Kategori: Media

Notater fra Terry Flews bok; NewMedia

Flew, Terry – New media, an introduction. Oxford university press 2005 (2nd edition). Ca 230 siders bok med friskt layout, god struktur og et godt og enkelt språk (en). Burde muligens ha vært på pensum første semester.. (i tillegg til Manovich)

Denne posten er en blanding mellom notater fra Flews bok, mine tanker om dette og tilhørende assosiasjoner.

Go!

Flew er raskt ute med det faktum at det er vanskelig å trekke linjen mellom de gamle og det nye, men gir seg like vell til kast med problematikken. Han trekker fram typiske forståelser av termen, men ender ikke opp men et helt konkret svar.

To ulike perspektiver på “det nye” i nye medier.
Det første er den bokstavlige forståelsen, de til en hver tid nyeste former for massekommunikasjon og dets medieinnhold. Dette avskriver Flew rimelig raskt, med argumentasjonen at det er en lite bestandig og lite nyttig kategorisering. Det kommer jo alltid noe nytt. Termen vil i så tilfelle også ha ulike betydninger etter som utvikling kontinuerlig skjer. Ord som bare betyr det samme i små kretser er gøy for kretsen, men ikke godt nok til å beskrive et fagfelt.

Den andre forståelsen av nye media sier at nye medier er digitale medier. Dette henviser Flew til Fieldman (1997), med fem punkter for beskrivelse av disse digitale medienes egenskaper. (jeg oversetter..)
Manipulerbare, kan utveksles gjennom nettverk, ”tette” (kan lagre store kvanta data på i små fysiske enheter), komprimerbare og ”nøytral” (alle mulige former for medie kan beskriver med de samme 0er og 1-tall).
Det er lett å se likheter i takegangen her, med Manovichs prinsipp for nye media.
Jeg må si jeg liker Manovich sine bedre, da jeg ser innlysende overlappinger mellom Fieldmans. Om ikke overlapping så er det innlysende fakter. At en digital fil kan komprimeres (lossy eller lossless) er helt innlysende egenskaper, og at dette nå også gjelder medieinnhold er med det også et faktum. Det virker fornuftig å først se hvilke egenskaper digitale filer har (implisitt all digital media), og så ikke minst hva dette gjør med bruken av mediene. (to do)

Å fokusere på punkter der nye medieteknologier som ikke er digitale gjør noe nytt (f.eks. parabolantennens microbølger) kan være nyttig for å se om det er fornuftig å inkludere ”ikke-digitale” medier som ”nye”.
Et andre, og mer tillatelende neste skritt er, som Flew henviser til Livingstone (1999), ikke bare å se på hva nye medier er, men også ”hva er nytt for samfunnet med de nye mediene”?

Så over til en forståelse av hva nye medier er ved infomedia, UiB (min forståelse, pr 170307@16:57).
Helge Østbye og Svein Nordbotten skrve en artikkel om institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB på voxpublica.no. Artikkelen er en del av ”wikipediastafetten” der akademikere bidrar med tekster til nettleksikonet wikipedia.

”Studietilbudet inkluderer det som tradisjonelt har vært informasjonsvitenskap og medievitenskap, men etter sammenslåingen har det også blitt utviklet mer praktisk orienterte studietilbud, til dels med utgangspunkt i mer tradisjonelle studier som fjernsynsproduksjon og journalistikk, men disse er også rettet inn mot produksjon for nye medier.”

Av denne teksten, som på et vis representerer hva infomediasamarbeidet er, synes jeg det ligger at det er det digitale infomedia ønsket å ta tak i da omformingen ble gjort. Denne omformingen er en helt konkret årsak til at studiet ”nye medier” ble opprettet.
Det ville ikke være noe i veien for å studere de hele tiden nyeste mediene etter som du blir funnet opp og får sin plass i samfunnet fra et rent medievitenskaplig syn. At informasjonsvitenskap trekkes inn, ser jeg på som et tydelig tegn på at det er digitale medier, nettverksmedier som regnes som nye.
At skjæringspunktet mellom informasjonsvitenskapen og medievitenskapen er digitalt, og i stor grad en overlapping der datamaskiner brukes til å produsere, lagre, manipulere og distribuere er for meg innlysende. At infomedia holder til ved det samfunnsvitenskaplige fakultet, og hele tiden har et samfunnsvitenskaplig perspektiv til sine fagfelt betyr også at de nye mediene ikke skal behandles som informatikk eller mekanikk. Vi ser både på hvordan (medie)teknologien virker, men også, og ikke minst hvordan den kan brukes, blir brukt og årsaker til dette.

