Wikipediastafetten – kunnskap i hver veksling

Magasin for demokrati og ytringsfrihet i Norge, VoxPublica, har startet en stafett – i wikiskriving! Første mann ut er infomedias egen Jostein Gripsrud, som har skrevet om offentlighet (voxpublica & wikipedia). Stafettpinnen er overlevert stipendiat Erling Dokk Holm ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, vi venter i spenning Erling!

Å henvise til wikipedia som referanse i akademiske verk er, kanskje naturlig nok, dårlig likt hos sensor. Hvilken garanti har vi for at wikipedia har rett? –ingen. Denne debatten har vært oppe mange ganger, og vil nok kom igjen og igjen. De som får uttale seg mot wikipedias troverdighet har så langt ofte kommer fra akademiske kretser, men hva har akademia gjort for å forbedre wikipedia? Er professorene så redde for å bli rettet på, missforstått, feilsitert.. at de ikke tør bidra til et leksikon som kan redigeres av hvermannsen?

Jeg ønsker meg et godt wikipedia til jul.
Jeg håper wikipedia-stafetten blir en lang og omfattende prosess, som kan bidra til å heve nivået i det norske nettleksika. Det burde være enhver stipendiat, professor eller andre høyt utdannede, kunnskapsrike menneskers plikt og stolthet at deres fagfelt er godt og riktig dekket i wikipedia. Jeg mener ikke at det skal være tvang, men det hadde vært fint om det lå litt stolthet og ære i det. I mangel av noe annet: Kudos! til alle som skriver gode wikipediaartikler.

Når Gripsrud kan skrive om offentlighet, så kan elektrikeren skrive om lysbrytere eller strømaggregat. Gartnere kan skrive om timotei og Kong Harald kan skrive om Ari Behn. Hva kan du skrive om?

Kjære Kari

Jeg har forståelse for at du er desperat, og imponert over hvilke midler du tar i bruk. Jeg har dessverre ikke noe 8mm videokamera liggende, håper du likevel klarer å overraske din sønn på konfirmasjonsdagen.

Ok, en liten oppkaring.
Kari Jaquesson la her om dagen igjen en kommentar om at hun tenger et 8mm videokamera for å lage film til sin sønns konfirmasjon. Med både e-postadresse og url til sin blogg (som reklamerer for hennes treningsvideoer, kombinert om synsing om dagens kjas og mas under titler som George Michael ruler! og Verst kledd – igjen!) spør hun på en hyggelig nok måte.

Jeg må si meg litt forbauset, for jeg kjenner ikke Kari Jaquesson. Men, dette semesteret har jeg tatt et fag som heter interaksjonsdesign hvor vi lagde et produkt, OM Kari Jaquesson. Vi kalte produktet, som er en treningslogg/motivator for Nintendo DS og pulsklokke, for Personal Trainer. Vi brukte Kari som frontfigur, men det tror jeg ikke hun vet noe om. Produktet ble modellert for å lære teori i interaksjonsdesign og brukergrensesnitt, og ble (som de fleste skoleoppgaver) holdt unna offentligheten. Denne oppgaven med bilde av Kari på forsiden av rapporten er det nærmeste jeg kommer.

Så Kari: hvorfor min blogg? Er dette en utspekulert form for reklame (spam) for å promotere egen blogg? Har du i det hele tatt en sønn? Det er hyggelig med kommentarer, men jeg må si jeg stusser.

Hva er retorikkens saks?

Når det er mye man bør gjøre, er det lett å finne mye mann vil gjøre. Det er eksamentid, og høytid for meningsløse, men tøysete gjøremål og tankerekker. Jeg tenker på ”stein, saks, papir”, fordi jeg leser om retorikk fra det så godt omtalte punktlistene fra UiB. (Dansk kilde her, da StudVest er nede..) Jeg synes listene er en fin tjeneste å tilby studentene, men da en del slides fungerer mest som knagger for foreleseren, og gir de lite mening i ettertid. Selv om jeg var der. Da er det lett å avspore.
Denne figuren ble brukt som en illustrasjon for filosofen Zenon om retorikken som den åpne hånd.

