Stavelin.com

CC er en flopp, gå tilbake til handlelisten din. Det er ingenting å se her.

— Creative Commons er etter min vurdering en flopp, i den forstand at den i veldig liten grad er etterspurt av våre medlemmer. Det er ikke der deres hovedfokus er nå. Fokus ligger på å få betalt for bruk, blant annet for fildeling, ikke ytterligere å legge til rette for muligheter for gratis bruk

Det du leser her er ordene til Irina Eidsvold Tøien, juridisk sjef i TONO, i følge Martin Bekkelund.

At en dinosaur i TONO anser CC som en flopp er ingen overraskelse. Men jeg synes spørsmålet som følger er rettmessig: hvorfor er CC IKKE en flopp?

Som blogger og hobbyfotograf kan jeg lisensiere greiene min i CC på bloggen og på flickr. Flickr er et av få nettsteder som har CC-lisenser bygget inn i systemet. Og hvorfor? Caterina Fake (misstenkelig etternavn), som var med å stifte flickr sitter i CC-styret.

Dette resulterer i at jeg med ujevne mellomrom blir kontaktet av folk som vil bruke bildene mine, ut over lisensen. De fleste som låner bilder slik spør sannsynligvis aldri.
Jeg liker CC, for det lar meg selv bestemme hva andre kan (lovlig) gjøre med mine greier, men det har ingen imperativ makt og styrke slik som (c). Ikke mentalt i mitt hode i alle fall. Jeg er klar over at det har vært rettsaker der CC-lisensiert materiale har vært missbrukt, og CC-lisensen sådan har bevist sin styrke.

CC forblir svakt før de får «kritisk masse». Har de det? Hvorfor har ikke flere store nettverk for deling av materiale under CC som valg?

Dette er mer en ideologisk kampanje for å spre kunnskap om mulighetene til alternativer til (c), og i alt for liten grad en faktisk tilretteleggelse for å CC-lisensiere.

CC er utarbeidet av jurister, som gjør ting litt vanskeligere enn strengt talt nødvendig. Det er, i motsetning til mange andre frie lisensieringsordninger, initiert av byråkrater, ikke «den skapende part», altså de som lager opphavsverk. Dette missliker jeg sterkt. Det er et plaster på såret at de har klart å bygge opp organisasjonen sin på en bedre måte enn hva nerdene eller musikerne eller fotografene eller filmskaperne osv muligens ville ha gjort. Det er lettere å akseptere GNU-manifestet, enn historien til CC. Og CC-historien er er vakker, men ikke like bedårende eventyr som GNU. Jeg får litt vondt i hodet av jurister.

Finne materiale og lisensiere materiale, det er det det handler om..

Når jeg skal finne CC-lisensiert materiale (jeg bruker det når jeg lager presentasjoner), så er ikke det veldig enkelt. Da er det enten rett på flickr, eller via search.creativecommons.org.
Her sliter CC med samme problem som «public domain» materiale. Når opphavsretten går ut på dato, hvordan finner vi da igjen materiale? librivox.org er et forbilledlig eksempel, men hvorfor har f.eks. ikke bibliotekene (bibliotekarer kan være kule folk) et tilsvarende prosjekt på landsbasis her i Norge?

Det finnes mye kule greier det ute, men det er slett ikke enkelt å finne.
Du kan få mange flere gratis bøker og lydbøker enn du tror, Librivox har jeg snakket om før.

Vi mangler et fungerende system distribusjons-organisering for denne typen materiale.
Det er ikke lett nok å finne materiale. Det krever kunnskap å lisensiere eget materiale. Det krever oppmerksomhet og overtalelse for å få med de store aktørene.
CC er kanskje ingen flopp, men så langt heller ingen braksuksess.

Det står på deg, DU må CC-lisensiere materialet ditt. Uten gode forbilder skjer det ingenting.
Hvis CC ikke oppnår et eller annet mål for «kritisk masse», så har det liten hensikt, og dinosaurene i TONO får rett. Nå kan du gå å redigere om noen lisenser på noen av tingene dine. Du finner ut hvordan her.

For å svare på spørsmålet:

– trenger jeg din hjelp.

Hvorfor er CC ikke en flopp?

Det er vanskelig å komme unna en slik post uten å lisensiere den under CC, so here goes:

Creative Commons Crazy Crowd av Eirik Stavelin er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens.
Basert på et verk på adresse stavelin.com.