Stikkord: nrk

Spillanmeldere – kritiker eller entusiast? Eller begge?

Webscraping anser jeg som et metodisk verktøy som burde brukes mer. Ikke fordi det er den beste måten å gjøre ting på, lagt der i fra, men fordi det er enkelt, nyttig og relativt raskt. Et verktøy for scraping jeg har lekt med er scraperwiki.

Ikke bare kan du lage scrapers (skrapere?) med scraperwiki, du kan også lage views (presentasjonslag). Etter litt leking kom jeg fram til dette:

NRK P3s spillanmeldelser bruker 3 av 6 terningsider til 75% av sine anmeldelser. De har kun brukt terningkast 1 én eneste gang, og da til å feilkategorisere en film. Hva betyr det?

Betyr det at spill, som en relativt ny kulturform, trenger evangelister og entusiaster til å pushe spillets utmerkede egenskaper på oss? Anmelder de ikke de dårlige spillene? (jeg har selv spilt flere spill jeg kunne gitt terningkast 1 og 2 de siste årene, skriver ikke P3 om disse?) Har spillanmeldere noen insentiv for å vurdere «snilt»? Eller har de lave forventninger?

Tja, jeg som gjorde dette av metodisk interesse får vel innse at kvantitative mål ikke besvarer disse spørsmålene, men; det viser at terningkast ikke hverken er normalfordelt eller jevnt distribuert.

.. kanskje jeg får en jevn distribusjon hvis jeg gjør dette på popmusikk eller amerikanske filmer?

Nyhetsåret på nrk.no

Anders Brenna blogger om nyhetsdøgnet. I et prosjekt på instituttet undersøkte vi nrk.no gjennom et helt år, og sitter dermed med grafer liknende det Brenna har får et døgn, for et helt år på nrk.no.

Om du er særlig interessert i nrk, mediepolitikk eller nettbruk kan du lese hele rapporten hos medietilsynet, et kort sammendrag på uib.no, eller Hallvard Moes drøfting på voxpublica.no.

Jeg vil bare dele denne kule grafen. Det er publseringsfrekvensen fra nrk.no for 2009, basert på en index som er generert av NRKs eget system.

Bruk slideren nederst til å gjøre en mindre seleksjon. Antallet er publiserte tekster pr døgn (y-aksen), og tid gjennom året vises horisontalt (x-aksen). N=71169

Det første utslaget er en teknikalitet. nrk.no republiserte masse gamle tekster som derfor dukker opp i januar da dette skjedde. Videre ser vi rytmen i nyhetsuken. Denne gjenspeiler kanskje mer arbeidsrytmen til NRK enn nyhetsbildet, med tydelige daler i helger og ofte med fradag som ekstra produktiv. Sommerferien er overraskende jevn. Vi snakker ofte om agurk-nytt om sommeren, men det vises ikke veldig godt ved å se på frekvens. Kanskje agurk-nytt ikke finnes hos nrk? De ser i alle fall ikke ut til å slite med å fylle websiden sin om sommeren. Utslaget i juni er sametingsvalget. Hver eneste listekandidat i valget fikk sin egen url. Slikt blir det mange publiserte tekster av. Men hvor er Obama? Han fikk fredsprisen i oktober. Her ser det ut til å være prioriteringer som gjør at dette ikke slår ut. Valget i 2009 fikk mye fokus hos nrk #velg09 slår ut den 14 september, men ikke mye.

For mere data, se excell-dokumentet Moe deler på voxpublika (direktelink til dokumentet).

Sofa-prat på nett

Er nyhetene grunnlaget for småpraten der du bor også? Det er den her jeg bor. Vi studenter bor ofte i kollektiv, og i kollektivet der jeg bor er nyheter på TV, i radio og i avisen blant de viktigste kildene til den daglige småpraten og debatten rundt bordet. I dag fikk jeg delta i tele-sofaprat hos fr.martinsen. En litt annerledes sofakrok.

Tele-sofaprat i korte trekk.

Slik jeg oppfattet sesjonen fungerer det som følger: fr.martinsen bruker coveritLive som hun setter opp på bloggen sin froemartinsen.blogspot.com. I løpet av NRKs dagsnytt 18 sending på radio og tv møtes martinsen & venner og diskuterer/småprater seg igjennom temaene som går på radio/tv. Tekstlig chatting rundt live-sending. Assosiasjoner og avsporinger skjer, just som i sofaen hjemme. P2-losen kaller hun det.

Jeg kjenner ingen av de hyggelige menneskene som deltok i martinsens selskaps losing gjennom dagens nyheter. Det var litt vrient å gjør det første trykket på ”enter”, for å introduserer meg, men introduserte meg som lurker, og ble vennelig mottatt.

ilustrasjon

CC foto av Rsms / Rasmus Andersson. Selve sesjonen føles langt mer sosialt en slik det kan se ut hvis øyeblikket fotograferes. (illustrasjon)

Over og ut.

Avslutningsvis takket menneskene pent for følget og forsvant fra chat-vinduet. Jeg sitter igjen med en merkelig følelse av at jeg har truffet nye mennesker. Mennesker jeg verken har sett før, hørt stemmen til eller tatt på. Likevel vet jeg noe om hva de mener om kosherslakting, babykino og alternative energikilder for framtiden biler.
Takk til martinsen & venner for følget. Jeg tror dere har funnet den mest hverdagslige formen for nettdebatt til dags dato. Og jeg har sans for det!

Fremtidens medier

Framtidens medier ligger på nett, i flere betydninger. Først og fremst ligger Eirik Solheims foredrag på nett. Både hos nrkbeta og på vindkast.uib.no.