Sånn for å friske opp: eloquentia (elocutio) er talerens stil (veltalenhet), mens logica er talens (logiske) argument. I denne figuren, som minner meg om at det er verdensmesterskap i stein, saks, papir for tiden, mangler saksen.
Hva er retorikkens saks mon tro..?

Nordiske mediedager

Hva er «nye media»? Dette er et spørsmål jeg stiller meg hver eneste uke. Helt siden jeg søkte opptak for drøye to år siden har dette vært et gnagende tema. I dag er jeg på nordiske mediedager, en festival for mediebransjen som avholdes i Grieghallen i Bergen. Som den studenten jeg er har jeg meldt meg frivillig til å jobbe for festivalen. Dette er en glimrende måte å få ting gratis på. Et festivalpass koster skjorta, selv for studenter, men ved å jobbe kun en dag, er plutselig alt gratis. Forrige uke var jeg festivaljunkie på Bergefest, denne uken er det mediedagene. Frivillig arbeid smaker ekstra godt på festival.Det første foredraget jeg gikk på var med Claus Sonberg. Det skulle handle om økonomi og framtidig satsning innen mediebransjen, men ble for min del en utrolig tilfredstillende seanse. Hvem skulle tro økonomi var gøy?

HVOR MYE ER CV-EN DIN VERD? v/Claus Sonberg Om vi liker det eller ei; det dreier seg om penger. De som sitter på pengesekkene følger nøye med i en akselererende medierevolusjon. For investorer og annonsører gjelder det å ligge foran, og tankene de har om hvordan mediebildet ser ut noen år frem i tid vil påvirke utviklingen i den mediebedriften du jobber. På toppen sitter de store konsulentbyråene, som verdens største på området; Burson Marsteller. De gir rådene som blir grunnlaget for de mektiges strategier; hvor mye er egentlig din jobb verdt om fem-ti år? Om den i det hele tatt finnes da…

(sakset fra mediedager.no)Innholdet i foredraget tar for seg elementer som Sonberg ser på som avgjørende for å få de spennende jobbene om 5-10-15 år. Med andre ord når mitt kull med nye mediastudenter er I starten av våre karierer.

Sonberg hadde 5 sentrale punkter.
1 sjef– velg sjef omhu, finn en med stort ethos, vantett etikk, og en som lar deg gjøre ting som er anderledes
2 digital teknologi– hvordan endrer digitaliseringen komsumentene og produksjonen av medieinnhold. – bli en digital mester.
3 internasjonal kompetanse– engelsk (Business), kinesisk og/eller indisk- jobb i utlandet og/eller utveksling. Internasjonsle selskaper.
4 bred kompetanse-ulike medier, pri1 digitale medier. Underholdning som satsningsområde- bygge nettverk
5 Bygg din egen «merkevare»– over tid, kvalitet hele veien, gjør degselv til en «merkevare».- stå ut, vær anderledesNye media ved UiB er et fag med stort frafall.

Det er mange som «vil studere noe med media» og havner her. De faller av. Dette får oss som liker faget vårt og som faktisk fortsetter, til å lure på hva som er galt med faget vårt. Søkermassen har gått ned i år (2006) og faget blir omtalt som et «motefag». Det var derfor en stor glede å følge Sonbergs foredrag.
Av hans fem punker er to innertiere for nye mediestudenter. Vi som faktisk fullfører bacheloren blir «digitale mestere». Hva det innebærer kommer nok litt an på hvem som spør, men når jeg sier at jeg er 15-20år yngre en snittet her, så tørr jeg kale meg en digital mester. Hadde jeg stått på Mat.Nats Linuxgruppe sine møter hadde jeg dog ikke sakt det samme.

