Stavelin.com har vært nede pga en harddisk som røyk på webhotellet mitt. Hotellet hadde ikke tatt backup (som er usedvanlig dårlig) og etter noen dager fikk de ting på beina igjen, men da var siden min satt tilbake til februar. Med andre ord passer slagordet «stedet for god service» svært dårlig. Sukk.Jeg hadde selv backup fra 12mars, men det var før jeg oppgraderte til WordPress 2.0. I går ble jeg altså sittende å rette opp gamle feil, droppe alle tabeller i databasen, legge in data fra 12mars, oppdatere til WP 2.0.2 (igjen). Google cached hjalp til med å finne noen av de tapte postene, men ikke alle. En del kommentarer er tapt, noen bilder må ut på nytt, det ser ut til å ha skjedd noe rart med gåsetegn. I det hele tatt er jeg ikke spesielt happy med webhotellet mitt, og vurderer sterkt å bytte.
Måned: mars 2006
Ansatt som blogger?
UiB har ansatt en «proff» blogger for å skape interesse og innsikt i hvordan det er å være student. studblogg.uib.no er adressen.
Jeg antar det skal ligge under en noe informativ stemme om hvordan gjøre ting. Hvordan skaffe seg studenthybel (som jeg finner et snev av i første post), hvordan melde seg opp til eksamen, hvordan finne trivelige fritidsgreier osv. Dette vet jeg egentlig ikke, men det virker fornuftig. Et stilig tiltak, men det blir bedre.
«Gjennomsnittsstudenten», som beskriver bloggens hensikk slik:
Håpet er at denne bloggen skal fungere som en fargeklatt a la Blomster-Finn på disse ellers ganske teksttunge nettsidene»
Hun er ikke noen andre en Kristin, så gjennomsnittstudent blir helt galt. UiB kunne ikke fått en mer sjarmerende og hyggelig studine om de så hadde googlet alle med @student.uib.no adresse. Grattis til deg Kristin, du, den første proffe bloggeren jeg har møtt.
NM i fotofikling
Igjen dukker det opp en ord å bli glad i: fotofikling. Adobe har et eller annet sted en lang liste over hvordan det tydelig patenterte og beskyttede ordet «Photoshop» kan brukes. De ramser opp eksempler på hva som er galt og riktig. Ã… photoshoppe noe er ikke riktig, men å behandle noe med Adobe Photoshop©™ er korrekt. Et bilde er ikke photoshoppet, men behandlet med «¦Det naturlige navnet på denne konkurransen hadde kanskje vært «NM i photoshopping», men det ville neppe ha gått gjennom Adobes regelverk. Fotofikling; tenker den kom som en overraskelse ja. Godt mottatt er ordet i alle fall.Jaja, men så til arrangementet da. Jeg fikk ikke med meg at dette gikk av stabelen i det hele tatt, men du verden, NRK dekket dette. Jeg fikk ikke sett det på TV, jeg får ikke sett så alt for mye på TV. Heldigvis har vi webTV. Dessverre er ikke NRKs webTV god nok enda. Jeg skal på do en tur, men kan ikke sette på pause. Hva er det for noe da?!I dag satt jeg meg ned for å se saken i sin helhet. Men dette arrangementet kunne ikke sees lenger, fordi det hadde en tidsbegrensning for hvor lenge det kunne ligge på nett. Hva er det for noe da?! Det er jo for pokker NRK som laget hele produksjonen (som ikke så like profft ut som det vi er vant til fra statskanalen), hvorfor kan den ikke ligge ute til evig tid?Så jeg fikk ikke sett mer en de første 10-15 minuttene. I løpe av denne tiden fikk jeg ikke se noen deltagere, eller kunstverk. Saken ble heller vinklet mot «gamle» fotofiklere, som Andy Warhol, i starten. Ikke noe typisk anslag.Fordelen med det digitale mediebilde, er at ting publiseres på nett. (og der bør det bli NRK!) Så jeg har da sett resultatene fra denne konkurransen.For å være ærlig er jeg voldsomt skuffet. Vinnerbildet er så langt i fra hva jeg mener er god manipulering, og mange av bildene i finalerunden synes jeg hører hjemme på gutterommet hos nysgjerrige nybegynnere (slik som meg selv). Når det kommer til håndverk, så vill omtrent alle grafiske designere, fotografer, illustratører og en horde med hobbyister i Norge overgå det vi ser fra finalen. Ikke for å tråkke vinneren på tærne, men når dette nivået holder til seir, så synes jeg ikke at konkurransen virker særlig tungtveiende.Det er ikke bare jeg som synes NM i fotofikling framstår som en fiasko, se på debatten hos NRK her.Men at det faktisk avholdes en slik konkurranse på nasjonalt nivå (ikke bare på nett og på LANs) er flott. Ordet fotofikling er også fantastisk, endelig et nyord jeg virkelig liker.Vi vil se mer, vi vil se bedre, og vi vil se det på webTV!
