Lightbox er en WordPress plugin, som på en fiffig måte lager en fullskjermsvisning ved popups. Installering var som vanlig i WordPress ganske smertefritt. Scriptet tar bildetagger og lager «overlay popups». Det er skrevet i java, og gjør i praksis at den lite brukervennlige måte jeg presenterer bilder på (linker som åpnes i samme vindu, en slags blindvei for surferen) nå faktisk er blitt en ganske så praktisk ting, da bildene nå spretter opp over siden, og fjernes ved å klikke på dem igjen. Problemet er at de ikke ser ut til å samarbeide særlig godt med iimage gallery som genererer thumbnails her på siden. Her er noen nye bilder du kan teste på.
Til slutt vil jeg oppfordre til å følge i1277s råd, og fikse deg noen friske RSS ikoner på siden din. Det kan du laste ned herfra. Det har jeg gjort. 
Innlegg (RSS) kommentarer (RSS)
Skrekkelig NTNUtrolig
Bli du skræmt no? (Ny reklamefilm for NTNU)
Denne reklamefilmen for/fra NTNU har fått en del omtale i avisene i dag. Jeg synes dette bare er morsomt. Skulle vært gøy å vite om de faktisk får flere religionshistorikere på NTNU neste år :) Og en ting til, Apple fikk en del pepper for å lage en reklamefilm for sin nye Intel prosessor som er et plagiat. (les mer, og se selv) Denne fra NTNU er ikke et plagiat, men en parodi. Kan all film parodieres fritt? Selv om det i større sekvenser kan missforstås som samme film? (gjelder da ikke NTNU sin)
Open source lydbøker sier du?
Ja jeg gjør det, uansett hvor merkelig det kan høres. Det viser seg faktisk at lydbøker også er en vare det er mulig å få gratis på nettet, også for deg som vil holde mediebiblioteket ditt utenom piratene. Librivox er nettsiden, og frie lydbøker på nett er misjonen. Uten at jeg skal skryte på meg noe særlig kjennskap til konseptet, så mener jeg det fungerer slik: Når bøker blir «gamle nok», så omdefineres de ut i det Librivox har lært meg at heter public domain og da er rettighetene til å utgi dem borte eller noe i den duren. Det betyr at Librivoxsamfunnet kan lese dem over i digitalt format, og dele dem.
Er dette virkelig så bra som det høres ut?
Vell, det er ulemper. Bøkene leses inn av frivillige «amatører». Dvs at det ikke er den samme personen som leser hele bøker. Dette kan være irriterende, særlig når det skifter meller personer med svært ulik stemme. å være flink til å lese er heller ingen egenskap som kreves for å være frivillig i Librivox, på tross av dette synes jeg det jeg har hørt har vært bra nok. En annen ting som kan være et irritasjonsmoment er oppdelingen av bøkene. Når det ikke er samme person som leser, så åpnes og avsluttes hvert kapittel med leseren som sier navnet sitt, og en kort setning om at «this book is in the public domain, for more info and books check out w-w-w-dot-librivox-dot-org». Noe lesere klarer også å putte inn URL’n til sin egen webside. Dette deler historiene opp litt mer en hva som er ønskelig.
Kul teknologi.
Librivox sprer innholdet de skaper på freshe måter. Web-download, torrents og podcasts. Lyden kan streames eller downloades. Du kan også stort sett velge lydkvalitet og filformat. Så langt har jeg hørt Treasure Island og Alice in Wolderland i sin helhet fra Librivox, og jeg kommer nok til å laste ned mer. Om du også er en hund etter lydbøker, og ikke har ræva full av penger, så kan jeg lett anbefale turen til Librivox. (den siste der fikk nesten hele posten til å se ut som en reklame for siden, jaja.)
Kjedeblogging om bøker
Først i dag har jeg fått med meg at en slaks kjedeblogging om bøker har foregått rundt om på webben. Jeg, i min lille boble, fikk ikke snusen i denne kjeden før jeg sjekket statistikken på siden min og så at det har kommet folk herfra.Jeg kan spore meg tilbake å se at denne «utfordringen» har vært innom flere infomediabloggere, og mange mange til. (i1277, Hjorten, Bingo …)Jeg blir faktisk oppfordret til å avsløre min heller slanke bokhylle, og barnslige smak til verden. Du verden!
1) Hvor mange bøker eier du?
Det skulle det det være mulig å telle. Ikke alt for mange, jeg velger å tro at det papirløse samfunnet har en sterk rot i bokhyllen min. Hadde det bare vært film.. Da jeg var 14 og oppdaget at jeg begynte å fylle en bokhylle med VHS-kassetter, så bestemte jeg meg for at jeg ville ha film i stede for bøker i bokhyllene når jeg blir stor. Slik blir det nok ikke, men en god blanding, det blir det.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
3) Hvilken bok var den siste du leste?