Tilbake til Flew: Flere ikke-tekniske fenomen tas opp. Digital kultur og kulturformidling, nettverkssamfunnet, den andre mediebølgen (second media age) og digital økonomi. Han er innom flere teoretikeres ulike syn på disse aspekter, og flere. I alt en fin bok jeg godt kan tenke meg å lese mer i (har hovedsakelig sett på konklusjoner og oppsummeringer som avslutter de fleste kappitlene), da de tema jeg har sett på i denne omgang har vært behandlet på en god måte. Om det skal kritiseres for noe uten dypere lesning; så er boken litt for diplomatisk. Det er få (ingen?) kontroversielle eller bombastiske utsang å hente her. Om det er konflikt og disputt som er lesningens mål, så finn en annen bok :)

WordPress møter flickr

Både wordpress (WP) of flickr har etter hvert blitt både populære og hyppig brukte systemer for å publisere henholdsvis tekster og bilder på nett. I denne posten beskriver jeg en metode for å hente bilder fra flickr, automatisk over i din wordpressblogg fra flickr.
For å kunne gjennomføre dette systemet trenger du en flickrkonto, en WP-installasjon på egen server med FTP tilgang og en minimal forståelse av php/html.

Metoden baserer seg på kode fra Satelliteâ„¢ 1.0, som er et ”program” som lar deg lage en porteføljeside med dine bilder fra flickr. Dette programmet er basert på UDTs (user defined functions, altså brukerdefinerte funksjoner) i PHP, som henter ut bilder, tagger osv fra flickr.com, via flickrs delvis åpne API. Om dette ble for nerdete, her er en røffly framgangsmåte:

  1. Lag en testfolder der du setter opp Satellite. Følg instruksjoner her (.pdf), og sørg for at dette funker før du begynner med wordpress. Dette gjør du for å forenkle prosessen, det er lettere å gjøre en ting av gangen..
    Når du har fått Satellite opp å gå, kan du hive deg over WP.
  2. Du trenger å kjøre PHPkode i poster eller sider (pages) i WP, for dette trenger du en plugin, som runPHP. Installer denne og legg merke til at du nå får muligheten til å huke av en checkboks når du lager (eller redigerer) poster og sider. Ved å huke av denne checkboksen så tillater du at PHPkode kjører i posten eller siden.
  3. Lage en plugin av Satellites brukerdefinerte funksjoner.
    Åpne filen ”preferences.php” som ligger i /setUp/ folderen i Satellitesystemet. Det er denne filen som inneholder de funksjoner du trenger, og det er også denne som kobler seg til, og autentiserer deg mot flickr.
    Kopier denne filen over i /wp-content/plugins/ folderen i WP systemet. Så lenge du fikk Satellite til å kjøre i en separat folder, så vil innstillingene fungere også i WP. For at denne filen skal fungere som en plugin, og la seg aktivere via kontrollpanelet i /wp-admin/, så må du legge til noen linjer i toppen av dokumentet:


    Jeg endret filnavnet til ”myFlickr.php” for å seinere huske hva denne pluginen er. Det kan være lurt.
  4. Aktiver denne pluginen via kontrollpanelet ditt i WP
  5. Lag en side (page i WP), husk å hukke av for runPHPstøtte og test en funksjon som henter ut bilder.
    Vil f.eks. hente dine nyeste bilder. Hvor mange setter du (hvis ønskelig) begrensninger på i filen ”myFlickr.php” (som du nettopp jobbet med)

Flere funksjonskall finner du i filene fra Satellite systemet, ting som høres lurt ut, og følger syntaksen ordSomHøresTreffendeUt() er sannsynligvis funksjoner du kan bruke.

PS: Satellite kjører med lightbox-pluginen. Det kan flickr også om du vil. Det finnes egne lightboxplugins for WP. Bruk google.

