Kategori: go’ord

Latin på Upihl.

Upihl, eller Ulrikke Pihls pikeskole, er et bygg med lese-, data- og undervisningsrom for laveregradsstudenter ved SVF UiB. Nå pusses bygget opp, og i dag oppdaget jeg at de har hengt opp plakater med latinske utrykk i inngangspartiet. Men hva betyr de latinske ordene? Jeg har kastet meg over google i jakten på en overfladisk forståelse.

latin på HF biblioteket

Her: et liknende fenomen på HF-biblioteket. «Amor librorum nos unit», betyr noe sånt som «The love of books unites us» eller på Norsk «Kjærligheten til bøker forener oss».

Plakat på Upihl Midlertidige google-resultat Ca Norsk oversettelse
Ipsa scientia potestas est Herself knowledge power is Kunnskapen selv er makt / Kunnskap er makt
Veritas lux mea (veritas – sannhet, lux – lys, mea – meg?) Sannheten er mitt lys
Facilius per partes in cognitionem totius adducimur we are more easily led part by part to an understanding of the whole Vi ledes lettere del for del, for å forstå helheten
Nil actum repute si quid superest agendum Don’t consider that anything has been done if anything is left to be done. Anta ikke at noe er unnagjort før det ikke gjenstår noe å gjøre.
Divina natura dedit agros, ars humana aedificavit urbes The divine nature produced the fields, human skill has built cities. -Tibullus Den guddommelige naturen har skapt jordene, mennesket har byget byer.
Nullum saeculum magnis ingeniis clausum est To great talents no era is closed.-Seneca For store talent er intet område lukket.
Timendi causa est nescire Ignorance is the cause of fear.-Seneca Uvitenhet er redselens rot
Quo Vadis? (kurt?) Hvor går du hen?
Cogito, ergo sum (endelig en som stod i exphil-pensum) Jeg tenker derfor er jeg. – René Descartes
Qui non est hodie cras minus aptus erit He who is not prepared today will be less so tomorrow. -Ovid Den som ikke er forberedt i dag, vil være mindre så i morgen.
Eo ipso «by that very act» Ved den handling
Vincit omnia veritas Truth conquers all Sannheten beseirer alt
Dies diem docet   Hver dag er den nestes læremester
Dignus est intrare He is worthy to enter Den som er verdig, tre innenfor!
Repetito est mater studiorum Repetition is the mother of studies/learning. Repetisjon er læringens mor
Fallaces sunt rerum species The appearances of things are deceptive. (Seneca)The outward appearances of things are deceiving Utseende bedrar

Jeg er hverken lingvist, logofil eller lokal mester i rettskriving, så forbedrede formuleringer mottas med takk i kommentarfeltet.

Veritas Lux Mea Indeed

Nå har de jommen meg tatt av lysene i taket, og bruker disse sitatene som belysning i stede..
Veritas Lux Mea indeed.

Vox populi, vox dei

En kort tankerekke om fornorsking av IT-ordet podcast. Eller podkast?
Hvordan blogg skrives på norsk var et issue en stund, men roen falt, og jeg har fått inntrykket at det heter ”blogg” på norsk, og ”blog” på engelsk. Weblogg klinger liksom helt greit, så vi godtar den ekstra g-en. Ferdig arbeid.

Så er det podkastingen da.
Jeg ble møtt med ordet på ”offisielt norsk” på mediedagene 06, da NRK flashet litt utstyr i Grieghallen i Bergen. NRK skriver podcast med k, podkast. nrk.no/podkast/
Er det en ok fornorsking?
For å gjøre språkblandingen komplett klipper jeg litt fra wikipedia:

The editors of the New Oxford American Dictionary declared «podcasting» the 2005 word of the year, defining the term as «a digital recording of a radio broadcast or similar program, made available on the Internet for downloading to a personal audio player». The name has aroused some controversy for implying one needs an iPod to listen to podcasts. In fact, a podcast can be any sort of audio file. Some alternate names have been proposed such as the more neutral «netcasting» and «blogcasting».

http://en.wikipedia.org/wiki/Podcast

Den norske artikkelen starter slik:

Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
http://no.wikipedia.org/wiki/Podkasting

Søk i språkrådets sider gir ingen treff, på verken ”podkast”, eller ”podcast”.
Er det like vell en ok fornorsking? – tja.

