Spot this

For en liten tid tilbake twittret “alle” om spotify. Via heldige kontakter har jeg hat spotify en liten måned, og har denne siste måneden både mye pent, og noen innvendinger til konseptet.

Norske twittrer buzzer som spotify forrige uke.

Nytt konsept, ny økonomisk modell?

Spotyfys kontorer i Stockholm

Spotifys kontorer i Stockholm, hvor de tydeligvis gjøre fine avtaler med den ellers så vriene og vrange musikkbransjen. Slett ikke langt fra motpolen i pratbuktas hjemhavn.

Spotify er et musikkavspillingsprogram ala iTunes eller winamp, forskjellen er at all musikken ikke er på din datamaskin, men i “skyen”. Musikken streames. Det er altså ikke din musikk du spiller, men all musikken som firmaet spotify har tilgang på. Dette innebærer de største distribusjonsselskapene.

Du kan høre musikk gratis og lovlig med spotify. Dette skal på sikt innebære noe reklame (lydbasert) for lytterene. Så langt er dette ikke et issue, jeg har ikke har en eneste reklame så langt. Når dette er på plass, vil vi kunne betale (pr dag eller måned) får å ikke høre reklamen. Slik representerer spotify et nytt konsept og alternativ for borgere som vil høre digital musikk uten å ta på seg ”piratbuksene”.

Økonomien her faller omtrent slik. Du betaler for bruk, per bruk, via betaltjenesten, eller ved å høre litt reklame. Dette er en modell som ikke har vært prøvd ut på musikk i stor skala, så vidt jeg kan komme på. Firmaet spotify kan (formodlig) holde balansen mellom musikkselskapenes regninger, og reklame/betaltjenesten i vater. I så fall ser vi for første gang et konsept som platebransjen stiller seg bak, som virkelig plasserer seg i feltet ”nye medier”. Jeg kan ikke gjøre annet enn å gratulere…

Spotifyklienten

Spotify er ikke så ulikt alle andre musikkavspillere.

Så til selve programmet.

Spotify klienten logger seg opp mot en konto i skyen

Spotify-klienten logger seg opp mot en konto i skyen.

Spotify (for mac) virker som et solid stykke arbeid, som ikke er helt ferdig enda. Streamingen fungerer helt ypperlig. Aldri hakking, loading/buffring er et konsept som virker helt usynlig. Langt bedre enn alt annet jeg har prøvd.

Spillelister fungerer bra, og søk er helt middels (pass på stavingen). Deling av musikk har jeg ikke testet (vil du teste med meg?), men av metodene går på å sende en URL som går til open.spotify.com/bruker/spillelsite/…

Det mangler en del ting. Norsk musikk for eksempel. Dette kommer visstnok etter som spotify brer seg, lar jeg meg fortelle. Ok. Det er også noe tynt med særere typer musikk, og kanskje verre: litt vanskelig å finne musikk. Det er for eksempel ingen ”folk som liker sånn musikk som deg liker også..” funksjon. Heller ei noen måte å knyttes opp mot venner (ala last.fm) eller matematisk likhet (list ut sanger som er matematisk like som det du hører nå), slik som… var det pandora eller musicbox som hadde det slik? Tja uansett, litt knot å finne musikk.

Jeg savner også muligheten til å scrobble til last.fm, noe som hadde økt gleden betraktelig for mitt vedkommende.

Kan du leve med å ”leie” eller kun lytte, uten å eie musikk? Er du ”alltid” i nærheten av et ok bredbånd?

–Da bør du ta en titt på spotify.com og oppdage at skyen har mye å by på.

Enrich The Digital Itch

Nick Cernis i produktivitetsbloggen putthingsoff.com foreslår å kutte ut bruken av syndikering for oppfølging av materiale på nett, han vil heller bruke e-post. Se posten ”Ditch The Digital Itch: Drop Feed Readers Today”.

Hele putthingsoff.com handler om å gjøre ting som teknologi har forsøkt å gjøre mer effektivt og trivelig litt mindre teknisk og mer handterlig for folk flest. Men å nedjustere rss til epost er virkelig å gå forlangt. Jeg er ingen rss-junike, selv om jeg har vært, men å gå for epost i stede kan ikke kalles noe annet enn en gedigen missforståelse.

