Jeg hadde en sommerjobb i sommer som jeg ikke betalte skatt av (frikort), men nå har jeg fått en deltidsjobb som tvinger meg til å betale litt skatt. Jeg måtte på likningskontoret.Jeg er ikke lommekjent i Bergen, og spurte i resepsjonen på et hotell i sentrum, de pleier å vite sånt i private (les: ikke offentlige) resepsjoner, og det gjorde de. Jeg gikk til Likningskontoret. Det som møtte meg først var noen spesielle dører. De åpnet seg automatisk, ved å vri seg mot meg. Det føltes litt rart. Det neste som møtte meg var skilt. Mange skilt. Alt fra 1-8 etasje stappet ned et lite skilt. Det så ut som jeg måtte gå oppover. Jeg gikk opp trappen og så en tytt skilt. Det så ut som jeg måtte gå oppover. Jeg gikk opp enda en trapp, og så ikke noe nyt skilt. Jeg gikk ned igjen. Prøvde en dør, og vips, jeg hadde funnet likningskontoret. Gi meg en pokkers medalje.Kølappsystem, selv uten kø. Ok. Vente litt på det. Kan jo ikke ha kølappsystem uten å bruke det.Damen bak barrikaden kikket på papirene mine. «Jeg tror jeg skal betale litt skatt, så jeg må ha et nytt skattekort» sa jeg. «Det jeg lurer på er, hvor mange prosent jeg skal skrive på det nye skattekortet, jeg haâkke planer om å få noen baksmell i år.»-«Du må ringe likningskontoret i Risør» sa damen bak barrikaden. «Du sogner ikke til mitt distrikt». «Jammen.. «-«Ok.. men kan du hjelpe meg med hvor mange prosent jeg skal betale, jeg skal klare å fikse resten selv på nettet.»-«Ja på nettet kan du gjøre alt dette selv, du har jo alle pin-kodene her (peker på 4 pin-koder på arket jeg nettopp gav henne)»Jeg begynner å bli temmelig oppgitt. Jeg sier «takk for hjelpen», og tenker med en gang at jeg sa det litt for høyt.å komme ut fra likningskontoret var lett. Trappene nedover var som lagd for aking, glatte, bratte og kjappe. Med all den farten jeg samlet på vei ned trappa fant jeg ut hvordan de rare dørene føltes i motsatt retning. Dørene åpnet seg ved å vri seg fra meg, og jeg ble løftet og kastet ut av svingdørene, ut på fortauet, ut for å komme meg på jobb. Noen må jo jobbe slik at andre kan få penger.Hvis jeg nå får noe ut av likningskontorets websider da.. Jeg håper kundebehandlingen der er bedre en i virkeligheten. Offentlige tjenester blir snart tilgjenglige på nett i større omfang, og om det tilsier at noen som sitter bak barrikader på likningskontoret får sparken, så gleder jeg meg til å peke nese til dem når de sitter på aetat å fyller ut skjemaer. I 3 eksemplarer, med stempel og fingeravtrykk i blod.
En lenkerekke videre
Jeg oppdaget i dag konseptet bloggrevyen via ag.vided.org.På bloggrevyen fant denne posten under kategorien foto.Bloggeren henviser til akam sin artikkel om denne syke linsen.Den tar bilder som ikke er skarpe, og dermed mindre «perfekte» en hva man normalt får ved «kun å trykke på knappen» på et normalt moderne kamera. Jeg kan ikke si at jeg er annet en nysgjerrig. Hadde vært gøy om noen i nærmeste krets hadde kjøpt en slik en, for jeg tror ikke jeg kommer til å bruke $100/$150 på en slik linse. Ikke med det første i alle fall..
Drøy TV.
På fredag filmet jeg for bstv igjen. Vi lagde en reportasje om alternative «bli-kjent-samtaler», hvor de vanlige «navn», «hjemsted», «studie» ble byttet ut med spørsmål som vi regnet med kun snakkes om mellom mennesker som kjenner hverandre svært godt. Type: «hvor mange har du hatt sex med?» Andre spørsmål var direkte stygge og potensielt fornærmende, av typen «hva er den mest spennende kjønnsykdommen du har hatt?». âFolk svarer på mye mer an hva jeg hadde trodd. Og verst av alt: det går på TV i kveld kl 23:15 på TVN i Hordaland.
Utstyr på plass!
Jepp, jeg kjøpte fotoutstyr i Tyskland: Nikon D70s!Jeg håper på å ta masse tøffe bilder framover :) og har blitt inspirert til å legge ut noen eldre bilder jeg har tatt digitalt. De kan finnes her.
Koke vannet, igjen!
Ser på http://www.bergen.kommune.no/info/ at vi må koke vannet. Denne gangen er det UV-filteret som røyk. I fjor (da guardia-parasitten herjet) bodde jeg akurat utenfor området der vannet måtte kokes, mens nå må jeg sikkert ta vannkoker’n fatt. Pokker til mas.