Hva bildene du henter ut lenker til kan du endre, da du kanskje ikke vil lenke til selve bildefilen (noe Satellite gjør, for så å la lightbox gjøre jobben med å vise bilder over html-sidene), men helller til din flickrprofil med gjeldene bilde?
Denne koden kan du også endre i myFlickr-filen, her er koden jeg bruker:
echo "< a href=\"http://flickr.com/photos/ditt_brukernavn/".$id."\"/ title=\"$id\"><img src=\"http://static.flickr.com/".$server."/".$id."_".$secret."_s.jpg\" height=\"75\" width=\"75\" alt=\"\" class=\"photo\" /></a>";

Eksempel på bruk: http://stavelin.com/blog/foto/
Eksempel på bruk av Satellite aleine: http://stavelin.com/photo/

Hva er nye medier.ppt – tanker, notater og spørsmål

I forbindelse med et møte med UiB om pensum til semesteroppgaven fikk vi en powerpointpresentasjon med den juicy tittelen ”hva er nye medider”. Jeg har kastet meg over, og kommentert denne som en slags forberedelse.
Jeg lurer på om jeg er uenig i enkelte ting i denne presentasjonen, jeg venter i alle fall en dypere forklaring på enkelte ting.

NB: oppdatering, jeg har fått svar på de punkter jeg hadde spørsmål om

Da jeg ikke har spurt om lov til å publisere svarene, så utelar jeg navnet på professoren som svarte. Jeg vil likevell publisere svarene da jeg synes de er gode, og oppklarer de hulle denne teksten har.

Denne posten er mine øyeblikkelige kommentarer til innholdet i denne presentasjonen. Jeg kommenterer for å gjøre saken klarere, for min egen del.
Kommentarer er likevel velkomne. Tekst i sitatfelt er teksten fra presentasjonen.

Hva er nye medier?
MEVI270
15.03.07
Perspektiver på nye medier

Tilnærminger:
– Teknologi: egenskaper og typer av applikasjoner

Nett/nettverksbasert, web2.0 (Tim Oreillys tekst om web 2,0), kommunikasjon, flickr, skype, torrent.

– Økonomi: eiendom, institusjoner

Nye fortetningsmodeller. Enkelte ting følger i sporene etter prinsippene i web2.0. Databaser og brukere som verdier, nye vinnere i markedet (del.icio.us, flickr, youtybe, mySpace). Vanskelige forhold mtp opphavsrett, DRM og ellers distribusjon av medieinnhold (og programvare for den del)
Kostnader vs fordeler med nye foretningsmodeller.

En tanke jeg har: vi er midt i en digital revolusjon som vil snu mediekonsumet vårt for all framtid. Et rotteres om å komme opp med den modellen folk vil ha. Vi vet ikke hvordan denne modellen vil se ut, men vi kan anta at de aktører som ikke finner en som passer til sitt innhold, vi dø, og nye aktører vil blomstre.

– Atferd: psykologisk aspekter ved brukere

I alle fall økt fokus rundt dette. Hvordan bruker vi disse nye mediene? Hvorfor bruker vi dem? Hvilke ulemper kan de medføre (overvåkning, og potensielle kriminelle hensikter)? Hvilke fordeler (mellommenneskelige) kan de ha / har de? (kommunikasjon over landegrenser, mellom generasjoner, kulturer osv) Mer effektiv kommunikasjon? Kan man ha ”kvalitetstid” med en lynmedlingsklient/skype/chat?

– Kultur: former for innhold og uttrykksformer

Digital representasjon åpner for nye presentasjonsmåter, også flere ulike basert på samme innhold. Separasjonen av medieinnhold, struktur og design (db, html, css) åpner for alle mulige visuelle presentasjonsmetoder. Dette gjelder ikke bare web, men alle medieproduksjoner der medieinnholdet ligger sentralt i en tilgjengelig db (eller filserver ol).
Kultur lar seg ofte mediere, og er dermed godt egnet for digitale omgivelser. Kultur kan være mye rart, men ”den” kan hovedsaklig kommuniseres med tekst/bilder/video/lyd/animasjon osv. Om følelser ala følelsen det gir å besøke en gammel kirke eller en konsert er det likevel vrient. Informasjon om disse eventene er derimot svært enkle.
Både ”medieinnhold” og presentasjonen kan betraktes som kultur (visuell kultur ved uib, grensesnitt som uttrykksform osv). Digital kultur er svært preget av hvordan grensesnittet ser ut, men er også formet etter de kommunikasjonsformer som brukes (dialog i dataspill f.eks.).