Jeg skal prøve å gjøre dette kort, og sette opp argumentene hans, mot mine:

  • Å skaffe seg oversikt over sin sfære pleide å være lett, men nå er ”vår sfære” så stor, da verden blir stadig mindre.
  • Selv om vi har et utømmelig hav av informasjon vi kan drikke av, så betyr ikke det at vi drikke som nordmenn på fest med fri bar.
  • ”Feed readers are attention-seekers, time-hoggers, virtually benefit-free, hard to promote or evangelise, and almost impossible to scale and keep up with as our subscriptions and interests grow”
  • ”What goes up, must come down”. Du blir hva du spiser, putter du for mye bakepulver i bollene, får du store vonde boller. Men det er urimelig å skylle på bakepulveret.
    1. Hvorfor er mail er bedre enn rss på oppdateringer online: (3 argumenter fra tredjeparts kommentarer)

    2. “Cheers Nick. I knew about RSS and feed readers, but I’ve never really understood the advantages. What do they do better than email updates?”
    3. “I thought you said we should all have ‘one inbox to rule them all?’ I do subscribe by email, though. Honest!”
    4. “Yeah, I had a Google Reader account but I stopped checking it after a while. I dread to think how many new posts are waiting for me…”
    1. Hvorfor er RSS bedre enn mail på oppdateringer online:

    2. Mindre påtrengene. Kategorisert sammen med underholdning, ikke i samme boksen som epost, som ofte er jobb/skole/familie-orientert. RSS er ofte klippet slik at vi bare trenger å lese litt for å se om elementet trenger mer av vår tid. Altså tidsbesparende å så hensyn. Her kunne jeg ha dratt det ut..
    3. ”One Inbox to Rule Them All”, ehy? – vell, om du vil, så kan du. Men er det virkelig slik DU vil ha all din digitale informasjon? –Ikke for min del i alle fall. Jeg lker også valgfriheten.
    4. Du får for mange nye elementer i din rss-leser: kvitt deg med noen. Du abonnerer vell ikke på 300 papiraviser? Det burde vell være en pekepinn. Du klarer nok noen flere blogger og nettmagasiner enn papiraviser, men likevell. PS: hold deg unna for tekstintensive rss-strømmer, som vg, dagbladet, bt, slashdot, digg.com, popurls.com osv.
  • ”news readers make the experience of reading updates worse.”
  • Uten noen videre forklaring på denne, kan jeg ikke si annet enn at jeg er uenig.
  • ”Whenever something that should be fun–like reading or sex–becomes some kind of dull duty, it’s usually a sign that you need to change something.”
  • Igjen: kutt ned på kvantitet, prioriter kvalitet.
  • ”The solution is simple: offer email updates only, and let feed reader users subscribe with the buttons in their browser’s address bar.”
  • Vell, det er en løsning på et ikke-eksisterende problem. Det eneste det fordrer er at du bygger en epost-løsning som likner på din rss. Ikke kult i mitt hode.
  • Hvorfor epost opdateringer er bedre:

    • 1. It scales naturally
    • – Tøv. Du vill ikke ha 97 nye meldinger i din rss-leser, ergo du vill ikke ha det i din epostinbox heller.
    • 2. It builds a healthier community
    • – dette er jo usikker på om det er hold i. Det er mulig epost-lesende brukere er mer trofaste, men jeg er usikker. Selv er jeg ikke slik.
  • ”The sad thing is this: news readers breed disinterest. After a short time, you don’t care very much about the actual content of the sites you’re subscribed to.”

Denne lar jeg med vilje være å svre på, men vil peke ut at Nick Cernis forsøk på å iverksette sin idé på putthingsoff.com resulterte i så mange spørsmål etter det forsvunne RSS-ikonet, at han måtte pen sette det tilbake i nettleserens URL-felt.

Illustarsjonen til Nick Cernis artikkel

Dette er illustrasjonen fra Nick Cernis artikkel. Legg merke til setp 3, der mye av kritikken er samlet.

Det trenger ikke være så komplisert.

Det trenger ikke være så koblisert. Her ser du et eksempel på en minimalistisk bruk av rss, kun nok til å holde seg oppdatert på noen få nære ting, men er på ingen måte av en slik karakter at det går ut over produktiviteten. Selv når denne blir 3 ganger så stor, så er det kun snakk om minutter for å holde seg oppdatert.

Mer gjerne aktører kan vi følge på twitter eller facebook, de fleste ihuga digitale aktører finner du slike steder.

Jeg synes jeg fortsatt har mange argumenter i forsvar for RSS’n, men lar de ligge for denne gang. Dette burde være nok for denne gang.

Kan vi med det konkludere i at epost ikke kan erstatte RSS?

