Gjennom bloggrevyen fant jeg i dag bloggen «overstadig bruseth» av Ole Bruseth. Han studerer medievitenskap ved UiB. Med fokus på «de nye mediene». Han bor også i samme gate som meg, så vi kan godt si at «Dekcuf» og «i1277» er inne på noe. Vi informediafolk vet virkelig ikke om hverandre.
Denne Bruseth blogget nå i alle fall en side som er så morsom at den bare må vises til herfra også: uncyclopedia.orgSe f.eks. hva uncyclopedia har å si om Norge, Bergen og ikke minst Nintendo.
Jeg skal innrømme at jeg har vært skeptisk til statlig styring av det Norske språket, og dermed urimelig frekk angående «spraakraadet» (å-er funker/et ikke i URLer). Jeg mener språket er levende og utvikler seg konstant. Selv om språket blir sterkt påvirket fra (hovedsakelig) engelsk, synes jeg ikke at det er riktig å (tvangs) fornorske alle nye ord. La oss nå kalle en deadline en deadline, og ikke en dødstrek.La oss nå si at jeg skal rapportere fra en tilstelning i vevloggen min..- Jeg troppet opp i kulturhuset, hvor en bråte råtasser som hadde tatt en seriøs rekke bukbøyinger stod klar på scenen. De hold en kvikkpreik, eller en piffprat om du vill, for oss tilskuere, før breikdansen startet på motemoloen. Etter dansen dukket en sprek spontankomiker opp, husker ikke hva han het, men han var frisk. Som en overgang til mere dans vrengte platerytteren kringlyden opp mot lovløse tilstander og kvelden endte med ville tilstander på motemoloen.Som den datafantasten jeg er, valgte jeg å holde meg hjemme foran skjermen dagen derpå..�€Ã¯Â¿Â½Det startet som normalt med en fleroppgaveskjøring av dimensjoner, jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for i hvilken ende jeg skal starte. Noen nyhetsmatinger ble lest, mens jeg hurtigmeldte med noen venner. Tekstprating er blitt en del av hverdagen nå. Mens jeg navigerte rundt på verdensveven fant jeg «fjesingens venelag» (smily’ns fanklubb), de faiter en kamp for å avluse enkelte skrivebordssettingsprogram, og søker i den sammenheng etter datasnoker med kunnskap om informasjonskapsler, prateprogram, inplugginsprogram samt tradisjonell programmering, en skikkelig nettoman med andre ord. Nettskredder’n deres hadde forresten gjort en usedvanlig god jobb, mens vevlosjien var latterlig treig.Jeg fikk helt minnesvinn og knakk sammen i go’stolen og fyrte i gang breiskjermen. Jommen godt vi har teknologi uten innskrivningsfelter.Denne teksten er selvsagt bare sprøyt, kun laget for å bruke spentsige ord fra sidene til sprakradet. Om de ikke hadde gått for fornorskinger som faite, når ord som «kjempe» og «konkurrere» finnes i samme synonymrekken, så hadde min tillit til språkrådet vært betraktelig bedre. Hva er så galt med å skrive fighte? Heller fighte enn faite? -Men helst kjempe.
Jeg hadde en sommerjobb i sommer som jeg ikke betalte skatt av (frikort), men nå har jeg fått en deltidsjobb som tvinger meg til å betale litt skatt. Jeg måtte på likningskontoret.Jeg er ikke lommekjent i Bergen, og spurte i resepsjonen på et hotell i sentrum, de pleier å vite sånt i private (les: ikke offentlige) resepsjoner, og det gjorde de. Jeg gikk til Likningskontoret. Det som møtte meg først var noen spesielle dører. De åpnet seg automatisk, ved å vri seg mot meg. Det føltes litt rart. Det neste som møtte meg var skilt. Mange skilt. Alt fra 1-8 etasje stappet ned et lite skilt. Det så ut som jeg måtte gå oppover. Jeg gikk opp trappen og så en tytt skilt. Det så ut som jeg måtte gå oppover. Jeg gikk opp enda en trapp, og så ikke noe nyt skilt. Jeg gikk ned igjen. Prøvde en dør, og vips, jeg hadde funnet likningskontoret. Gi meg en pokkers medalje.Kølappsystem, selv uten kø. Ok. Vente litt på det. Kan jo ikke ha kølappsystem uten å bruke det.Damen bak barrikaden kikket på papirene mine. «Jeg tror jeg skal betale litt skatt, så jeg må ha et nytt skattekort» sa jeg. «Det jeg lurer på er, hvor mange prosent jeg skal skrive på det nye skattekortet, jeg ha’kke planer om å få noen baksmell i år.»-«Du må ringe likningskontoret i Risør» sa damen bak barrikaden. «Du sogner ikke til mitt distrikt». «Jammen.. «-«Ok.. men kan du hjelpe meg med hvor mange prosent jeg skal betale, jeg skal klare å fikse resten selv på nettet.»-«Ja på nettet kan du gjøre alt dette selv, du har jo alle pin-kodene her (peker på 4 pin-koder på arket jeg nettopp gav henne)»Jeg begynner å bli temmelig oppgitt. Jeg sier «takk for hjelpen», og tenker med en gang at jeg sa det litt for høyt.å komme ut fra likningskontoret var lett. Trappene nedover var som lagd for aking, glatte, bratte og kjappe. Med all den farten jeg samlet på vei ned trappa fant jeg ut hvordan de rare dørene føltes i motsatt retning. Dørene åpnet seg ved å vri seg fra meg, og jeg ble løftet og kastet ut av svingdørene, ut på fortauet, ut for å komme meg på jobb. Noen må jo jobbe slik at andre kan få penger.Hvis jeg nå får noe ut av likningskontorets websider da.. Jeg håper kundebehandlingen der er bedre en i virkeligheten. Offentlige tjenester blir snart tilgjenglige på nett i større omfang, og om det tilsier at noen som sitter bak barrikader på likningskontoret får sparken, så gleder jeg meg til å peke nese til dem når de sitter på aetat å fyller ut skjemaer. I 3 eksemplarer, med stempel og fingeravtrykk i blod.
Ser på http://www.bergen.kommune.no/info/ at vi må koke vannet. Denne gangen er det UV-filteret som røyk. I fjor (da guardia-parasitten herjet) bodde jeg akurat utenfor området der vannet måtte kokes, mens nå må jeg sikkert ta vannkoker’n fatt. Pokker til mas.
Telefonsvareren på en psykiatrisk institusjon ble nylig modernisert, og samtidig ble vedtatte innsparinger i administrasjonen implementert. Alt for å betjene kundene på en mer effektiv og målrettet måte. Her er de nye velkomstmeldingene:
Hallo og velkommen til Mental Helse-hotline. Hvis du …
——–
Noen ganger sende min mor de morsomste mailer..