Nye medier er en allsidig linje. Til tider, og særlig i starten, kunne det virke for bredt. Vi lærer ikke bare teknologi (xHTML, CSS, PHP, ORACLE, Flash… og videoredigering), men også bredt rundt generelle mediefag, (teori, analyse, historie, lyssetting, filming og produksjon) og mer generelle teknologifag som databaser/multimediedatabaser, generell IKT og webteknologi. Enkelte i 04kullet har fått seg jobber, og det er stor spredning i arbeidsgivere. Det er ingen tvil om at nye media er en allsidig utdanning. Internasjonal kompetanse, valg av sjef og å bygge et merkevare av seg selv kan alltids fikses på sikt. Først må det skoleres. Konklusjonen er det er fryktelig godt å høre positiv tankegang rundt utdanningen vi jobber hardt med. På tross av stort frafall, nedgang i søkere og tidvis lite oversiktlige mål med faget, så spår investorer som Sonberg (Norden-sjef, Burson-Marsteller) at kompetanse vi opparbeider oss faktisk kommer til å bli verdifull, også om 15 år.

Litt offentlig datasnoking.

Mac/Windows-krigen er stort sett drepende kjedelig, men blusser opp i takt med riksmedias dekning av relevante saker. I dag skriver dagbladet om en økende virusfare på Mac, uten at jeg enda har hørt om noen reelle tilfeller. Det som er spennende er å se skjermdumpen fra journalist Ole-Tommy Pedersen. Å snoke i andres maskiner ble plutselig interessant.

På et foredrag om plate- og filmbransjen i mars sa Helge Birkelund (Portalsjef MSN Music) at tilbakemeldinger til dem angående piratdownloading gikk på at folk fikk mye virus, og at pirattjenestene ofte var fulle av ulumskheter. Dette så MSN på som et rop om å dekke behovet for lovlig nedlastbar musikk. På en trygg måte.

Så til skjermdumpen til Pedersen. Jeg sier ikke at Pedersen er en pirat, men jeg legger merke til at skjermdumpen er full av hint. På desktoppen ligger en fil: «The Beach Boys – Smile.zip». Det er ikke umulig at Perdersen har rippet CD’n han kjøpte, for så å pakke filene sammen til en .zip, men jeg tror ikke det. Det er flere lovlige måter den filen kan ha havnet der på, men det er lett å tenke i andre baner.

Så ser jeg en snarvei til en mappe med navn «Download», den har vi alle, så ok. Over til venstre finner jeg mappen «TORRENTS». Det finnes en del lovlige downloads i torrentformat, linuxdistroer, librivox type media og annet free/share-ware. På tross av dette må det nevnes at torrent i all hovedsak er teknologi som brukes til p2p deling av det heller tvilsomme slaget.

Å kombinere de to antagelsene jeg har tatt så langt («tvilsomme downloads øker faren for virus» og «filene på Pedersens desktopp minner om tvilsom downlaoding), så tenker jeg at «den som leker med katten, må finne seg i at den klorer». Ikke bare hisser db på seg Mac-folket, men journalisten gir unødvendig mye informasjon om hva han bruker Mac’n sin til ved å legge ut en skjermdump uten å rydde desktoppen sin.

Så takk for innsynet, men jeg ville satt pris på å se helt andre ting. Da jeg leste Dagbladets artikkel, så sjekket jeg også Mac1. Mac1 er selvfølgelig alltid i Apples forsvar. Mac-folk er veldig, kanskje i unødvendig stor grad, lojale Apple-kunder, men det finnes mange mennesker med betydelig kunnskap om Macintosh der. Jeg var interessert i å finne ut om noen faktisk hadde fått virus. Jeg fant ingenting som tyder på det. Det kan se ut som Dagbladet også denne gangen bare har snakket med sikkerhetsselskaper, og ikke med brukere.

Det er ikke interessant å hører hva de som selger har å si, det er interessant å vite om hva som faktisk skjer med folks bruk av teknologi.

Så: skjerpings Pedersen! Ikke skriv artikler for å provosere og skaffe lesere, skriv artikler for å informere/opplyse og underholde. Provoserende piss kan du overlate til de/oss som kommenterer, om det skulle være under artikkelen, eller som her i en blogg.