Hvordan bli et ord da oversatt? Jeg kjøper logikken med ipod og kringkasting (og ikke broadcasting), men hvordan? –Jeg velger å se på hvem som tar slik teknologi i bruk tidlig.

Ny teknologi tas ofte i bruk av teknofile mennesker som liker å leke med slikt, på hobbybasis. Vi kjenner amatørers bidrag til utviklingen av radioen. Men gutter som leker på datarommet velger jeg å se bort fra. Se tredje gruppe.

Kunstnere liker også å teste ny teknologi, ofte for å finne deres begrensninger og muligheter for nye prosjekt. Kommer du på noen kunstnere som har laget noen ord?

En tredje innlysende gruppe er firmaer som jobber med ny teknologi mot et kommersielt marked. Vi nerder har en smårar forkjærlighet for fremmedord, låneord, trestavelsesforkortelser og pinelig korrekte beskrivelser. Det va’kke oss?
If anybody knows to kill a good story with facts..

Så i hvilken grad har de store aktørene muligheten til å ”ta” et ord som podcast? Når aktører store som NRK benytter en fornorsket variant, gir de i samme omgang dette ordet til folket? Og i så fall, gjorde NRK dette? Kuppet NRK podcasten, og gjorde den om til en podkast?

Overskriften oversettes som kjent med ”folkets stemme er guds stemme”. Er det kanskje ikke folket som er gud, men NRK? Medieguden nrk :)

Å sette vanskelige ord på tilværelsen.

Språk er trendy som aldri før, og ok jeg har kanskje en svakhet for fremmedord, låneord og tøyseord. Jeg er derimot ikke glad i sprøe fornorskinger. I denne teksten sveiper jeg innom ord som jeg mener beskriver min, og sikkert mange andre deltageres, tilværelse i den digitale, såkalte «iPodgenerasjonen». Det skal fremmedord til for å sette oss i bås.

The metrosexual, he says, is an urban male of any sexual orientation who has a strong aesthetic sense and spends a great deal of time and money on his appearance and lifestyle. – Mark Simpson, oppfinner av termen «metrosexual»

Å fundere på om det er metroseksuelle vi er, kan by på hodebry nok. Personlig synes jeg det innebærer å svelge en del kameler. David Beckham nevnes f.eks. som metroseksualitetens ikon. Å ha Beckham som forbilde har jeg ikke noen tro på at det kan komme noe godt ut av. Dette er likevel ikke en bortkastet tanke, jeg misstenker mennesker rundt meg å være mye flinkere til å shoppe, pleie hår og negler, enn for eksempel å bygge en gapahuk. Heldigvis kan vi gå på bar når det regner ute, og det er likevel stort sett tak over de fleste gatekafeene.
Ok, den metroseksuelle mannen er vist nok i stand til å overleve i villmarken, men dog kanskje ikke uten Arman survival kit. Student-TV har også tatt en titt på konseptet. Så kanskje unge menn i byer er metroseksuelle i større eller mindre grad, bevist eller ubevist.

Men tilbake til iPodgenerasjonen. Et fint ord, men svært lite presist. Kanskje først og fremst liker jeg det dårlig fordi det tar et egennavn (iPod). Og foreldrene våre (mennesker i alderen 45-60år) har da også iPoder. MP3generasjonen (eller kanskje «.mp3-generasjonen»ï¿½) er kanskje bedre, uten at det begrenser alder på noen måte.Jeg vil betegne de fleste av vennene min som nerder. Dette på tross av at briller tykke som colaflaskebunner, mattekunnskaper og intens interesse for alver mangler. Og mindre nerdete egenskaper som trening, cafébesøk og dateing er vanlige fritidssysler. (Nerd er forresten også et ord som er i ferd med å gå i oppløsning, hvem er i 2005 ikke en nerd?) Moderne urbane menn med teknofile tendenser; det er den teknoseksuelle mannen jeg beskriver.

Technosexual (a portmanteau word combining «technological» and «metrosexual»), previously used to refer to an individual with a sexual attraction to machinery, is a term recently redefined to describe a person (usually a male) with a strong aesthetic sense and a love of gadgets.- http://en.wikipedia.org/wiki/Technosexual

Technosexual.org er faktisk en webside, men uten innhold. Kun denne definisjonen.

technosexual (tek.noh.SEK.shoo.ul) n. A person with a strong aesthetic sense for fashion and a love of technology. «â‚¬ï¿½technosexuality n.

