Her google, et nytt ord: bokstavkjenslevarleik

Jeg sier ikke at norsk er et fattig språk, men uten aktivt videlikehold og et optimistisk program for integrering, assimilering og tyveri utenifra er vi kjørt. I tekniske fag er vi særlig presset, ikke det at andre fagfelt ikke får nye ord og begrep (tidvis har jeg inntrykk av at det er nettopp dette som er meningen med livet for en del humanister – å finne opp nye rare ord, altså), men teknologi-fag er ekstremt anglofisert (i den grad det er et ord) kombinert med en nær fetisjistisk elsk på akronymer, TBFer og dess like og et utviklingstempo som er intet mindre enn overveldende.

Så, når jeg så googler et glimrende norsk (dog nynorsk – men vi Nordmenn bør anse alle varianter av skandinavisk som vårt – fordi vi fortjener det. Og må ha det, bare må ha det. Helt på alvor.) ord og får beskjed om:

Søket på – bokstavkjenslevarleik – fant ikke samsvar med noen dokumenter.

Forslag:

Sjekk at alle ordene er stavet rett.
Prøv andre søkeord.
Prøv mer generelle søkeord.

.. så fikk jeg behov for her ved å fore google med dette ordet: bokstavkjenslevarleik – det (ny)norske ordet for case sensitivity. Egenskapen ved et datasystem – om det skiller ved store og små bokstaver. Om det anser «Ola» og «ola» som like, eller ikke.

I håp om at google bryr seg om markup (kanskje vi skal låne Svenskenes Märkspråk her? Danskene bruker også «markup language» – som oss – og da er det vell bedre å brukes svenskenes, på tross av at dette ikke føles helt rett?): her er en definisjonsliste:

bokstavkjenslevarleik
egenskapen å skille mellom ord med samme bokstavsammensetning – ved bruk av store eller små bokstaver

Så der google – neste gang jeg eller noen andre googler bokstavkjenslevarleik håper jeg at du vet. Om noen år er bokstavkjenslevarleik gangbar mynt i wordfeud.

PS: bokstavkjenslevarleik er et ord jeg lærte på et kurs i humanistisk informatikk for en del år tilbake – om ikke annet lærte jeg et nytt ord.

Google translate vs ordnett.no (1-0)

I mange år har jeg vært en flittig bruker av ordnett.no. Blå ordbøker gjennom et søkefelt, og med muligheten til å søke i mange ordbøker samtidig er virkelig en god ting.

Det jeg bruker ordnett mest til å oversettelse og stavekontroll. Norwengelsk er en stygg sykdom, men den kan bekjempes. Synonymordbok og stavekontroll er den reseptfrie medisinen, og her er ikke lenger ordnett sjefen.

Stavekontrollen i tekstbehandlingsprogrammer er egentlig grei nok. Den erstatter ikke ørekontrollen, utskrifter på papir og ekstern kritikk, men gjør nok mer godt enn skade.

Google translate gjetter hvilket språk jeg skriver på, oversetter etter beste evne og gir alternative oversettelser. Ganske stilig, veldig nyttig.

Google translate gjetter hvilket språk jeg skriver på, oversetter etter beste evne og gir alternative oversettelser. Ganske stilig, veldig nyttig..

Synonymordbok innebygd i de fleste tekstbehandlingsprogramvarepakker*, uten at de er så gode som f.eks. ordnett. Det er også her google translate har kommet til kort, hittil. Ved å knaste inne et norsk ord i google translate nå, ikke bare gjetter tjenesten seg fram til at ordet er norsk (nesten hver gang), men oversetter mens du knaster og gir et preferert svar med (dette er nytt) alternative oversettelser.

Jeg har lenge vært ganske sikker på at jeg kom til å lures til å bli kunde av Kunnskapsforlaget vannvittige abonnementer (500kr + i året for å leie tilgang til en bok?!), men nå ser jeg en lysere framtid i møte. Dessverre uten de små blå, men fortsatt ikke uten godt mot. Googles idé om statistisk oversettelse ser ut til å stikke av med et midlertidig siste stikk.

*det ordet er muligens feil, men det ble så langt at jeg valgte å la det stå. Jeg misunner nesten tyskerne deres imponerende ordlengder.

HTML5 begynner nå

html5rocks.com er en webside som enkelt viser deg hva vi kan forvente av HTML5, og hva vi kan begynne med øyeblikkelig. For øyeblikket tror jeg denne siden gir den beste introduksjonen til HTML5, særlig vil jeg gi denne presentasjonen en varm anbefaling.

html5 er lik html + css + js api

html5 ~= html + css + js api, slik forklarer Google standarden.

html5rocks.com er laget av Google, men da html5 er en standard under w3c er dette noe vi kan forvente at alle nettlesere støtter innen rimelig tid, mange gjør det allerede.

Webben kommer til å få et realt løft de neste årene, og jeg gleder meg til å se hva som skjer nå utviklerne får smake på dette. Og ja, jeg gleder meg til å få jobbe med dette i et prosjekt i nær framtid.