Hva er nye medier? side 2

• Ikke generelle virkninger

???
SVAR:
I tidlig diskusjon av nye medier (og internett) tenkte noen seg at man kunne peke på noen generelle virkninger for alle nye medier eller internetapplikasjoner. Men det er ikke klart at det går an å peke på noen virkninger på tvers av alle applikasjoner. Ta for eksempel spørsmålet om internett fører til mer eller mindre offline sosial kontakt. Det er ikke noe generelt å si om dette. I noen tilfeller har mer internettbruk betydd mindre offline sosial kontakt, i andre tilfeller mer. At det ikke er noen slik generelle virkninger er en indikasjon på at ‘nye medier’ ikke er et enhetlig fenomen.
/SVAR

• Ikke bare ”internett”

Mobiler, digital tv, dab, iPod, ”alt med en skjerm” eller ”alt som kan behandle digitale filer”
Slik jeg ser dette er de former for medieinnhold som lar seg digitalisere. I og med at de kan representeres binært, så kan de også overføres med nettverksteknologi. At nye medier derfor forbinnes med Internett er forståelig, men ikke logisk. Det ville være like naturlig å forbinne nye medier mer skjermer (alle former for digitale displayer) eller harddisker (i alle former).

• Ikke bare digitalt

Her vil jeg ha en forklaring.
Hva fra den analoge verden vil kunne sies å tilhøre disiplinen nye medier? På hvilke premisser kategoriseres de i så fall som ”nye”.

SVAR:
Poenget her – og egentlig er det et poeng fra Handbook of new media – er at man ikke kan identifisere nye medier med digitale medier. Jeg er enig i at digitalt er en del av det som gjør nye medier til nye. Men noen gamle medier forblir gamle medier selv om de blir digitalisert (radio, tv). Digitalisering er en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for nye medier. Det interessant nye – fra et sosialt og kulturelt medieperspektiv i alle fall – er de nye tjenestene og de nye tingene som folk har med mediene, og med hverandre gjennom mediene.
/SVAR

Det er innlysende at nye medier og digital kultur gjenspeiles i samfunnet (det er snart en sjeldenhet å møte noen uten de så i øyenfallende hvite ipod-pluggene i øret). Vi har diskusjoner om ”nettmøter” i avisene (som også finnes på nett) og vi snakker stadig oftere om settsider, nettbutikker og digital kultur.

Vi konsumerer også stadig mer og mer media. Særlig unge mennesker (før vi etablerer oss, og blir såkalte familier) bruker nettbaserte medider mer og mer. Vi ser like mye på tv, og hører like mye på radio som før, men bruker disse nye mediene i tillegg. (kilde Schrödingers katt forrige uke nrk.no/katta)

• Underdeterminasjon

???
Hva dette skal bety vet hverken google eller ordnett.
Determinasjon betyr ”bestemmelse”…

SVAR:
Det betyr at medienes egenskaper ikke er fullt ut bestemt gjennom teknologien. Brukerne er med å bestemme medienes egenskaper. Det er rom for medutvikling av mediet etter at det er produsert. Teknologien legger selvsagt føringer på hva som er mulig å gjøre, men hva mediet er – igjen fra et sosialt perspektiv – er hvilke former for bruk som utvikler seg. Ta f.eks. teksting på mobiltelefon. Dette var en bi-funksjon som produsentene ikke hadde aning om skulle slå an. Man trodde tastaturet var uegnet til å skrive på. Men brukerne gjorde det til et nytt medium.
/SVAR

• Interaktivitet

Lysbrytere er også interaktive. Interaktivitet kommer av digital representasjon (programerbarhet). Diskutabelt, men ”gamle” medier kan også være interaktive, digital representasjon gjør bare denne interaktiviteten lettere, og korter ned tilden fra lang til ”on the fly”.
Interaktivitet (i en løs forståelse av termen) i moderne medier gjør i alle fall noe med folk forventninger til å påvirke medieinnholdet på ulike måter. Om det skulle være å stemme på ting, si sin mening (på tv, web, radio..), sette sammen sin egen mediehverdag (kanskje på bakgrunn av hva de selv liker ala tvo, eller rssbasert nyhetssider)

• Sosialt tilstedeværende

???