(subdomenet info.technosexual.org inneholder derimot en del mer, bl. a. dette glimrende slagordet «A guide to the Geek in need of style, and the Stylish in need of geek») Det er mange i min krets som faller i denne kategorien. Hadde termen omhandlet jenter, så hadde listen blitt enda lenger. At jeg skriver dette i dag, beviser kanskje ikke annet enn at jeg ikke henger med i tiden slik jeg liker å tro jeg gjør. Artikkelen «Er du teknoseksuell?» ble publisert i Dagbladet 12 mars 2004. Temaet er foruten her omtalt flust av steder rundt om på nettet. – google.comTeknoseksualitet inneholder konseptet metroseksuelitet, og metroseksualitet inneholder flere utriveligheter enn David Beckham.

«dandyish narcissist in love with not only himself, but also his urban lifestyle & gadgets; a straight man who is in touch with his feminine side but has fondness for electronics such as cell phones, pda’s, computers, software, and the web.�»
-http://info.technosexual.org/

Dette er definisjonen fra opphavsmannen av ordet, Ricky Montalvo. Teknoseksualitet innebærer altså et element av narsissisme. Dette måtte jeg også slå opp, snakk om å pakke vanskelige ord og begreper inni hverandre. Men vi har altså Freud å takke for bruken av ordet, og Narkissos historie kan du lese mer om her. Men vi er altså selvopptatte, overfladiske og egoistiske. Vell, dette er jeg kanskje sant tenker jeg, og jeg tror dessverre dette er generelt for hele samfunnet. Det er lenge siden jeg har hørt snakk om dugnader. Elementer i samfunnet som tradisjonelt samlet folk, religion, torghandel… det mangler.

Gud har aldri vært dødere i dag. Jeg mistenker mine generasjonsfrender å dele min agnostiske tilværelse. Vi handler ofte på nett, og møtes ikke av praktisk årsaker, men av sosiale. Generasjonen vår har ingen saker vi brenner for. Politikk er ut, vi har ingen krig, vi har penger nok og fritiden kan vi bruke til hva vi vil. Vi er antakelig latere en våre foreldre, selv om de kan smykke seg med den flotte tittelen «dessertgenerasjonen». Med det er vi også feitere, noe vi muligens arv fra våre lubbene foreldre. Ordet «bortskjemt» lever, men vi er det nok alle. Det skal mye til å få oss engasjert. Jeg begynner her å nærme meg en konklusjon som skulle tilsi at den urbane moderne man er en drittsekk. En usosial, egosentrisk man som bare interesserer seg for ting som gjør at han ser bra ut, har nye teknologiske leketøy og ellers har en pessimistisk filosofi. Vi er late, kravstore og usympatiske. Dette er dog helt galt.

Teknologien har ikke gjort oss mindre sosiale, heller tvert i mot. Ikke latere, men mer teknisk anlagt, og muligens kapable til å løse problemer på en mer moderne og teknologisk rettet måte. Men at vi har blitt mer eller mindre usympatiske enn våre foreldre har jeg ikke noen bevis for, jeg velger å tro vi stort sett er alrighte folk. Dette kommer jeg tilbake til i morgen. (jeg har en post om den sosiale mp3generasjonen i komminga..)

Er du hardcore?

«Ingenting som er gratis er verd å ha» sies det. Det er ikke sant når det gjelder radio. Radio, i motsetning til andre medier, er det tydligvis en oppfatning om at skal være gratis. Radio i 2006 betyr på nett, og kanskje helst som podcast. Hardcore er en podcast. Hardcore en nærmere bestemt studentradioen i Bergen sitt spillmagasin. Hardcore er det eneste radioprogrammet jeg hører hver uke.

Dataspill er dyrt. Det er dumt å bruke 400kr på et spill du ikke får noe glede av. Det er derfor fint å ha en gjeng studenter, som har et fornuftig forhold til penger, og mye spillerfaring, til å spille spillet for deg føst. Det er det gutta (og piken, for det er minst ei hardcore-frøken) gjør for deg. De tester spill. Nye spill. Dyre spill. Mange spill. Spillanmeldelser, info om spillbransjen, personligheter i spillbransjen og rykter. Det er mye dritt du kan abonnere på via iTunes, men hardcore er 30 minutter kvalitet, hver uke.

Her er xmlfeed’n fra itavisens freecast.