Nrkbeta ber om tilbakemelding om hvordan embed-koden deres fungerer, så her tester jeg den.

Fremtidens Medier UiB 2009 Del 1 . Det er 4 deler. Alle kan nåes både hos nrkbeta & uib.

For de som vil vite mer om hvordan videoen ble filmen og redigert kan lese om det her. Kurt George «tengil» Gjerde forklarer.

nrkbata ber om hjelp til å teste embed-kode, men også uib tilbyr dette. Slenger derfor med del 2 fra uib litt lenger nede.

UiB bruker object-html-elementet, som er mer vanlig. Den likner mer på det youtube tilbyr. Nrkbeta har skrevet en egen sak, som bare er en lenke til et javascript, med parametrene høyde og bredde på filmen. javascriptet skriver så avspiller-koden til websiden din. Når siden lastes. Du kan lese detaljene her. I stedet for et object-element så får vi et embed-element. Object-koden som uib tilbyr gjetter jeg på at er noe flash spytter ut automatisk, da den er over flere linjekoder og ser stygg og fæl ut.

Denne problematikken kan du lese mer om på alistapart.com
.
Når jeg trykker lagre her, så får vi se om det betyr noe i virkeligheten. Det er uansett sjeldent at jeg gjør annet med slik kode annet enn copy/paste. Men joa, noen ganger kan det være like greit å slanke ut unødvendige elementer, jeg ser for meg at enkelte av parametrene som ligger med uib (flash) sin kode, kan fjernes.

Vell. Det funket ikke. UiB sin object-kode strippes ut av wordpress. Jeg må altså finne ut hvordan jeg omgår dette…

Etter å ha forsøkt ulike kombinasjoner, så fant jeg ut av at ved å fjerne litt «white space» (mellomrom mellom noen parametre i obcjet-taggen), så fungere likevel UiBs avspiller. Men ikke ved direkte copy/paste. Så: pass på at det er ikke er mer enn et mellomrom mellom hver av prametrene/attributtene. Når dette var på plass ble object-koden ikke strippet bort.

Det vi ser over er del 2 av Eirik Solheims forelesning om fremtidens medier, fra uibs server vindkast.uib.no

Erfaringene

  • nrkabetas kode fungerte «ut av boksen», men den tar litt mere plass. Det grå området under videoen, med kontroll-knapper, ser ikke veldig bra ut. Den legger også automatisk inn to lenker under videoen, som gjør at bildeteksten min ser malplassert ut. Lenkene går dog til relevante og nyttige steder (til websiden der videoen kommer fra, og direktelink til videofilen.).
  • UiBs kode funket ikke «ut av boksen», men avspilleren ser litt bedre ut (litt viemo?).

Vox populi, vox dei

En kort tankerekke om fornorsking av IT-ordet podcast. Eller podkast?
Hvordan blogg skrives på norsk var et issue en stund, men roen falt, og jeg har fått inntrykket at det heter ”blogg” på norsk, og ”blog” på engelsk. Weblogg klinger liksom helt greit, så vi godtar den ekstra g-en. Ferdig arbeid.

Så er det podkastingen da.
Jeg ble møtt med ordet på ”offisielt norsk” på mediedagene 06, da NRK flashet litt utstyr i Grieghallen i Bergen. NRK skriver podcast med k, podkast. nrk.no/podkast/
Er det en ok fornorsking?
For å gjøre språkblandingen komplett klipper jeg litt fra wikipedia:

The editors of the New Oxford American Dictionary declared «podcasting» the 2005 word of the year, defining the term as «a digital recording of a radio broadcast or similar program, made available on the Internet for downloading to a personal audio player». The name has aroused some controversy for implying one needs an iPod to listen to podcasts. In fact, a podcast can be any sort of audio file. Some alternate names have been proposed such as the more neutral «netcasting» and «blogcasting».

http://en.wikipedia.org/wiki/Podcast

Den norske artikkelen starter slik:

Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
http://no.wikipedia.org/wiki/Podkasting

Søk i språkrådets sider gir ingen treff, på verken ”podkast”, eller ”podcast”.
Er det like vell en ok fornorsking? – tja.

Hvordan bli et ord da oversatt? Jeg kjøper logikken med ipod og kringkasting (og ikke broadcasting), men hvordan? –Jeg velger å se på hvem som tar slik teknologi i bruk tidlig.

Ny teknologi tas ofte i bruk av teknofile mennesker som liker å leke med slikt, på hobbybasis. Vi kjenner amatørers bidrag til utviklingen av radioen. Men gutter som leker på datarommet velger jeg å se bort fra. Se tredje gruppe.

Kunstnere liker også å teste ny teknologi, ofte for å finne deres begrensninger og muligheter for nye prosjekt. Kommer du på noen kunstnere som har laget noen ord?

En tredje innlysende gruppe er firmaer som jobber med ny teknologi mot et kommersielt marked. Vi nerder har en smårar forkjærlighet for fremmedord, låneord, trestavelsesforkortelser og pinelig korrekte beskrivelser. Det va’kke oss?
If anybody knows to kill a good story with facts..

Så i hvilken grad har de store aktørene muligheten til å ”ta” et ord som podcast? Når aktører store som NRK benytter en fornorsket variant, gir de i samme omgang dette ordet til folket? Og i så fall, gjorde NRK dette? Kuppet NRK podcasten, og gjorde den om til en podkast?

Overskriften oversettes som kjent med ”folkets stemme er guds stemme”. Er det kanskje ikke folket som er gud, men NRK? Medieguden nrk :)