SVAR:
Det betyr bare at teknologien er sosialt viktig: mobiltelefon er kanskje det beste eksempel. Uten mobiltelefon er du sosialt død. Men også mange applikasjoner på nettet er sentrale i å forme det sosiale (epost, f.eks). Det er mange gamle teknologier som også er sosialt tilstedeværende (aviser, telefon, radio, tv). Men kanskje nye medier er det i enda større grad – i alle fall blant ungdom.
/SVAR

Her lurer jeg igjen på hva det menes. Det kan være den økende graden av sosial programvare (og webvare), hvor kommunikasjon i alle mulige former står sentralt. Deling, ikke bare av stemmer, og ytringer, men også filer som bilder, video.. alle slags digitale filer.

• Rekombinante

Her antar jeg det menes å sette sammen allerede fungerende teknologier (og medier) til hybrider/kollaborative enheter. Eksempler på det kan være nyhetsendinger som viser til nettsider, eller blandinger som medier som flashfilmer, der både tekst, video og lyd blandes sammen til et nytt produkt.
Nettradio/webtv og nettbaserte utstillinger/show/andre events kan muligens også vise denne rekombinasjonen av utrykksformer.
I programvare ser vi innlemming av funksjoner som tidligere var egne programmer (Adobe gjør mye av dette). Operativsystemene (hovedsaklig Mac OSX og Windows Vista) er tydelige tegn på at tidligere tredjeparter blir ”spist opp” og innlemmet i nyeste versjon.

Nye avspillingsmetoder gjør det mulig å konsumere media på nye måter. Nettverksteknologien gjør det mulig å distrubiere på nye måter (ala syndikering i podcasting, streaming, on the fly generering osv)

• Hybride

Både en webside og en radiokanal? (finetune, lastfm, pandora osv)
Et verk i seg selv, og en representasjon av en kunstutstilling?
Både en medieavleser og produksjonsverktøy (flickr + picnik)
Både et sted for å finne og dele informasjon (wikipedia)
Både en TVavspiller og et verktøy for å dele den samme streamen)
Så lenge de er bygget på den normale modellen for datamaskiner (Charles Babbage sin ”the analytical mengine), så kan den samme enheten ha utallige funksjoner, både gamle, nye og kombinasjoner.

• Nettverk

Både i forstand av digitale nettverk og representasjon av sosiale nettverk (den sosiale webben, sql er det nye html osv)

• Allestedsnærværende

Kommer av nettverksstrukturen. Kan nås fra alle steder, kan benyttes av alle (i teori i alle fall). Dette kan også være en poeng som kan forvirre, da dette gjelder for nettbasere medier. Klart nye medier kan være lukkere og begrenset til lokasjon, sted, tid, men de har potensial for å være allestedsnærværende.
(kjenner jeg missliker det ordet nok)

Hva er nye medier? side 3

IKT i deres sosiale kontekst, inkludert:
• Applikasjoner som gjør oss i stand til å kommunisere på ulike måter, og som utvider våre kommunikasjonsmuligheter

Lynmeldinger, skype, sms, mms, mail, IP-telefoni/mobiltelefoni, chat, IRC, forum, MMORPGs, lagbaser FPSs osv..
Slik jeg seg dette er det igjen avhengig av digital representasjon..

• De kommunikative praksiser vi er involvert i for å utvikle og bruke disse verktøyene

Evnen til å interagere med en grensesnitt? Hvordan og hvorfor? Kunnskapskløfter som problemområde?

• De sosiale arrangementene eller organisasjonene som omgir disse applikasjonene og praksisene

Dette er en stor gruppe.. men de store programvareselskapene børe trekkes fram, det samme bør de små (open source, små applikasjoner bygget på hverandre (se alle verktøyene som er bygget på flickrs API eller som lenker blogger/websider sammen)).
W3c og andre prosjekter som utvikler standarder for å muliggjøre åpen kommunikasjon.
Brukergrupper som IGL og andre nettspillgrupper (cyperatleter er også atleter), brukere som møtes gjennom nettdating, grupper på sosiale websider, fora og IRC (og andre chatsystem).
Nye former for produksjon. Eksempelvis jpgmag og andre som kollaborativt utvikler medieprodukter.

Igjen, denne gruppen er enorm, og stadig økende.

Jeg regner med å komme tilbake til denne listen, i en ny versjon etter møtet nå til torsdag.

