedia UiB"><img src="http://www.student.uib.no/~est040/buttons/uibinfomedia1.gif" width="80" height="15" border="0" alt="Infomedia bloggereuib"/></a>

Noen andre varianter:
Blogger fra Infomedia
Blogger fra Infomedia
Blogger fra Infomedia
Blogger fra Infomedia
Blogger fra Infomedia

Filene heter:

uibinfomedia1.gif
uibinfomedia2.gif
uibinfomedia3.gif
uibinfomedia4.gif
uibinfomedia5.gif

Blogging om blogging

Forhatt og elsket. Missforstått og missbrukt. Alle mener noe om det, alle deltar. Jeg «lærte å blogge» av Jill Walker, som underviser i humanistisk informatikk ved HF UiB. Gjennom faget hennes ble vi vist denne flash’n, EPIC 2014.Dette synes jeg er veldig spennende saker, som jeg også har nevnt tidligere.Frodekommode uttalte 18 oktober «Det verste jeg vet er bloggere som skriver om blogging« SorryMac, jeg (også) har en post å poste om dette.Også jeg kjenner jeg begynner å bli ganske «mett» av hvordan fenomenet blir omtalt, særlig i riksmedia (bloggene til de store avisene er skandaløst overlesset av kommentarer som burde vært moderert, men her er tydeligvis demokrati for alle penga), men også i «den norske bloggosfæren» (jeg lærer stadig nye ord..). Poster som «det går treig med blogginga for tiden» er ikke poster jeg får lyst til å lese. Med dette sier jeg også at jeg ikka hadde lest min egen post her, men vi er alle selvopptatte jævler, er vi ikke?Det dukker dog opp spennende poster som omhandler fenomenet. Jeg tenker på poster som dette og på flere poster fra denne spennende bloggen.Makt og blogging er Vampus opptatt av, og oppfordrer her til å «stjele for å understreke» et viktig poeng. For å på denne måten spre tanker/saker som flere har funnet viktig.Så om EPIC 2014 noen gang kommer til å likne på sannheten, har jeg ikke lyst til å spekulere i, men at bloggen som kommunikasjonskanal kommer til å bli viktig, både for større selskap og for forbrukere (som raymond.blogg snakker om) har jeg stor tro på. Men kom ikke her å si at det er bloggen i seg selv som er svaret, men heller at det er et redskap for det det hele handler om: kommunikasjon.