Web – Side 12 – Stavelin.com

Flickr som reklamekanal, smart.

Tidligere nevnte photowalkthrough.com har en gruppe på flickr. Det er de ikke aleine om. Dette har blitt en populær kanal for deling av digitale bilder, og der folk samles er det aktuelt å reklamere. Ved å se på de «All time most popular tags«, så finner vi bare et merkevarenavn: nikon. Hvorfor?

Hvorfor tagger folk bildene sine med reklame for utstyrprodusenter? Jo, det har seg slik. Nikon har en «konkurranse» på gang, Nikon Stunning Gellery. En flickr-bruker kan tagge bildene sine med «nikonstunngingallery» og slik bli funnet til bruk for denne kampanjen. Premien er å bli brukt på Nikon sine sider, og så vidt jeg kan se, ikke noe mer. Likevell er det pr nå 10.540 bilder tagget med «nikonstunngingallery», hvem vet hvor mange som ser disse bildene, og i den sammenhengen må bruke ordet «Nikon» for å formidle det. Sansynligvis mange, og av dem igjen mange som er potensielle kunder av, nettopp Nikon. Hvordan velge ut interessante bilder i en slik stor mengde:

If you want to check out likely candidates for the Nikon Stunning Gallery the next days, use Flickrs own «Interesting» feature. See the pictures people have tagged for Nikon rated by how interesting they are. sitat: brilliantdays.com

Denne kampanjen er en briljant bruk av «nye media». Denne typen markedsføring kommer vi til å se mer av. Bruk av datakraft handler for tiden mye om å få kundene til å gjøre bedriftens jobb, dette er et stjerneeksempel.

Lovlige og ulovlige MP3er, et kaos

Det begynner å bli en stund siden jeg skreiv om at EU parlamentet ville innføre en lov som gjør dagens ungdom til kriminelle. Den loven gikk igjennom.
Vi har lover mot illegal kopiering av musikk i Norge også, lover Politiet si de ikke vil håndheve. Snålt. Det begynner også å bli en stund siden jeg sist så John Lech Johansen på TV, hvor har det blitt av engasjementet?

Problemstillingen har på ingen måte blitt mindre aktuell.Vell, det står i nettavisene nesten hver eneste dag. Noen krangler om rettigheter til digital musikk. Jeg trodde at musikkbransjen klaget for musikk du kunne ha hatt solgt hvis de ikke konkurrerte med piratene, men i dag leser jeg at CD-salget i Norge stuper. Likevel viser det seg at folk hører stadig mer på musikk, db vinkler saken mot at kvinner stadig laster ned mer. Slik jeg ser det, så er dette enkelt.

En bruker på jakt etter digital musikk har noen få valg, med ulike vanskelighetsgrad. Hvor enkelt det er å skaffe seg musikk mistenker jeg er like viktig som om musikken er «lovlig». Politiet i Norge sier at de ikke kommer til å håndheve denne typen kriminalitet. Hvorfor har vi lover som ikke håndheves? Tilbake til poenget: her en de fire vanligste(?) måtene å skaffe seg digital musikk på.

Last ned fra iTunes music store eller MSN Music (og/eller digitale musikkbutikker). Koster litt penger. Jeg har bare testet iTunes nettbutikk, og synes prosessen kunne ha vært svært mye enklere. Det tok alt for lang tid å registrere seg, og musikken kommer med Apples kopisperre (DRM).
Ripp en CD. Relativt enkelt, er lovlig hvis du eller en venn eier CD»â€žï¿½n.
Få digitale filer fra en venn. Om filene overføres via webben, på en brent CD eller et annet medium spiller ingen trille, lovlig hvis du eller vennen eier plata. Enkelt.
Last ned via tradisjonelle nedlastningsprogrammer (kazza, bearshare, DC++, soulseek, torrentklienter, osv..) Dette varierer i vanskelighetsgrad. Enkelte programmer en svært enkle (kazza, soulseek m/venner), andre krever mer kunnskap og innsats (DC++, torrent). Musikken er i hovedsak piratvare, men stort sett enklere å få tak i en via den lovlige varianten i punkt 1.