Apropo hardcore. Hardcore er et utrykk å legge merke til. Den naturlige oversettelsen vil kanskje være «den harde kjerne» eller «hardbarka». Jeg brukte dette utrykket i betydning hardbarka i en samling mennesker med en betydelig høyere alder en min egen. Jeg ble da straks beskyldt for bruke et upassende uttrykk. Hardcore for dem hadde med porno å gjøre. Jeg har slått uttrykket opp i wikipedia og wiktionary’n.

Hardcore som en adjektiv:

1. Having an extreme dedication to a certain activity; diehard. He’s a hardcore gamer.

2. Resistant to change.
3. Obscene or explicit. hardcore pornography

Dette er fra wiktionary’n. Her er det tydelig at ordet først og fremst brukes om spillere (først og fremst dataspill vil jeg tro) og om pornografi. Jeg tar ikke feil når det er førstnevnte betydning studentradioens spillprogram vil vedkjenne seg. I wikipedia fant jeg en liste med musikksjangere.

Eksempel:

Hardcore punk, a more intense version of punk rock

Dette ser jeg på som at ordet også brukes som «hardbarka», slik jeg engang ble hysjet ned for å gjøre. Jeg ser med det ingen problemer med å kalle min bestemor for en hardcore strikker, eller bestefar for en hardcore båtpusser. Og det bør med tiden bli hardcore stuerent å bruke hardcore som et adjektiv. (samme hva spraakraadet måtte mene om saken)

NM i fotofikling

Igjen dukker det opp en ord å bli glad i: fotofikling. Adobe har et eller annet sted en lang liste over hvordan det tydelig patenterte og beskyttede ordet «Photoshop» kan brukes. De ramser opp eksempler på hva som er galt og riktig. Ã… photoshoppe noe er ikke riktig, men å behandle noe med Adobe Photoshop©™ er korrekt. Et bilde er ikke photoshoppet, men behandlet med «¦Det naturlige navnet på denne konkurransen hadde kanskje vært «NM i photoshopping», men det ville neppe ha gått gjennom Adobes regelverk. Fotofikling; tenker den kom som en overraskelse ja. Godt mottatt er ordet i alle fall.Jaja, men så til arrangementet da. Jeg fikk ikke med meg at dette gikk av stabelen i det hele tatt, men du verden, NRK dekket dette. Jeg fikk ikke sett det på TV, jeg får ikke sett så alt for mye på TV. Heldigvis har vi webTV. Dessverre er ikke NRKs webTV god nok enda. Jeg skal på do en tur, men kan ikke sette på pause. Hva er det for noe da?!I dag satt jeg meg ned for å se saken i sin helhet. Men dette arrangementet kunne ikke sees lenger, fordi det hadde en tidsbegrensning for hvor lenge det kunne ligge på nett. Hva er det for noe da?! Det er jo for pokker NRK som laget hele produksjonen (som ikke så like profft ut som det vi er vant til fra statskanalen), hvorfor kan den ikke ligge ute til evig tid?Så jeg fikk ikke sett mer en de første 10-15 minuttene. I løpe av denne tiden fikk jeg ikke se noen deltagere, eller kunstverk. Saken ble heller vinklet mot «gamle» fotofiklere, som Andy Warhol, i starten. Ikke noe typisk anslag.Fordelen med det digitale mediebilde, er at ting publiseres på nett. (og der bør det bli NRK!) Så jeg har da sett resultatene fra denne konkurransen.For å være ærlig er jeg voldsomt skuffet. Vinnerbildet er så langt i fra hva jeg mener er god manipulering, og mange av bildene i finalerunden synes jeg hører hjemme på gutterommet hos nysgjerrige nybegynnere (slik som meg selv). Når det kommer til håndverk, så vill omtrent alle grafiske designere, fotografer, illustratører og en horde med hobbyister i Norge overgå det vi ser fra finalen. Ikke for å tråkke vinneren på tærne, men når dette nivået holder til seir, så synes jeg ikke at konkurransen virker særlig tungtveiende.Det er ikke bare jeg som synes NM i fotofikling framstår som en fiasko, se på debatten hos NRK her.Men at det faktisk avholdes en slik konkurranse på nasjonalt nivå (ikke bare på nett og på LANs) er flott. Ordet fotofikling er også fantastisk, endelig et nyord jeg virkelig liker.Vi vil se mer, vi vil se bedre, og vi vil se det på webTV!