Jeg skal innrømme at jeg har vært skeptisk til statlig styring av det Norske språket, og dermed urimelig frekk angående "spraakraadet" (å-er funker/et ikke i URLer). Jeg mener språket er levende og utvikler seg konstant. Selv om språket blir sterkt påvirket fra (hovedsakelig) engelsk, synes jeg ikke at det er riktig å (tvangs) fornorske alle nye ord. La oss nå kalle en deadline en deadline, og ikke en dødstrek.La oss nå si at jeg skal rapportere fra en tilstelning i vevloggen min..- Jeg troppet opp i kulturhuset, hvor en bråte råtasser som hadde tatt en seriøs rekke bukbøyinger stod klar på scenen. De hold en kvikkpreik, eller en piffprat om du vill, for oss tilskuere, før breikdansen startet på motemoloen. Etter dansen dukket en sprek spontankomiker opp, husker ikke hva han het, men han var frisk. Som en overgang til mere dans vrengte platerytteren kringlyden opp mot lovløse tilstander og kvelden endte med ville tilstander på motemoloen.Som den datafantasten jeg er, valgte jeg å holde meg hjemme foran skjermen dagen derpå..�€ï¿½Det startet som normalt med en fleroppgaveskjøring av dimensjoner, jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg for i hvilken ende jeg skal starte. Noen nyhetsmatinger ble lest, mens jeg hurtigmeldte med noen venner. Tekstprating er blitt en del av hverdagen nå. Mens jeg navigerte rundt på verdensveven fant jeg "fjesingens venelag" (smily'ns fanklubb), de faiter en kamp for å avluse enkelte skrivebordssettingsprogram, og søker i den sammenheng etter datasnoker med kunnskap om informasjonskapsler, prateprogram, inplugginsprogram samt tradisjonell programmering, en skikkelig nettoman med andre ord. Nettskredder'n deres hadde forresten gjort en usedvanlig god jobb, mens vevlosjien var latterlig treig.Jeg fikk helt minnesvinn og knakk sammen i go'stolen og fyrte i gang breiskjermen. Jommen godt vi har teknologi uten innskrivningsfelter.Denne teksten er selvsagt bare sprøyt, kun laget for å bruke spentsige ord fra sidene til sprakradet. Om de ikke hadde gått for fornorskinger som faite, når ord som "kjempe" og "konkurrere" finnes i samme synonymrekken, så hadde min tillit til språkrådet vært betraktelig bedre. Hva er så galt med å skrive fighte? Heller fighte enn faite? -Men helst kjempe.
3 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Hei du! SprĴkrĴdet er min helt! Og nettadressa til http://sprĴkrĴdet.no funker iallefall heilt fint hos meg.
OK, eg meiner ikkje at du nƒ¸dvendigvis skal begynne ƒ¥ skrive eller seie dƒ¸dlinje. Men det er jo tross alt bra at nokon i vƒ¥rt ganske land kan fortelle oss at dersom du er meir komfortabel med ƒ¥ skrive med norsk stavemƒ¥te, etter norske stavereglar, sƒ¥ finst det eit alternativ. Og ikkje 23 ulike alternativ, slik at ingen lƒ¦rer seg nokon av dei. Det finst mange eksempel pƒ¥ at sprƒ¥krƒ¥det er pƒ¥ ville vegar – tilsynelatande. Men eg vil faktisk tru at det var i nƒ¦rleiken like mange protestar nƒ¥r stavemƒ¥ten pƒ¥ ord som «gear» vart fornorska til «gir». Og «juice» -> «jus». I dag gir det meining – for meg iallefall. Det samme kan eg seie om «nettside» i staden for «web page» som er eit eksempel pƒ¥ eit nylaga ord og ikkje berre fornorska skrivemƒ¥te.
Eit anna argument er at dagens unge lƒ¦rer at det finst samsvar mellom seiemƒ¥te og skrivemƒ¥te. Jus og gir uttalast omlag likt som det skrivast. I motsatt fall, om ingen av lƒ¥neorda skulle fornorskast, ville det norske sprƒ¥ket etterkvart drukne i unntak frƒ¥ «uttale omtrent likt som stavemƒ¥te»-regelen. Og for barnebarna vƒ¥re ville det vere mykje vanskeligare ƒ¥ mƒ¥tte pugge kva ord som skrivast korleis, pƒ¥ bakgrunn av om dei var importerte eller ikkje, i staden for ƒ¥ basere seg pƒ¥ uttale.
Eg kunne sagt noko meir om anglifisering av det norske sprĴket i samband med orddeling, men eg skal la vere.
27 september, 2005 klokken 13:37
[...] Sprƒ¥k er trendy som aldri fƒ¸r, og ok jeg har kanskje en svakhet for fremmedord, lƒ¥neord og tƒ¸yseord. Jeg er derimot ikke glad i sprƒ¸e fornorskinger. I denne teksten sveiper jeg innom ord som jeg mener beskriver min, og sikkert mange andre deltageres, tilvƒ¦relse i den digitale, sƒ¥kalte “iPodgenerasjonen”. Det skal fremmedord til for ƒ¥ sette oss i bƒ¥s. The metrosexual, he says, is an urban male of any sexual orientation who has a strong aesthetic sense and spends a great deal of time and money on his appearance and lifestyle. – Mark Simpson, oppfinner av termen â‚metrosexualâ‚ [...]
26 april, 2006 klokken 1:04
[...] Språk er trendy som aldri før, og ok jeg har kanskje en svakhet for fremmedord, låneord og tøyseord. Jeg er derimot ikke glad i sprøe fornorskinger. I denne teksten sveiper jeg innom ord som jeg mener beskriver min, og sikkert mange andre deltageres, tilværelse i den digitale, såkalte “iPodgenerasjonen”. Det skal fremmedord til for å sette oss i bås. The metrosexual, he says, is an urban male of any sexual orientation who has a strong aesthetic sense and spends a great deal of time and money on his appearance and lifestyle. – Mark Simpson, oppfinner av termen “metrosexual” [...]
29 september, 2006 klokken 17:19