Den helt klart enkleste måten å få tak i digital musikk er å få den av en venn. Der musikkbransjen virkelig skyter seg i foten er ved å ikke lage systemer som er enkle nok. Et resultat av dette er uheldige vaner hos kundene.

– Men dette er tungt når publikum først har vennet seg til at musikk på nettet er gratis, sier Johansen.(Adm dir. Emi)

Det er viktig å skille mellom skurker og kunder. I MP3krigen har til tider kundene blitt behandlet som problemet. Jeg tenker ikke bare på saken der stortinget ville forby ripping av CD»â€žï¿½r, men også mer «dagligdagse» uttalelser som «iPod-brukere er tyver«. Dette var det, etter itavisen, Real Networks-sjef Rob Glaser som sa. Real er for ordens skyld en konkurrent av Apple og Microsoft på salg av digital musikk. Uttalelser som dette tjener ikke Real på i lengden, hvor mange millioner iPod-eiere finnes?
– Mange. Med store bokstave og liten teskje: kunden velger enkleste løsning. Så lenge det er enklere å få tak i piratmusikk enn kjøpt musikk, så taper musikkbransjen denne krigen. Mange vil betale for musikk når det dukker opp gode nok løsninger, til fornuftige priser. Her må bare musikkbransjen sette seg ned å lage gode nok løsninger. Dette kommer til å koste en arm og et bein, men de som ikke hiver seg på bølgen nå, de kommer ikke til å leve svært lenge.
Det er også betenkelig at det bare er IT-selskaper som så langt har skapt seg et navn innen distribuering av digital musikk. Hvordan kan det ha seg at plateselskapene ikke selger sin egen musikk? Det er utvilsomt en dyr startkapital for denne typen næring, men har de ingen tro på sine egne produkter?

Podkasting med Apple

I dag er siste dag for mediedagene, og er såkalt «åpen dag». Grieghallen har vært stedet der ulike bedrifter har vist fram sin nyeste teknologi (stuff), Newton (NRK) har hatt show og fotballnerdene fra Tufte spilte kamp mot medielaget (div bransje folk, TV2 Davy m/venner). I dag er den eneste dagen jeg har jobbet for festivalen, og jobben var topp: hjelpe hvermansen å lage sin egen podkast på Apple sin stand. De fleste bloggere vet nok at podkasting er syndikering av multimedia via en xmlbasert strøm, men det gjør ikke mannen i gata. At dette er svært enkelt er tydligvis også ukjent. Dette gjorde at det var en svært trivelig jobb å snakke folk gjennom prosessen, det er nesten litt for enkelt å gjøre dette i iLife med Garageband og iWeb. Forskjellen mellom rss feeds fra blogger og podkasting/videopodkasting er ikke stor, med iWeb mer du ikke forskjelden i det hele tatt. Ikke et XMLatributt å se noe sted.Her er forresten menneskene i Grieghallens lydstrøm. (egentlig kun en demo for hvordan ting funker)Nå er det bare gullruten (som du også kan se på tv2) og etterfølgene fest som gjenstår, så er festivalen over. Disse dagene har vært fyllt med så mye moro, og så lite jobbing, at jeg lett er med også til neste år.

Populære lister

For en tid tilbake skreiv jeg om popurls.com som er en samling dynamisks lister over hva som er hot på nett. Allerede før det hadde jeg laget min egen topp20 liste over de bildene som blir klikket mest på her på min side. I dag dukket det opp enda en liste, en som fikk noen puslespillbrikker til å falle på plass.I den siste tiden har trafikken økt ganske mye her, uten at jeg har noe godt svar på hvorfor. Skrivefeilene blir det ikke færre av, og jeg skriver da om det samme nå som før? – Så leste jeg denne fra sonitus. Så vidt jeg kan gjette så er det hjorten som skriver:

[…] Så over til noe helt annet. Bloggbarometer.no er fortsatt i beta og en relativt fersk tjeneste som tar mål av seg til å være et samlingspunkt for norskspråklige blogger på nettet. Bortsett fra at de skriver blogg’er i introduksjonen sin så er det selvfølgelig vel og bra, men en ting jeg lurer litt på er følgende: Hvis man går inn under menyen “Katalog” på siden deres så kan man velge et alternativ som heter Topp Blogger. Der får man opp en liste over blogger basert på en eller annen form for rating. Toppbloggen der er Alltid Ultra med en rating på 83. Tett fulgt av Eiriks digitale lekeplass på 77 og Thomas M. på 75. Det jeg naturligvis lurer på er hvordan man kommer frem til denne ratingen. Er det noen som kan svare meg på det?

