Jeg sier ikke at norsk er et fattig språk, men uten aktivt videlikehold og et optimistisk program for integrering, assimilering og tyveri utenifra er vi kjørt. I tekniske fag er vi særlig presset, ikke det at andre fagfelt ikke får nye ord og begrep (tidvis har jeg inntrykk av at det er nettopp dette som er meningen med livet for en del humanister – å finne opp nye rare ord, altså), men teknologi-fag er ekstremt anglofisert (i den grad det er et ord) kombinert med en nær fetisjistisk elsk på akronymer, TBFer og dess like og et utviklingstempo som er intet mindre enn overveldende.
Så, når jeg så googler et glimrende norsk (dog nynorsk – men vi Nordmenn bør anse alle varianter av skandinavisk som vårt – fordi vi fortjener det. Og må ha det, bare må ha det. Helt på alvor.) ord og får beskjed om:
Søket på – bokstavkjenslevarleik – fant ikke samsvar med noen dokumenter.
Forslag:
Sjekk at alle ordene er stavet rett.
Prøv andre søkeord.
Prøv mer generelle søkeord.
.. så fikk jeg behov for her ved å fore google med dette ordet: bokstavkjenslevarleik – det (ny)norske ordet for case sensitivity. Egenskapen ved et datasystem – om det skiller ved store og små bokstaver. Om det anser «Ola» og «ola» som like, eller ikke.
I håp om at google bryr seg om markup (kanskje vi skal låne Svenskenes Märkspråk her? Danskene bruker også «markup language» – som oss – og da er det vell bedre å brukes svenskenes, på tross av at dette ikke føles helt rett?): her er en definisjonsliste:
- bokstavkjenslevarleik
- egenskapen å skille mellom ord med samme bokstavsammensetning – ved bruk av store eller små bokstaver
Så der google – neste gang jeg eller noen andre googler bokstavkjenslevarleik håper jeg at du vet. Om noen år er bokstavkjenslevarleik gangbar mynt i wordfeud.
PS: bokstavkjenslevarleik er et ord jeg lærte på et kurs i humanistisk informatikk for en del år tilbake – om ikke annet lærte jeg et nytt ord.
