Dogmatisk kunnskap

Hvis mange tror det samme, er det da sant? Hvis mange leser det samme, og skaper er felles oppfatning av verden, er den da reell? Dette høres kanskje ut som en ingress for en tekst om religion, men dette handler om leksikon. Nærmere bestemt wikipedia.

Både journalister, elever, studenter og akademikere bruker wikipedia i stadig økende grad. Wikipedia ble dømt nor og ned da det ble lansert. Et leksikon som alle kan redigere?

«Dette må bli verdens største diskusjonsforum». Diskusjonsfora har ofte en tendens til å bli ganske useriøse, ikke rart det akademiske samfunnet var skeptiske. Jeg har trålet forsking.no for info og holdninger om temaet. Det er mange som mener noe om wikipedia, men jeg skal prøve å holde meg til forskning.no sine publikasjoner. Dette gjør jeg på nettopp samme grunnlag som gjør forskerne skeptiske, webben er full av informasjon som ikke kan dokumenteres særlig godt. (Dette er jeg egentlig uenig i i wikipedia sitt tilfelle, men det kommer jeg tilbake til)

– Wikipedia har null troverdighet.

Sa Erik Tunstad. Etter å bli overkjørt i en debatt der han brukte wikipedia som kilde.

Klart det straffer seg å ikke sjekke kontroversielle fakta, men det gjelder vell i alle sammenhenger. Et av de virkelig gode poengene fra denne tankerekken er hvordan redaktøransvaret er til en hvis grad flyttet fra den som publiserer til den som leser. Jeg var kanskje en av de første, men jeg er så ung at jeg fikk utlevert en stensil i håndtering av nett-kilder på videregående skole. Folk som er eldre en meg burde vite bedre, og folk som er yngre lærer dette i skolen. Faktumet at flere og flere bruker wikipedia, men skepsisen er fortsatt stor. Nyhetene om at wikipedia nå nærmer seg nivået til Encyclopedia Britannica kom derfor som en galdnyhet.

Det åpne nettleksikonet Wikipedia er nesten like presist som det anerkjente bokleksikonet Encyclopedia Britannica når det gjelder oppføringer om vitenskap.

http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1134662330.7

Kritikken mot denne «forskningen» gjort av det britiske tidsskriftet Nature er at den ikke er grundig nok. Det er snakk om 42 artikler med vitenskaplig innhold som er sjekket mot Britnannica. En artikkel sjekket av en ekspert. x42 ganger, med ulike artikler. Ikke nok til å ta seriøst. Tja, ok. Det som er rart om du spør meg er at ekspertene også fant feil i Britannica:

Oppføringene i Wikipedia inneholdt gjennomsnittlig fire upresisheter, mens oppføringen i Encyclopedia Britannica inneholdt rundt tre.

Men i huleste, om Britannica også er full av hull, da er vell store norske og caplex og alle de andre også fulle av hull? Hvor er da kilden til «sikker» kunnskap?

Liten forskjell. Resultatet viser ganske mange feil i begge leksikonene, men forskjellen mellom dem er ikke spesielt stor.

(om forholdet mellom wikipedia og Brintannica)http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1134662330.7

Og, da nærmer jeg meg poenget mitt:

Likevel er det liten vits i å overdramatisere. Verden går ikke under hvis du bruker Wikipedia som kilde. Wikipedia er sikkert et ypperlig redskap, så lenge du sjekker det du leser mot noen andre kilder.Som for eksempel – et leksikon?

http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1133429646.39

Der se: når vi først har sjekket wikipedia (og det er innlysende å gjøre dette først, for wikipedia er brukervennlig på en måte som en bok, og være; en serie på 20+ bøker aldri vill kunne måle seg mot), så skal vi sjekke et annet leksikon, som sannsynligvis inneholder omtrent det samme? Andre kilder har også feil, men disse kan være de samme, eller noen helt andre? Da ender jeg opp der jeg startet, hvis mange nok tror/mener/skriver det samme, så er det sant.

Det klinger skikkelig vondt i mine ører. Dette minner om organisert religion. Jeg sier ikke at kilder ikke skal sjekkes grundig, jeg sier at wikipedia ikke skal avskrives som kilde i akademiske verk.Et av kjennetegnene på akademiske verker er en tydelig fokus rundt kildebruk. Om du ikke lærer å bruker kilder aktivt på universitetet, så kommer du aldri noen vei i akademia. Dette føler jeg det er trygt å si, selv uten noen konkret kilde. Det eneste leksika jeg leser som bruker kilder aktivt er ironisk nok wikipedia. I wikipedias del om wikipedia finner vi denne siden: Wikipedia:Bruk_kilder Her kan vi lese om kildebruk i wikipedia.

Ganske likt akademia?
Dette minner ganske mye om UiB sine retningslinjer om kildebruk. Uten å bli teknisk så handler kildebruk om å oppgi hvor ideer og modeller kommer fra, hvem som sa/skrev hva, og hvor. Dette gjøres slik at andre skal kunne spore arbeidet ditt tilbake for å sjekke holdbarheten i arbeidet/konklusjonene dine. Ulike kilder kan gi helt ulike resultater om samme tema. Her avslutter jeg tankerekken, ikke fordi jeg har skjønt dette, men fordi jeg ikke ser for meg noen konklusjon.

Å trekke dette til det ekstreme (og langt inn i ex.phil), så har vi ingen sikker kunnskap, og leksikon er en absurd ide. På den andre siden finner vi kunnskap, men vi vil kanskje aldri få en fullstendig enighet om den. Det er alltid noen som er uenig, se på evolusjonsteorien. Men likevel lager vi oppslagsverk i håp om å bli litt smartere.

Skrevet av

Eirik

Poster av denne "forfatteren" er fra min gamle blogger-blog. (men også den jeg stadig er logget inn med..)

3 kommentarer til «Dogmatisk kunnskap»

  1. He he! Har nok fryktelig mye Ã¥ si pÃ¥ dette tema, men mÃ¥ nok komme tilbake og kommentere mer i dybden senere nÃ¥r tiden er til stede! Ville nÃ¥ bare pÃ¥peke Krekar saken, i tilfelle ‘tid’ blir en mangelvare. Men uansett syns jeg nok Wikipedia er et godt utgangspunkt til Ã¥ finne resursser! Som f.eks. du vil diskutere en definisjon som…tja…skal vi si teknoseksualitet? Du finner en generell beskrivelse av ordet og som oftest klarer du Ã¥ finne frem til hvem som kom frem til definisjonen eller ordet, det vil lede deg videre til Ã¥ slÃ¥ opp vedkommende! Det er en god veiviser til gode kilder, med andre ord!
    Det som er sÃ¥ herlig med Wikipedia er at den kan forandre seg med tiden ogsÃ¥! En av mine favoritt ting er Ã¥ slÃ¥ opp ord som ‘virtuell’ i gamle leksikon og ordbøker – alltid morsomt Ã¥ se hvordan definisjoner og ‘fakta’ har endret seg med tiden! Og egentlig hvis det er noe hele dette informasjonssamfunnet har bevist er at det finnes ingen fullstendige ‘sannheter’. Jeg ser ingenting gale med Ã¥ bruke Wikipedia som en kilde til Ã¥ diskutere og analysere sÃ¥ lenge man ikke anser det som er skrevet der som ‘this is the way it is, this is the truth’ – men egentlig, kan vi ikke gjøre det med noe som helst i akademia!
    Og egentlig, hvor i all verden er det meningen jeg skal slÃ¥ opp slike ord som «meme» og «noob» og ikke minst akronymer (eller sier man initialord?) som ‘YTMND’? Britannica?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.