Ah! Tenker jeg. Jeg la meg selv til på i dette bloggbarometeret en tid tilbake etter å ha funnet siden hos Sancti. Jeg må si at jeg er like spent som hjorten på hvordan denne listen funker. Dette kan kanskje forklare hvorfor trafikken har økt? (her er listen som omtales)Så til en liste jeg er 100% sikker på hvordan fungerer, og hemmeligheten får du også, gratis.Jeg bruker et innstikk til wordpress som heter Click Counter. (ups! Denne fikk Firefox»„¢n min til å krasje siste jeg testet den) «Click Counter» teller hver gang noen klikker på lenker her på bloggen, og legger dette inn i databasen. Det som klikkes mest på er bilder. Foto. Da antall klikk lagres i databasen som et tall, kan jeg også velge å hente lenkene (som egentlig er bilder) ut etter flest klikk. Ved å bruke den omdiskuterte eval() funksjonen (innstikk), putter jeg phpkoden som henter ut bilder (lenker) fra databasen i en fil, som jeg inkluderer i en side. Jeg sørger i samme slengen med at lenkene som hentes ut formateres slik at de passer med scriptet jeg bruker for å lage miniatyrbilder. Dette ble helt sikker for teknisk for de som ikke bruker wordpress og kan litt web, men men. Dette resulterer i alle fall i denne siden her: Her ser de du 20 bildene som har blitt vist flest ganger på stavelin.com.Det som er litt kipt (og spennende) er at jeg ikke kan velge ut hvilke bilder som skal ligge der. Det er som sakt antall klikk som avgjør. Det vil si at de bildene jeg selv er mest fornøyd med ikke nødvendigvis er de samme som hentes ut som «topp 20″. Derfor har jeg laget meg en liten «ønskeliste» med bilder som jeg synes burde ha vært med. Faren er jo nettopp at de samme 20 bildene blir liggende på topp20, da det er mer sannsynlig at disse blir klikket på enn andre. Det er jo ikke bare Erlend Loe som er glad i lister..

Dogmatisk kunnskap

Hvis mange tror det samme, er det da sant? Hvis mange leser det samme, og skaper er felles oppfatning av verden, er den da reell? Dette høres kanskje ut som en ingress for en tekst om religion, men dette handler om leksikon. Nærmere bestemt wikipedia.

Både journalister, elever, studenter og akademikere bruker wikipedia i stadig økende grad. Wikipedia ble dømt nor og ned da det ble lansert. Et leksikon som alle kan redigere?

«Dette må bli verdens største diskusjonsforum». Diskusjonsfora har ofte en tendens til å bli ganske useriøse, ikke rart det akademiske samfunnet var skeptiske. Jeg har trålet forsking.no for info og holdninger om temaet. Det er mange som mener noe om wikipedia, men jeg skal prøve å holde meg til forskning.no sine publikasjoner. Dette gjør jeg på nettopp samme grunnlag som gjør forskerne skeptiske, webben er full av informasjon som ikke kan dokumenteres særlig godt. (Dette er jeg egentlig uenig i i wikipedia sitt tilfelle, men det kommer jeg tilbake til)

– Wikipedia har null troverdighet.

Sa Erik Tunstad. Etter å bli overkjørt i en debatt der han brukte wikipedia som kilde.