I fag er det «rules of play» og overnevnte databasebok. Jeg fikk en fin bok til jul, «hvordan bli en kreativ fotograf«, den er jeg ca halvveis i, men synes ikke jeg har nok tid. Ellers er jeg avhengig av lydbøker, og hører på lydbok hver eneste dag før jeg sovner. Hørte Anne Kaths «Krig og Fred og Religion og Politikk og sånn» i forrige uke. Jeg hører på «De dødes tjern» av AndrƒÂ© Bjerke (enda en gang) mens jeg skriver nå.
4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Den første er den lille prinsen av Antoine de Saint-ExupƒÂ©ry, lett. Jeg har sansen for barnebøker, sikkert fra min mor, som var student da jeg var liten, leste mye bra for meg. Den lille prinsen var en favoritt da, og er kanskje fortsatt det. «Kapitlet» om Reven som vil bli temt er kanskje det fineste skrevet noe gang (dog oversatt til engelsk i min versjon, da jeg ikke kan fransk). Skatten på sjørøverøya av Robert Louis Stevenson. Ellers er det ikke mange bøker jeg har lest mange ganger. Gummi-Tarzan har jeg lest for fetterne mine, så da stiger tallet. Når det kommer til å lese for andre, så gleder jeg meg til å lese den lille prinsen for nevøen, som (notat til meg selv) bør få denne i bursdagsgave. Astrid Lindgren har jeg også likt god, så Brødrene løvehjertet og Ronja Røverdatter bør telle med. Alle Harry Potterbøkene har jeg hørt om og om igjen til det kjedsommelige på lydbok mens jeg lager mat. Var det bare barnebøker? Hm, det sier sikkert mer om meg en planlagt.
5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg:
Jeg ser at i1277 begrenser sin begeistring for denne «kjede-bloggingen», og jeg er lett enig. Når dette typen oppfordringer kommer på mail pleier jeg å slette dem auto, på tross av alle årene med uflaks som vil forfølge meg. Ironisk nok er det noen mennesker rundt meg som kunne finne på å dele sin bok-interesse. Ingvild, Frodekommode, Marte, Marthe og dietrovetro.
Nye bilder, gamle feil, om igjen.
Jeg tok med meg kameraet på åpningskonserten til Bergen Student-TV forrige søndag. Herr Nilsson stod på scenen. Dette er andre gang jeg har tatt bilder på konsert, første gang var med Shoot the dog i oktober i fjor. Her er bildene fra den gang. Jeg trodde jeg lærte noe den gang. Det røde lyset er slitsomt, blitsing i lysshowet gav muligheter, og automatikk funker dårlig. Jeg sa også til meg selv at jeg skulle prøve med noe høyere ISO-verdier for å få skarpe bilder.Generelt for kvelden brukte jeg 18-70mm objektiv, blender så langt ned jeg kommer (3,5-4,5) og lukker på mellom 1/30 til 1/8, ISO 200. Jeg mener å ha lest et sted at grensen for handholdt uten blits ligger på 1/60, så jeg er nok i grenseland.
Tingen er at jeg stort sett gjorde de samme feilene denne gangen som sist, selv om jeg burde ha lært noe. Mange av bildene ble uskarpe. Mange. å prøve å ta bilder med automatikk funker dårlig. Kameraet mitt (Nikon) ønsker å ta «perfekte» bilder, og da må det alt for lang lukkertid til for å få skarpe bilder i det begrensede lyset i lokalet. Jeg tok med andre ord alle bildene med manuelle innstillinger. Bildet over er et av de veldig få som bli ok i rødt lys. Jeg vet ikke hva det er med dette sterke røde lyset som brukes på scener, men det er vrient å ta bilder i. Se på høyre handa til bassisten, ser ut som den er av lava. 
70mm, 1 sekund, stativ. Ja, jeg hadde med meg tripod, og satt dette opp på mesaninen bakerst i lokalet.
Det er mye som kan fikses «in the post», og å lage sterke kontraster i sort/hvitt synes jeg gir en fin effekt. Dette bildet er kanskje det eneste jeg synes er godt nok fra konserten. 
Herr Nilsson hadde både med seg banjo og fele på scenen, skal ikke si annet enn at de rocket lokalene grundig. 
Dette bildet funker kanskje også, men her synes jeg det mangler «liv».
For liv manglet det egentlig ikke på i det hele tatt. Gutta (og frøkna) både snakket, lo, drakk te og smilte. Her kom de ut av det, etter en spøk. 
Herr Nilsson har to trommiser, det er heller uvanlig, er det ikke? Dette bildet er langt fra skarpt, men her mener jeg bildet viser at teknikk ikke er alt. Her forteller ansiktsuttrykket alt. Ja, dette er mens latteren er på sitt beste. Trommiser bør le mer, dette smitter på publikum.
Vell, et typisk bilde for kvelden. Forskjellen på dette og de 57 andre er bare at dette hadde vært glimrende, om bare øynene hadde blitt skarpe. Tror jeg hadde fått det til om jeg hadde økt ISO’n litt.Alt i alt for kvelden er jeg litt sint på meg selv over at jeg ikke lærer. Men neste gang, da skal jeg klare å ta hodet med meg når jeg pakker fotosekken. Slenger til slutt med noe bilder som har sneket seg med på siden uten å ha vært nevnt.