Strikking fører til vold
Nå skal jeg ut på tynn is; jeg skal skrive litt om vold og videospill. På en debatt med studentersamfunnet (Spillet fanger) var det noen som spurte det klassiske spørsmålet: «Gjør videospill barn og unge voldelige?» «Vold avler vold, så det de må da det?» Torill Elvira Mortensen, Professor i medievitenskap fra Høgskolen i Volda forsker ikke på vold, men parerte spørsmålet greit, uten å egentlig svare.I Dagbladets spillblogg på fredag dukket denne saken opp: «Blir folk voldeligere av spill? Tja…« Dette er egentlig en kuriosasak som ikke tar opp temaet på noen spesielt grundig måte, det har ikke jeg planer om heller. Den grundige oppgaven skreiv jeg i Ex.phil. Det er forresten flott at dette temaet ble tatt med på Ex.phil for samfunnsvitere. Det jeg misstenker er at de gangene temaet vold og data/videospill dukker opp, så er vinklingen stort sett alltid kritisk mot spillene og spillerne. Når så du en sak om at «videospill begrenser vold i samfunnet»? Jeg har flere gang lagt merke til at folk som misslykkes med det de driver med blir sure. Overrasket? -neppe! 
Tenk dette: tante Pia strikker feil, og mumler et banneord før hun forsvinner inn på kjøkkenet. Et kjøkken er fullt av farlige redskaper. Kniver og sånt. Skumle ting. Om nå tante Pia skulle finne på å noe muffens den kvelden, kan vi da si at strikking fører til vold? Jeg har aldri lest noe i de baner.Skribenten i DBbloggen (Erik Fossum (19)) sier følgene:
Funker spill på samme måte som bilkjøring på noen? Jeg vet jeg i alle fall blir ørlite mer agressiv når jeg møter idioter i trafikken.
Hvis du ikke har sett på saken fra Fossum, så kan jeg avsløre at det er en samling med filmer av folk som blir sinte og aggressive mens de spiller.Hva om disse spillerne som angriper tastaturet og skjermen sin hadde satt seg i en bil? Har da dataspill skylden for trafikkulykker? Eller hva om disse menneskene er sinte og aggressive over snittet ofte, er det ikke da bra at de får utløsning for aggresjonen sin med Halo og CS? Det jeg skriver her faller under katharsisteorien, som er 1 av 4 teorier som dekkes av pensum i introduksjonskuret i medievitenskap på UiB. Bloggposter/artikler med film av mennesker som blir sinte når de taper i spill burde ikke ha overskriften «Blir folk voldeligere av spill? Tja…», men «Videovold gjør gatene trygge« eller «Ungdommen spiller aggresjonen av seg«. Den siste personen jeg vil møte i en mørk bakgate eller på motorveien, er en aggressiv person som ikke får utløst sin vrede på en eller annen måte. Personlig tror jeg en god runde Manhunt eller GTA (+ evaluering/samtale) kan erstatte det amerikanerne kaller «anger managment course», noe jeg forresten har hørt svært lite om her i Norge.
Mange ser mange av mange, igjen.
Kall det hva du vil. Manipulering, juks og bedrag, bortkasta tid eller kunst. Uansett har bildene der jeg har brukt teknikken med «mange av en» i et bilde blitt klikket på over snittet ofte på stavelin.comFørst lagde jeg dette bildet.
Det er det bildet jeg brukte mest tid på, jeg hadde liste med «roller» som skulle være med, og tok mange flere bilder en hva det var plass til i utsnittet.På juleferie i Danmark var det en kamerat som villig lot seg avfotografere mens han sjarmerte en Volkswagen Golf.
En eller annen gang i januar kom jeg på ideen å projektsere det første bildet på storskjermen i stort auditorium, og la nye mange av mange se på mange av mange. Jeg er ikke veldig fornøyd med dette meta-mange-av-mange-bildet, men synes at det bør publiseres for det. Det er særlig lyset jeg sliter med i dette bilde, og manglende «manus» gjør at «karakterene» ikke er like gode denne gangen.
En kamerat påpekte her om dagen: For å bli en god fotograf, vis bare fram de gode bildene du tar, og gjem resten for alltid. Godt poeng. Jeg antar mange framstår som proffe ved denne strategien. Selv synes jeg det er greit å blogge bilder som ikke er 100%. Jeg ser på det meste jeg gjør som læring, og den som gjør feil lærer. Forhåpentligvis. Ved å høre på podcasten Digital Photography Tips From The Top Floor fikk jeg høre om crazyclones.com. Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men det er flere en meg som gjør disse sprøe tingene. Det som derimot er rart er at jeg ikke hadde hørt om denne siden før i dag.