Klart det straffer seg å ikke sjekke kontroversielle fakta, men det gjelder vell i alle sammenhenger. Et av de virkelig gode poengene fra denne tankerekken er hvordan redaktøransvaret er til en hvis grad flyttet fra den som publiserer til den som leser. Jeg var kanskje en av de første, men jeg er så ung at jeg fikk utlevert en stensil i håndtering av nett-kilder på videregående skole. Folk som er eldre en meg burde vite bedre, og folk som er yngre lærer dette i skolen. Faktumet at flere og flere bruker wikipedia, men skepsisen er fortsatt stor. Nyhetene om at wikipedia nå nærmer seg nivået til Encyclopedia Britannica kom derfor som en galdnyhet.

Det åpne nettleksikonet Wikipedia er nesten like presist som det anerkjente bokleksikonet Encyclopedia Britannica når det gjelder oppføringer om vitenskap.

http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1134662330.7

Kritikken mot denne «forskningen» gjort av det britiske tidsskriftet Nature er at den ikke er grundig nok. Det er snakk om 42 artikler med vitenskaplig innhold som er sjekket mot Britnannica. En artikkel sjekket av en ekspert. x42 ganger, med ulike artikler. Ikke nok til å ta seriøst. Tja, ok. Det som er rart om du spør meg er at ekspertene også fant feil i Britannica:

Oppføringene i Wikipedia inneholdt gjennomsnittlig fire upresisheter, mens oppføringen i Encyclopedia Britannica inneholdt rundt tre.

Men i huleste, om Britannica også er full av hull, da er vell store norske og caplex og alle de andre også fulle av hull? Hvor er da kilden til «sikker» kunnskap?

Liten forskjell. Resultatet viser ganske mange feil i begge leksikonene, men forskjellen mellom dem er ikke spesielt stor.

(om forholdet mellom wikipedia og Brintannica)http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1134662330.7

Og, da nærmer jeg meg poenget mitt:

Likevel er det liten vits i å overdramatisere. Verden går ikke under hvis du bruker Wikipedia som kilde. Wikipedia er sikkert et ypperlig redskap, så lenge du sjekker det du leser mot noen andre kilder.Som for eksempel – et leksikon?

http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1133429646.39

Der se: når vi først har sjekket wikipedia (og det er innlysende å gjøre dette først, for wikipedia er brukervennlig på en måte som en bok, og være; en serie på 20+ bøker aldri vill kunne måle seg mot), så skal vi sjekke et annet leksikon, som sannsynligvis inneholder omtrent det samme? Andre kilder har også feil, men disse kan være de samme, eller noen helt andre? Da ender jeg opp der jeg startet, hvis mange nok tror/mener/skriver det samme, så er det sant.

Det klinger skikkelig vondt i mine ører. Dette minner om organisert religion. Jeg sier ikke at kilder ikke skal sjekkes grundig, jeg sier at wikipedia ikke skal avskrives som kilde i akademiske verk.Et av kjennetegnene på akademiske verker er en tydelig fokus rundt kildebruk. Om du ikke lærer å bruker kilder aktivt på universitetet, så kommer du aldri noen vei i akademia. Dette føler jeg det er trygt å si, selv uten noen konkret kilde. Det eneste leksika jeg leser som bruker kilder aktivt er ironisk nok wikipedia. I wikipedias del om wikipedia finner vi denne siden: Wikipedia:Bruk_kilder Her kan vi lese om kildebruk i wikipedia.

Ganske likt akademia?
Dette minner ganske mye om UiB sine retningslinjer om kildebruk. Uten å bli teknisk så handler kildebruk om å oppgi hvor ideer og modeller kommer fra, hvem som sa/skrev hva, og hvor. Dette gjøres slik at andre skal kunne spore arbeidet ditt tilbake for å sjekke holdbarheten i arbeidet/konklusjonene dine. Ulike kilder kan gi helt ulike resultater om samme tema. Her avslutter jeg tankerekken, ikke fordi jeg har skjønt dette, men fordi jeg ikke ser for meg noen konklusjon.

Å trekke dette til det ekstreme (og langt inn i ex.phil), så har vi ingen sikker kunnskap, og leksikon er en absurd ide. På den andre siden finner vi kunnskap, men vi vil kanskje aldri få en fullstendig enighet om den. Det er alltid noen som er uenig, se på evolusjonsteorien. Men likevel lager vi oppslagsverk i håp om å bli litt smartere.