Soft cinema – navigating the database

Nye media i praksis, i følge Lev Manovich. For det har seg slik at nye medier, slik det beskrives i boken ”the language of new media” vises i praksis i filmen (DVDen) SOFT CINEMA. I denne posten gjør jeg meg noen kritiske tanker om produktet. Og likheten med vår egen, og liknende produksjon RAM.
Soft Cinema skjermbilde

Skjermbilde fra soft cinema, helt sikkert med copyright softcinema.com

Først vil jeg raskt se på hva SOFT CINEMA gjør, som andre filmer på DVD ikke gjør.
Filmklipp settes sammen, mens du ser filmen slik at de 3 ulike historien aldri vil bli helt like.
SOFT CINEMA består av en database med videoklipp, animasjon, voice over og tekst (både metadata og tekst for produktet). Jeg tørr ikke si noe konkret om programvaren (av ofcd.com, skrevet i java/proce55ing) som benyttes, og kanskje heller ikke noe om hvordan databasen er representert på DVD’n.

Men litt om databaser
Jeg kan bare påpeke definisjonen av en database; En strukturert samling av data. Det vil si at uten å trekke fram teori om databasemodeller, kan vi for enkelhets skyld si at alle DVDer er databaser. De følger bare ikke strukturen til relasjonsdatabasen, den modellen som ofte forståes med ordet ”database”.

Og litt om programvare
En vanlig DVD består av video, undertekster, potensielt alternativ lyd (ulike språk, kommentarspor) og et strukturlag. Strukturlaget inneholder ting som referansepunkt for å hoppe mellom kapitler og menyer som inneholder ”knapper” (ting du kan ”trykke/klikke på” med fjernkontrollen/musen). Menyene i seg selv kan være en ”ramme” fylt med levende bilder, med ”knapper” som er linket til nye rammer eller til video. Forskjellen mellom hva som er selve filmen og hva som er et menybilde med film bak er med andre ord bare et spørsmål om det ligger noen ”knapper” over. ”Knappene” kan lett sammenliknes med lenker i HTML. DVS de er statiske med tanke på hva de linker til. (her er det mulig at jeg tar feil, at knapper kan linkes til tilfeldige klipp, men det var ikke slik i den programvaren jeg har jobbet i, DVD studio pro).
Programvaren i SOFT CINEMA henter ut bilder, film, voice over og tekst fra databasen, og representerer det som et multimedialt (flere områder på skjermen har ulike bilder samtidig) bilde på skjermen. Klippene har sammenheng, slik at en narrativ formes. Noen av de mindre bildene, er assosiative, de representere noe hovedpersonen tenker, beskriver steder osv. Tekst passer også relativt/tidvis med bildene.

Så det store spørsmålet.
Er det en reel ”on the fly” aktivitet når nye klipp hentes? Produktet beskrives slik at historiene (det er 3 ulike historievalg) aldri blir helt like. Det er både tilfeldige valg og relative valg. Slik beskrives SOFT CINEMA.
Sammen med K og Ina lagde vi RAM, en nonlineær, interaktiv (og kanskje en) databasenarrativ (her og her er noe poster fra tiden da vi lagde RAM). Dette var i 2005, det samme året som SOFT CINEMA ble utgitt. Jeg har med andre ord prøvd å få til det samme som SOFT CINEMA, på samme tidspunkt. Med den erfaringen kan ikke jeg se hvordan en relasjonsdatabase og en programvare (ut over funksjonalitet som finnes i vanlige DVDutviklingsprogramvare) kan kjøre fra en DVD, i DVDspilleren og gjøre ”spørringer” on the fly.
// —————Digresjon: ———
// Hva menes da med en databasenarativ? Er en vanlig DVD en databasenarativ?

Funksjonalitet som ”tilfeldig spor” og ”neste spor” er mulig, men

”SELECT passende_spor FROM potensiell_dvd_database WHERE passende_spor_blir_en_del_av_en_unik_histore limit = 1”?

(dette er nerdete formulert i kvasi-SQL, og lyder omtrent slik i klartekst: hent ut et passende filmklipp fra databasen hvor filmklippet vil bidra til å forme en unik fortelling, et klipp takk.)
Dette kan jeg ikke få til å stemme med slik en DVD fungerer.