Rocky på BAF

Bergen animasjon festival er i full gang, og i går kveld gikk Martin Kellermans Rocky TV-serien på Kino.

Serien består så langt av 13 episoder på ca 2 minutter hver. Dette skal etter sigende både vises på STV og NRK denne høsten. På nrkbeta kan du se en forsmak på den norske versjonen. (se også nederst i denne posten)

Dubbing

BAF viste Rocky på svensk. I Norge blir blir den dubbet. Dette er en av de få tingene nrkbeta har fått kommentarer på. Selv er jeg enig i at det svenske språket gir denne serien noe som forsvinner i dubben, men kan lett forstå at NRK likevell dubber. Killermans gate-språk er sterkt som piri-piri, og lar ikke frekk slang og ny-ord sensureres fordi det ikke treffer et allment publikum. NRKs versjon (etter det lille som finnes på nett) vil nok være mindre krevende, for jeg var ikke HELT sikker på alle ord og vendinger som kom ut av dyra fra Stockholms undergrunn.

Men for all del, hadde dette vært noe å stemme over, så hadde jeg gått for svensk.

Det store spørsmålet er ikke på hvilket språk Rocky vises, men hvor i sendeflaten NRK har tro på at dette passer inn?

Animasjon

Animasjonen er gjort av A-film, som også gjordet Terkel i Knipe. Det er ikke umulig å se en hvis likhet i visuell stil, selv om Rocky er noe mer rufsete i kantene. Selv synes jeg det visuelle er helt ok, selv om det kan argumenteres for at det ser litt «glatt» ut til å være Rocky vi kjenner fra serierutene.

Alt i alt: Rocky rocker også i bevegelige bilder, og det er bare å håpe at det kommer mer mer mer, og kanskje helst også en helaftens?

PS: slenger med videoene av de to første episodene på norsk, som ligger ute på nrk p3tv & nrkbeta.

Episode 1:

Episode 2:

Har du en liten kryptolog i deg?

Eller er du bare en grevling i hebraisk? Jeg har en uløst gåte:

The ring

Etter min bestefar arvet jeg en ring, med en slags inskripsjon. Jeg antar ringen er kjøpt i Israel, da min religiøse bestefar var her på ferie for mange år siden. Han gikk alltid med denne ringen, og det irriterer meg at jeg aldri fikk spurt hva som står på den. Min gjetting blir helt ukvalifisert, men skriftspråket kan lett bli hebraisk (..eller arabisk).

Jeg kan innlysende nok ikke gå med ringen, i alle fall ikke uten å vite hva som står på den. For alt jeg vet kan det stå “drep alle” så godt som “gud er god” eller “One ring to rule them all, one ring to find them, one ring to bring them all, and in the darkness bind them”.

Hvem vet. Vet du?

PS: posta denne på underskog i dag, håper å kunne poste noen svar også her, hvis noen vet noe. Jeg lever i håpet.
Til slutt: hvis du «er grevling» i noe, da er du rimelig flink på området. Gammel intern greie..

Ting her

Hvis du har utviklet et oppgavehandteringssystem, og så velger å kalle det «things»: så kan screencasten bli litt ufrivillig(?) morsom. På en litt söt måte. Things er jo nødvendigvis ment en referanse til programmet, men i holdet mitt er den amerikanske «I was like, kinda, you know»-engelsken noe vag, og da kan «things» plutselig være hva som helst.

«so lets look at things»

«The main interface for things, consists of..»

Med et produktnavn som dette er det virkelig mulig å framstå som framadstormende og tilbakestående på samme tid.

PS: om du skulle være i humør til enda litt mer festlig språkbruk, få med deg «Television, Drug of the Free» av Disposable Heroes of Hipocrisy:

[…]
Back again, «new and improved»
we return to our irregularly programmed schedule
hidden cleverly between heavy breasted
beer and car commmercials
CNNESPNABCTNT but mostly B.S.
where oxymoronic language like
«virtually spotless» «fresh frozen»
light yet filling» and
«military intelligence» have become standard
T.V. is the place where phrases are redefined
like «recession» to «necessary downturn»
«crude oil» on a beach to «mousse»
«civilian death» to «collateral damages»
and being killed by your own army
is now called «friendly fire»
T.V. is the place where the pursuit of
happiness has become the pursuit of trivia
where toothpaste and cars
have become sex objects
where imagination is sucked out of children
by a cathode ray nipple
T.V. is the only wet nurse
that would create a cripple
[…]