Spillanmeldere – kritiker eller entusiast? Eller begge?

Webscraping anser jeg som et metodisk verktøy som burde brukes mer. Ikke fordi det er den beste måten å gjøre ting på, lagt der i fra, men fordi det er enkelt, nyttig og relativt raskt. Et verktøy for scraping jeg har lekt med er scraperwiki.

Ikke bare kan du lage scrapers (skrapere?) med scraperwiki, du kan også lage views (presentasjonslag). Etter litt leking kom jeg fram til dette:

NRK P3s spillanmeldelser bruker 3 av 6 terningsider til 75% av sine anmeldelser. De har kun brukt terningkast 1 én eneste gang, og da til å feilkategorisere en film. Hva betyr det?

Betyr det at spill, som en relativt ny kulturform, trenger evangelister og entusiaster til å pushe spillets utmerkede egenskaper på oss? Anmelder de ikke de dårlige spillene? (jeg har selv spilt flere spill jeg kunne gitt terningkast 1 og 2 de siste årene, skriver ikke P3 om disse?) Har spillanmeldere noen insentiv for å vurdere «snilt»? Eller har de lave forventninger?

Tja, jeg som gjorde dette av metodisk interesse får vel innse at kvantitative mål ikke besvarer disse spørsmålene, men; det viser at terningkast ikke hverken er normalfordelt eller jevnt distribuert.

.. kanskje jeg får en jevn distribusjon hvis jeg gjør dette på popmusikk eller amerikanske filmer?

Kvalitativ analyse – hvilket verktøy?

Uansett hvilke forskningsmetoder du måtte foretrekke, så er det mange metoder innen samfunnsfagene som før eller siden er innom ideen om intervjuer. Det er rett og slett ikke så dumt å prate med folk. Intervjuer i forskningssammenheng tas typisk opp på bånd (eller mp3 som det heter i dag). Videre transkriberes dette om til tekst, noe som er en langsom og overraskende kjedelig affære. Resultatet er tekst, som så skal analyseres.
Også hvordan og hva en analyse av intervjuer er, kan diskuteres og strides om. Jeg skal ikke gjøre det nå, men stille meg et spørsmål jeg har stille meg selv før:

Finnes det ikke noen enkle verktøy for å annotere spørsmål og svar i transkriberte intervjuer for enkel sammenlikning av resultater?

Da jeg skreiv masteroppgave brukte jeg fargestifter, saks og papir. Det fungerte bra en stund, men etter en del intervjuer begynner det å bli mye papirstrimler over alt, og en lett vind kan lage kaos i harmonien fortere en du kan si «kvalitativ analyse».

Low-tech analyse

Lo-tech analyse

Konvolutt-analyse

Fargestifter, saks og post-its funker, men skalerer dårlig.


Et alternativ er nvivo, jeg vet folk gjør det. Men; nvivo funker bare på Windows og koster flesk. Blir jeg fortalt. Så hva gjør man da? Lager et verktøy selv? Klippe/lime inn i Excel eller en database?

Vell, Joakim Karlsen tipset om et alternativ: TAMS Analyzer. At det er noe overveldende og forvirrende ved første øyekast kan jeg godt si meg enig i, men ved en litt nærmere titt kan det se om som TAMS Analyzer er just det jeg (vi?) er på jakt etter?

Det finnes et par videoer på youtube som gir en introduksjon:

Det finnes også en blog.

Ok, jeg gjør et forsøk.

PS: hvordan gjør du denne jobben? Hva gjør du etter at intervjuene har blitt til tekst?

Skattelister slik du aldri har sett dem før

Hvordan skattelistene i Norge har blitt brukt har rettvis blir kritisert. Det betyr ikke at offentlige skattelister er noen dårlig idé, det betyr bare at de ideene som ble tatt i bruk i liten grad fulgte intensjonene om et åpent samfunn. Even Westvang i Bengler har en helt annen idé, og viser oss noe du neppe har sett før på denne måten: ved å se sjekkeskattelistene mellom to år viser prosjektet hvordan folk flytter rundt i Norge. Det må da sies å både værer vakrere og nyttigere enn å vite hvilken kjendis som har høyest inntekt?

Kompromissløs prinsippfasthet rundt øyeblikkelig respons

.. er langt mer underholdende og fascinerende enn overskriften kan tyde på. Og ikke nødvendigvis skadelig.

Min tro på prinsippfasthet dalte etter å lese Ibsens Brand, med hans harde «intet eller alt«-tilnærming til moral. Ikke like alvorlig, men i ettertiden en snerten parodi/kritikk på byråkratiets firkantethet (aka prinsippfasthet?) er fogdens «Jeg gjør bestandig og min pligt, men altid indom mit Distrikt«. Jeg er med andre ord skeptisk til fundamentalister. Alt har to sider, minst.

Men så var det Bret Victor da. Bret har valgt et helt annet prinsipp, og blir neppe omtalt som fundamentalist. Han er likevel stålsatt i sin misjon; skapere av digitale medier må ha øyeblikkelig respons på det de jobber med. Både programmering, animasjon og ingeniørkunst går under lupen og eksemplifiseres med konkrete prototyper for produksjon i et digitalt miljø. I en video på en snau time forklarer han (til framtidige dataingeniører kan det høres ut som) hvorfor og hvordan hans, og andres, prinsippdrevne prosjekter kan eller har endret verden.

Bret Victor – Inventing on Principle from CUSEC on Vimeo.

Jeg er fascinert!

Her google, et nytt ord: bokstavkjenslevarleik

Jeg sier ikke at norsk er et fattig språk, men uten aktivt videlikehold og et optimistisk program for integrering, assimilering og tyveri utenifra er vi kjørt. I tekniske fag er vi særlig presset, ikke det at andre fagfelt ikke får nye ord og begrep (tidvis har jeg inntrykk av at det er nettopp dette som er meningen med livet for en del humanister – å finne opp nye rare ord, altså), men teknologi-fag er ekstremt anglofisert (i den grad det er et ord) kombinert med en nær fetisjistisk elsk på akronymer, TBFer og dess like og et utviklingstempo som er intet mindre enn overveldende.

Så, når jeg så googler et glimrende norsk (dog nynorsk – men vi Nordmenn bør anse alle varianter av skandinavisk som vårt – fordi vi fortjener det. Og må ha det, bare må ha det. Helt på alvor.) ord og får beskjed om:

Søket på – bokstavkjenslevarleik – fant ikke samsvar med noen dokumenter.

Forslag:

Sjekk at alle ordene er stavet rett.
Prøv andre søkeord.
Prøv mer generelle søkeord.

.. så fikk jeg behov for her ved å fore google med dette ordet: bokstavkjenslevarleik – det (ny)norske ordet for case sensitivity. Egenskapen ved et datasystem – om det skiller ved store og små bokstaver. Om det anser «Ola» og «ola» som like, eller ikke.

I håp om at google bryr seg om markup (kanskje vi skal låne Svenskenes Märkspråk her? Danskene bruker også «markup language» – som oss – og da er det vell bedre å brukes svenskenes, på tross av at dette ikke føles helt rett?): her er en definisjonsliste:

bokstavkjenslevarleik
egenskapen å skille mellom ord med samme bokstavsammensetning – ved bruk av store eller små bokstaver

Så der google – neste gang jeg eller noen andre googler bokstavkjenslevarleik håper jeg at du vet. Om noen år er bokstavkjenslevarleik gangbar mynt i wordfeud.

PS: bokstavkjenslevarleik er et ord jeg lærte på et kurs i humanistisk informatikk for en del år tilbake – om ikke annet lærte jeg et nytt ord.