Det er dog mulig å gjøre dette FØR dvden blir brent ut. Så legge til random, og neste automatisk her og der.

Det ville å så fall ikke være store forkjelden mellom SOFT CINEMA og RAM. Begge lider av amatørmessige bilder, lite musikk og mange felles baktanker.

Så er denne typen film, som er skapt i havet av tanker om moderne teknologi, grensesnitt og funksjonalitet det vi moderne mennesker vil ha?

Vil dette være formen for film vi ser for oss i framtiden? – Ikke pokker!

Både RAM og SOFT CINEMA lider brutalt av kjedsomhet. Det er historiefortelling, ikke teknologi som er basisen for film. Film er historiefortelling. Teknologi er et hjelpemiddel. Det er sjeldent reelle valg involvert i historiefortelling, og det er alltid en forteller (noe utenfor degselv) som formidler historien.

En slags konklusjon? (egentlig ikke)
SOFT CINEMA (og andre liknende produksjoner) hører hjemme på museum og i bibliotek der folk kan sette seg ned å filosofere over innholdet, la seg fascinere av variasjonen og reflektere over mulighetene. Dette er snarere materiale for å tenke enn å underholde. Jeg sier ikke med det at SOFT CINEMA ikke har noen verdi som film, den inneholder vakker poesi og bringer med seg en større refleksjon rundt innholdet en hva som muligens er normen. Det er bare ikke det jeg ønsker meg når jeg sette på en film, jeg vi underholdes. Fores intravenøst med media som kan bedøve meg til filmen slutter. Vanligvis. Ikke alltid.
Dette er en gøy måte å formidle posi på. Dikt gjør seg godt i denne modellen.

Likheter og forskjeller mellom SOFT CINEMA og RAM
RAM spiller filmsekvenser i loop (en loop som går igjennom neste alle av de 50 ulike klippene, jeg gjetter på ca 1 time film), og som i tillegg bruker stikkord for å la seeren selv velge nye sammensetninger av sekvenser. Ved å være passiv, looper filmen. Ved å være aktiv, endrer filmen seg. Uansett, så slutter den aldri. Historiene i SOFT CINEMA er lineære (de starter og endre et sted) og lar ikke seeren velge noe. Jeg har bare sett gjennom SOFT CINEMA et par/tre ganger, og jeg legger merke til at historiene starter likt, og inneholder omtrent det samme hver gang. På lik linje med RAM er den tydelig bundet til det filmmaterialet som finnes i databasen, og hvis ting skal passe sammen, så må sentrale sekvenser alltid være med. Likhetene ligger i tankene bak filmene. Ideen om at en gjennomkjøring av en film kan bli unik. Unik ut over publikums reaksjoner og stemning i salen. Unik med tanke på bildene på skjermen.

Det er litt bittert å nå, 2 år etter at vi leverte RAM som semesteroppgave i et fag der Manovich var pensum, å få se Manovich egen film basert på samme tankemateriale. Bittert med tanke på tilbakemelding fra UiB på vår oppgave. Vi fikk bestått i faget, dette fikk vi vite ved å sjekke på Internett noen måneder etter at filmen var levert. Ikke et ord. Ingenting. Når det nå er slående at RAM er et ypperlig eksempel på denne måten å behandle film på, så synes jeg noen burde ha sakt noe. Om ikke annet, at vi hadde forstått pensum.

// ———————- Her slutter tankene om SOFT CINEMA ———————–

En tanke om mer spennende databasebasert film.
NRK viste i går en episode av Schrödingers katt, der et system hvor en lam pasient styrer en datamaskin med tankekraft (link). Dette har vi også sett på youtube. Her spiller noen pong uten å bevege på seg.

Med denne typen teknologi vil skuespillerne i filmen du ser gjøre det du vil (forutsatt at dette er filmet, og at det er virkelige skuespillere (ikke CG on the fly genererte bilder)). Du tenker at helten skal kverke skurken, og han gjør det. Mulighetenes film? Eller kanskje bare kjedelig? Vil du noen gang bli overrasket da? Og hvem er regissøren? Hvems manus er det du ”lever” ut? Jeg ser ikke for meg at noen vil ha denne typen film. Jeg sier ikke at den inne blir lagd, men jeg tror ikke dette er noen potensiell neste ganerasjon filmindustri. Og for ut univers for perverse sjeler da..

(hva vil CGI on the fly animasjon gjøre med film? Hva vil skille et spill fra film? Det vi bringer inn i filmen er frihet. Etter å ha sett TEDtalks Dan Gilbert snakke om syntetisk lykke, er det ikke rimelig å tenke at vi ikke vil ha frihet? Vi vil mates med media fra systemet. Koble av. Ikke handle, men bli underhold av andres tanker. Jeg mener i samme slangen at det er illusjonen om fri vilje vi ønsker, ikke en reell fri vilje (i underholdningssammenheng vell å merke))

Populærkulturell akademia

I mangel av konkrete bøker og forelesninger dette semesteret, kombinert med angsten og usikkerheten ved å snart fullføre bachelorgraden, har jeg begynt å fråtse i vitenskaplig populærkultur. Bøker om vitenskap, som ikke gir deg noen grad. Poenget med denne posten er at jeg har blitt vist den mest fascinerende kilde til underholdene akademia, sannsynligvis noen gang kjent for studenter. Du blir ikke nødvendigvis klok, du blir derimot glad.

Bill Bryson har sin “A Short History of Nearly Everything”, Stephen Hawking og Leonard Mlodinow har “A Briefer History of Time“, og Dalai Lama (er det her jeg skal bytte ut ”his holyness” med “student”? eller «forfatter»?) har skrevet “The Universe in a Single Atom”. Disse tar for seg viktige vitenskaplige tema, og prøver å fortelle det videre til oss som ikke forstår oss på kvantefysikk, relativitet, platetektonikk, filosofi, celler og utviklingslære. Jeg skal innrømme at det er gøy å oppleve Bill Brysons kapittel der han prøver å forklare relativitetsteorien, det var et lite øyeblikk jeg faktisk trodde jeg forsto litt av hva han skrev. Det gikk fort over.

Kunnskap disse bøkene inneholder gir ingen akademisk grad, eller på noen annen måten noen fortrinn noe sted. De er rett og slett fór for nysgjerrige hjerner og ”coffie shop intellectuals” som liker å diskutere spennende tema over røde vinglass.

Studentersamfunnet i Bergen er det eneste organiserte fora som typisk inviterer til debatt rundt tema som overnevnte forfattere skriver om, om mer, som jeg kan komme på her i student-Bergen. Etter å ha diskutert denne typen underholdene tekster (underholdning, med et tydelig akademisk vinkel) med kollegaer som er medlemmer av samfunnet, ble en ny kilde til denne typen kunnskap påpekt.

TED – Technology, Enterntainment, Design
TED er en gigantisk samling av tenkere som foreleser for hverandre. Forutsetningen er at de tenker nytt. Det skal deles idér til inspirasjon, glede og videre tenking på de alle fleste felt. Et fantastisk konsept.

En god idé ble just enda bedre.
TEDTalks. Ja, det kan oversettes og få den presise og direkte oversettelsen ”TED snakker” eller den like treffende ”TED samtale” eller ”TEDprat”. Det er nemlig snakk om tilgjengliggjøring av noen av de beste foredragene fra TED.

http://ted.com/tedtalks/

Hvorfor er disse forelesningen bedre enn vanlig universitetsforelesninger? Vell, de er korte. De er korte og blir hold av usedvanlig flinke folk. Jeg har ikke noe godt svar, men jeg kan anbefale å begynne med Dan Gilberts sesjon om “The Pursuit of Happiness” der han introduserer og forklarer begrepet syntetisk lykke. Jeg ble selv helt overveldet over innslaget, og har enda ikke fått nok. Se også svenske Hans Roslings fantastiske presentasjon om internasjonal helse, som like godt kan sees på i sammenheng med databaseteori i samfunnsvitenskapen. Visualisering av data, og presentasjon er virkelig i verdensklasse.

TEDtalks er ikke for sære kaffelattedrikkende skoleskye studenter, men for alle. Dette er mer spennende enn et hvilket som helt universitet, gøyere en et hvilket som helst bibliotek og mer underholdene enn et hvilket som helt TVprogram. Har du noen minutter til overs? Jeg kan i dag ikke se noen bedre underholdningskilder enn dette. Kanskje blir du også noen tanker klokere. Og når alt kommer til alt. Det er det det handler om, er det ikke? Dette utdanningsopplegget vi driver med..